Alt fra motorsager, via biler, busser og lastebiler, til cruisebåter skal over på strøm, og vi skal bygge ny industri og nye arbeidsplasser basert på fornybar energi. Da trenger vi mer energi og mer effekt, når f.eks. kjøretøy skal lades raskt, eller når en ny batterifabrikk eller et nytt elektrolyseanlegg for hydrogen skal ha strøm. Dette setter energisystemet vårt på prøve, både nasjonalt og regionalt.
Allerede nå ser vi at det er knapphet på kraft i visse perioder i flere regioner. Typisk er dette store byer som vokser, samtidig som stadig flere elbiler og elvarebiler skal lades. Lading vil øke hvert år fremover når tyngre kjøretøy som busser, lastebiler og anleggsmaskiner elektrifiseres, og skal lades på kort tid. I andre områder av Norge kan stor pågang av industrietableringer eller elektrifisering av eksisterende industri være en sentral driver for forbruksveksten, ofte i kombinasjon med befolkningsvekst.
Samtidig ønsker vi ikke å bygge mer kraftledninger og fornybar energi enn nødvendig, fordi det er dyrt, plasskrevende og ofte konfliktfylt. Derfor må vi bruke strømmen smartere og mer fleksibelt, samt utnytte andre energiressurser mer systematisk.
Hvordan kan vi avlaste strømnettet?
Disse utfordringene er bakgrunnen for prosjekt Systemsmart energibruk, som er blitt til i dialog med Statnett. I dette prosjektet skal vi se på hvilke løsninger vi har, og hvordan de kan spille sammen for å løse utfordringene. Hvordan kan energistrømmer som fjernvarme, spillvarme, og sesonglagret varme og kulde bidra til å avlaste strømnettet? Hvordan kan vi styre forbruket til folk flest, næringsliv og industri, slik at vi frigjør kraft gjennom fleksibelt forbruk? Hvilke energieffektiviseringsløsninger kan bidra effektivt? Målet er å få alle løsninger på bordet, og se dem i sammenheng, slik at de effektivt kan tas i bruk.
Tre eksempler på interessante prosjekter i denne sammenheng er NorFlex i Agder, Smart Senja på Senja, og «Geotermos» prosjektet i Drammen. NorFlex-prosjektet har som mål å utvikle fremtidens strømnett ved å legge til rette for mer fleksibelt strømforbruk. De har sett på hvordan ny teknologi kan gjøre husholdninger og bedrifter i stand til å bruke strøm mer fleksibelt. Forbrukerne kan få betalt for å redusere strømforbruket sitt når det er høyt, slik at belastningen på nettet reduseres. Denne fleksibiliteten kan så selges på en markedsplass, hvor kjøperne typisk er nettselskapene. De skal også teste om Statnett kan nyttiggjøre seg den fleksibiliteten nettselskapene ikke trenger til å balansere det norske og nordiske kraftsystemet.
I enden av strømnettet
På Senja er utfordringen at de er plassert i enden av strømnettet og har høy næringsaktivitet. Bygging av ny kapasitet ut til øya er veldig dyrt, og vil medføre betydelig økt nettleie. Alternativet har vært å ta i bruk flere typer løsninger. Dels har de brukt samme type løsninger som NorFlex for å optimalisere fleksibilitet, hvor både folk og bedrifter på Senja bidrar med fleksibel energibruk. Her ble Norges første kommersielle fleksibilitetshandel gjennomført i juni 2020. Det skal også etableres lokale batteribanker og energilagre, samt lokal energiproduksjon (solceller), og det vurderes prosjekter hvor spillvarme tas i bruk.
Ved Fjell skole og Fjell arena og flerbrukshall har Drammen kommune konstruert og fått på plass et termisk batteri for sesonglagring av varmeenergi i fjellgrunnen. Der drives en varmepumpe av solceller som sammen med solpaneler leverer varmeenergi til en «GeoTermos». Energien hentes opp om vinteren og leverer varme til et areal på 10.000 m2. GeoTermosen består av 100 lagringsbrønner. Ved at all varme er basert på egenprodusert energi reduseres også effekttopper i strømnettet. Anlegget gir også energi til kjøling.
Ultralyd i vannkraft kan redde fisk i elvene
Overføringsverdi
Et viktig poeng med prosjektet Systemsmart energibruk er å få oversikt over eksisterende løsninger og pilotprosjekter som Geotermos, NorFlex og Smart Senja, og sikre overføringsverdi fra disse til andre områder av landet med tilsvarende utfordringer. Vi skal også lære av erfaringer som er gjort, og undersøke hvilke barrierer som hindrer implementering av gode løsninger. Vi skal komplettere kunnskapen der det trengs, blant annet ved å se flere typer løsninger i sammenheng.
For å få til dette har vi tatt initiativ til en bred dugnad i energibransjen, med store energibrukere, teknologiselskaper, nettselskap, fjernvarme og andre interessenter for å identifisere, utvikle og spre gode løsninger. Zero jobber nå med å sette sammen en styringsgruppe, og rekruttere inn flere bidragsytere.
Prosjektet skal fremme systematisk og smart bruk av nye teknologiske løsninger inkludert fleksibelt forbruk, mer målrettet energieffektivisering og effektiv utnyttelse av spillvarme, bærekraftig biovarme og varmelagring der det ligger til rette for dette. På denne måten kan vi utnytte tilgjengelig nettkapasitet og energiressurser mest mulig effektivt. En slik satsing vil bidra til raskere elektrifisering og er et viktig skritt mot fremtidens energisystem.
Kronikken ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 2/2021.
I dialog med EU om kontroversiell energipakke – Aasland har ingen tidsplan
