MEDISIN

Vi har testet en operasjonsrobot

Mellom en kirurg og instrumentene som brukes sitter det ofte en veldig avansert maskin.

Legen opererer fra selve konsollet og ser inn i pasienten i svært høy oppløsning og forstørrelse . Selve roboten har fire armer som kan betjenes. Hvilke instumenter som skal betjenes velges med fotpedaler. Selve hjernen er et eget dataskap hvor andre i operasjonsalen eller på et annet sykehus for den saks skyld kan følge med på skjermen.
Legen opererer fra selve konsollet og ser inn i pasienten i svært høy oppløsning og forstørrelse . Selve roboten har fire armer som kan betjenes. Hvilke instumenter som skal betjenes velges med fotpedaler. Selve hjernen er et eget dataskap hvor andre i operasjonsalen eller på et annet sykehus for den saks skyld kan følge med på skjermen. Foto: Odd R. Valmot
18. mai 2019 - 14:00
Forvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fikk i vår omvisning og en tur med en dansk Sikorsky MH-60R Seahawk fra Akershus festning. Norge får tilsvarende helikoptre til kystvakten.
Les også

Nato kritisk til norsk kjøp: «Forverrer en kritisk mangel for Alliansen»

Operasjonsroboter er en av moderne medisins nyvinninger. De blir stadig bedre og gjør at kirurger kan utføre kompliserte operasjoner gjennom små snitt i pasienten. Det har redusert liggetiden pasienten må tilbringe på sykehusene, og betydelig redusert det traumet som en operasjon tross alt er.

Vi fikk prøve 4. generasjon av Da Vinci-roboten og ble svært overasket over hvor enkelt og intuitivt det er å operere instrumentene. <i>Foto:  Radiumhospitalet</i>
Vi fikk prøve 4. generasjon av Da Vinci-roboten og ble svært overasket over hvor enkelt og intuitivt det er å operere instrumentene. Foto:  Radiumhospitalet

I stedet for å stå bøyd over pasientene på operasjonsbordet, sitter kirurgen i det de kaller en konsoll og ser inn i pasienten via et stereokamera som føres inn i et lite snitt i pasienten. Herfra kan kirurgen operere ved å bruke tre andre verktøy som føres inn i hvert sitt lille snitt.

Ser ikke lett ut

Det hele ser særdeles komplisert ut, men det var før vi fikk prøve det selv. Det å manøvrere rundt i et dataspill med en kontroller, eller for den saks skyld fly en drone for første gang, det er ikke lett. Å manøvrere et par gripeinstrumenter i en operasjonsrobot. Det var «piece of cake».

– Det er fordi instrumentene du betjener er utformet med de samme leddene som hendene dine. Når du bøyer håndleddet bakover bøyer du den knøttlille gripetangen bakover på samme måte, forklarer gastrokirurg og forsker, Ebbe Thorgersen ved Radiumhospitalet.

Opplevelsen av å kjøre siste generasjon Da Vinci operasjonsrobot gjør det på ingen måte aktuelt å bytte profesjon, selv om det å knyte sammen to gummistrikker fra en skål var overaskende lett. 

Ikke robot

Selv om begrepet operasjonsrobot har satt seg er ikke dette roboter som de som står i industrien. De kan ikke operere alene, men er superavanserte mekaniske verktøy som kan opereres av en kirurg. Mens de ellers holder i skalpellen og andre instrumenter, sitter de nå i konsollen og bruker kontrollene med hender og føtter som styrer det som foregår inne i pasienten med sine fremskutte og verktøyutstyrte mikrohender.

Stadig flere operasjoner gjores med operasjonstoboter. Dette er tall fra hele verden. <i>Foto:  Da Vinci</i>
Stadig flere operasjoner gjores med operasjonstoboter. Dette er tall fra hele verden. Foto:  Da Vinci

Det er en revolusjon på mange områder. For det første gjør det det minimal invasiv kirurgi, som slike kikkehullsoperasjoner gjerne kalles, mulig. Men det gir også legen bedre syn. Det lille stereokameraet som føres inn i kroppshulen med belysning kan stå helt stille der inne. Da er det mulig å forstørre bildet ti ganger eller mer. Samtidig kan oppløsningen på instrumentbevegelsene justeres slik at man kan håndtere svært mye finere bevegelser enn ved manuelle operasjoner. 

