Næringsministeren besøkte i forrige uke Sunnmøre og bedrifter i den maritime klyngen. Hos Ulstein Group fikk hun konkrete råd fra Gunvor og Tore Ulstein. Det satte ministeren pris på.
– Det er veldig bra at næringa her er konkret på hva de vil ha, sa Nybø.
Om noen av de konkrete forslagene blir synlige i forslag til statsbudsjett for 2021, får vi svar på onsdag 7. oktober.
Maritim bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri sier at det er svært tøft for verftene. For øyeblikket er Havyard i Leirvik utsatt med koronasmitte og høy gjeld. Kleven Verft har lite igjen i ordreboka etter årets turbulens og eierskifte.
Stille på salg
Det er ikke notert nye bestillinger av skip til noen av de større verftene.
Nå tæres det på ordrereserver. Verft med utenlandske ansatte, sliter med høyere kostnader på grunn av karantenekrav.
Norsk Industri stiller seg bak alle kravene Gunvor og Tore Ulstein listet opp og sendte inn skriftlig.
– Innspillene fra Ulstein er veldig presise og viser hva som er viktigst å få gjennom, sier Gørvell-Dahll.
Han er også bekymret over at nullutslipps hurtigbåtprosjekter i tidligere Sogn og Fjordane skyves på i tid.
– Det er frustrerende og kan medføre at satsingen stanser. Norge miste føringen vi har hatt så langt, sier Gørvell-Dahll.
Takk, men...
Da næringsministeren var på besøk hos Ulstein Group 1. oktober, takket Gunvor og Tore Ulstein for flere av regjeringens tiltak, blant dem permitteringsregler og økte bevilgninger til Innovasjon Norge. Men de påpekte at det er helt avgjørende å opprettholde en komplett maritim verdikjede for å kunne høste av havnæringene framover.
– Skal vi fortsatt være en havnasjon i verdensklasse, må regjeringen anerkjenne denne næringa som strategisk viktig , slik for eksempel EU og Kina har gjort for sin egen maritime industri, skriver Ulstein i et brev ministeren fikk med seg.
Omstilling - igjen
Ulstein trekker fram at industrien igjen må omstille seg, slik den allerede har vist at den har klart. Rett før koronakrisen begynte verftene å se lys i enden av tunnelen. Etter at rederiene sluttet å kontrahere avanserte offshoreskip, har verftene omstilt til blant annet cruise og ekspedisjonsskip, ro-pax (bil- og passasjerskip), noe havvind og hybride og lavutslippssfartøy. Så rammet korona og lammet all cruiseturisme og sakket farten på det meste.
– Det må målrettede tiltak til fra regjeringen og det må være vilje til å satse, skriver Ulstein i brevet.
– Vi mener at verftene er de viktigste drivkreftene for å få realisert den blå visjonen for Norge, blant annet ved testing og utprøving av ny klimateknologi som vil bringe oss til lavutslippssamfunnet, skriver Ulstein-søsknene på vegne av hele industrien.
De påpeker også betydningen ut over hver enkelt bedrift.
– Verftene gir store ringvirkninger. Én verftsarbeidsplass genererer 5,4 arbeidsplasser i annen privat og offentlig virksomhet, skriver Ulstein.
Tallet kommer fram i en rapport fra Møreforskning (1108). Direkte ringvirkning er 3,3 prosent og ytterligere 2,1 årsverk gjennom andre, indirekte virkninger.
Venter på virkning
Etter å ha hørt på næringens forslag, sa næringsminister Iselin Nybø at verftsnæringen er viktig og at det jobbes med en lang tidshorisont. Hun lovet ikke noe konkret, men påpekte at flere krisetiltak presentert tidligere i år ennå ikke har fått tid til å virke.
– Vi må følge med på om vi treffer på de tiltaka vi allerede har satt i verk, sa hun og viste til kondemneringsordningen og nye låneordninger, ifølge Nett.no (krever abonnement).
Tiltakene
Dette er de konkrete tiltakene Gunvor og Tore Ulstein lister opp:
➢ Etablere ei grøn tilskotsordning for norske reiarar som vil bygge om eksisterande skip i Norges økonomiske sone (NØS) med det siste av grøne og klimavenlege løysingar. Dette kan vere delvis elektrifisering, hybride løysingar, tiltak for redusert drivstoff forbruk m.v. Tilskotet avgrensast oppad til 50 % av ombyggingskostnad. Det er viktig at tilskotsordninga vert følgt opp av myndigheitskrav om grønare framdrift. Ordninga vil i tillegg til auka aktivitet, bidra til store utsleppsreduksjonar og posisjonere norsk maritim næring i den pågåande berekraftsrevolusjonen i den globale maritime næringa.
➢ Følge opp at oljepakken som blei gitt i mai gir aktivitet. Vi opplever dessverre at avgjerder vert utsett i tid, mykje på grunn av Covid-19, både med hensyn til beredskapsfartøy for Equinor på norsk sokkel og beslutning om serviceskip til offshore vind i Nordsjøen på Doggerbank. Dette er uheldig.
➢ Sikre ei statleg finansieringsordning som gjer det mogleg for bank saman med GIEK å støtte reiarane og verft på ein slik måte at krava til eigenkapital (reiarlag) eller eigenlikviditet (verft) ikkje blir høgare enn 5-10 %. Med bakgrunn i den svekka
kapitalsituasjonen til næringa er dette nødvendig for å oppnå grønare ombyggings og nybyggingsprosjekt, noko som også vil føre til auka aktivitet og reduserte utslepp.
➢ Iverksette tiltak for å oppretthalde kompetanse og innovasjonsevne. I krisetider fokuserer bedriftene på aktivitet som gir inntening i det korte bilete. Dette inneber ein reell fare for at innovasjonsaktivitetar, produkt- og kompetanseutvikling stansar opp. Det er svært alvorleg i ei tid der nytenking og omstilling står sentralt. Vi ber difor om at regjeringa sett ned bedriftene si eigenfinansiering for offentlege verkemiddel til 25 % for 2020 og 2021. Dette er avgjerande for å sikre aktivitet no. Fylkeskommunar og verkemiddelapparatet er tilført