Utviklet siden 1995

Russiske skip vil kunne være opptatt av å hente inn informasjon om norsk infrastruktur, ifølge PST-sjef Beate Gangås. Hun sier at både de, e-tjenesten, politiet og Tolletaten har øyne og ører åpne.
Les også

PST om russiske «spionskip»: – Følges med på hvordan de oppfører seg

Det er 24 år siden utviklingen av Da Vinci-roboten begynte, men prinsippet har vært det samme hele tiden. De kom på markedet i 2000 og nå finnes det over 5000 slike over hele verden i drift. Det er 3400 i USA og 900 i Europa. I Norden er det danskene som bruker dem mest. De har 25 roboter, mens vi har 18. Svenskene har 34, men der bor det mange flere.

Til i dag er det utført rundt 5 millioner operasjoner med slike, men taller øker voldsomt og ligger nå på rundt 1 million årlig.

Kirurgen har svært god oversikt inne i pasienten gjennom det stereoskopiske kameraet og de to skjermene. <i>Foto:  Odd R. Valmot</i>
Kirurgen har svært god oversikt inne i pasienten gjennom det stereoskopiske kameraet og de to skjermene. Foto:  Odd R. Valmot

Selv om grunnprinsippet er det samme, har robotene i dag kommet til 4. generasjon. I Norge brukes bare 3. og 4. generasjon Da Vinci-roboter. For hver generasjon gjøres det store forbedringer i både mekanikk og elektronikk, men den siste generasjonen er også mer fleksibel i den forstand at den kan fås i ulike varianter avhengig av formålet. Typisk koster en robot et sted mellom 10 og 20 millioner kroner. 

Forenkler

– På tross av at dette er svært avansert elektronikk og mekanikk så forenkler en operasjonsrobot jobben min. Ved vanlige operasjoner må vi ofte være to eller flere som jobber sammen. I tillegg må en assistent holde kameraet hvis vi gjør konvensjonell kikhullskirurgi, da er det vanskelig å holde kameraet ordentlig i ro. Hvis vi opererer åpent og bruker lupebriller er forstørrelsen typisk begrenset til 3-5 ganger ellers blir synsfeltet for snevert og det er vanskelig å holde oversikten, sier Thorgersen.

Han liker å sammenlikne det å operere på denne måten med å spille orgel. De to ferdighetene har det til felles at man bruker både armer og føtter. Under konsollen er det mange pedaler som gjør at kirurgen kan skifte verktøy og manøvrere kameraet uten å ta blikket bort fra operasjonsfeltet.

Utvikling av kirurgi: Det er ikke slutt med åpen kirurgi, men stadig mer gjøres uten å åpne pasienten via instrumenter som føres inn. Robotkirurgi er en svært avansert dataassistert utvikling av den manuell måten å gjøre det på. <i>Foto:  Da Vinci</i>
Utvikling av kirurgi: Det er ikke slutt med åpen kirurgi, men stadig mer gjøres uten å åpne pasienten via instrumenter som føres inn. Robotkirurgi er en svært avansert dataassistert utvikling av den manuell måten å gjøre det på. Foto:  Da Vinci

– Jeg har jo bare to armer, men jeg manøvrerer tre ulike verktøy og kameraet. Hvis jeg trenger å holde noe vev i ro kan jeg gripe det med et verktøy, som holder det stramt, og så kan jeg jobbe videre med to andre med et pedaltrykk, sier han. 

I tillegg til kameraet, som en av robotarmene posisjonerer inne i pasienten, kan legen bruke tre instumenter som disse som holder vev, holder nåler og klipper vev med varme. <i>Foto:  Odd R. Valmot</i>
I tillegg til kameraet, som en av robotarmene posisjonerer inne i pasienten, kan legen bruke tre instumenter som disse som holder vev, holder nåler og klipper vev med varme. Foto:  Odd R. Valmot

Trener i simulator

I dag er det ikke slik at kirurger må trene på virkelige operasjoner med robotene. Nå kan de trene i en simulator hvor man kan legge inn programvare som simulerer ulike operasjoner.

– Jeg lærte å operere med Da Vinci i høst og det har vært svært bra å kunne trene i simulator for å perfeksjonere samspillet mellom hender og føtter. Ikke minst for å trene på å sy. Nå arbeides det med å kunne simulere individuelle operasjoner ved å laste inn pasientdata før vi trener, sier Thorgersen.

Bruke pasientkart

Nordre Kjemåa bru slik den ble planlagt i  1829.
Les også

Kunststykket å legge sten på sten: Nå kan steinbrua stå i nye 200 år

I dag har man som regel gode bilder fra CT og MR som viser årer og svulster inne i organene. De kan ikke kirurgen se inne i kroppshulen før de skjæres fram. Men i løpet av året man også legge slike bilder over det man ser inne i kroppen. Når man f. eks. opererer en nyre eller en tarm kan man legge diagnostiske bilder over nyren man i kameraene. Det gjøres ved å bruke et nettbrett til å posisjonere bildet best mulig over organet og på den måten får kirurgen et slags «røntgensyn».

Ved å projisere lys i ulike bølgelender over organene og gi pasienten som skal opereres kontrastvæske vil kirurgen kunne se hvor svulster og blodkar er. Da kan inngrepet gjøres mer presist. <i>Foto:  Da Vinci</i>
Ved å projisere lys i ulike bølgelender over organene og gi pasienten som skal opereres kontrastvæske vil kirurgen kunne se hvor svulster og blodkar er. Da kan inngrepet gjøres mer presist. Foto:  Da Vinci

– For meg som jobber med tarmkirurgi vil dette bli en viktig funksjon. Det gjør at jeg snart kan skjære mye mer presist i området svulsten er i tarmen og ikke skade vev unødig, sier han.

En annen funksjon for å se på underliggende strukturer som lymfeknuter og blodkar, er at man kan sette et indikatorstoff intravenøst (Indocyanine grønt-ICG), som lyser opp når det belyses med laser.

Mye bedre for pasienten

I stedet for vev og blodårer forgikk demonstrasjonen på Radiumhospitalet med gumistrikk. <i>Foto:  Odd R. Valmot</i>
I stedet for vev og blodårer forgikk demonstrasjonen på Radiumhospitalet med gumistrikk. Foto:  Odd R. Valmot

– Jeg ser typisk at liggetiden til pasientene som opereres går ned rundt en uke når de må fjerne endetarmen etter kreft. Det betyr selvfølgelig veldig mye for pasientene, som kommer seg mye raskere og opplever mindre blødninger. Det sparer også sykehuset for store kostnader, selv om slike roboter koster mye i innkjøp og drift. På grunn av den erfaringen vi har fått benytter vi nå minimal invasiv kirurgi på et bredere felt enn det vi trodde var mulig før. Det som begynte med mest operasjoner av prostata og enklere gynekologiske operasjoner og nå spredt seg til avansert mage-tarmkirurgi og til lungekirurgi, sier Thorgersen.

Organiserer seg annerledes

– Ved avanserte kreftoperasjoner, som krever flere spesialister, samler man et team som er skreddersydd for det planlagte inngrepet. Så gjør hver kirurg den delen av operasjonen som de er spesialister på. Operasjonsroboter er velegnet til slike operasjoner. Dette er operasjoner vi ønsker å utvikle videre som de første i Norden, sier Thorgersen.

Gastrokirurg og forsker, Ebbe Thorgersen ved Radiumhospitalet mener operasjonsroboter er et stort fremskritt for både pasienter og helsevesenet. <i>Foto:  Odd R. Valmot</i>
Gastrokirurg og forsker, Ebbe Thorgersen ved Radiumhospitalet mener operasjonsroboter er et stort fremskritt for både pasienter og helsevesenet. Foto:  Odd R. Valmot
Vi trenger ikke å utvinne mineraler fra norsk havbunn for å lykkes med det grønne skiftet. Snarere tvert imot, skriver Silje Skjelsvik.
Les også

Skal utvikle ny borerobot for havbunnsmineraler til våren 2026

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.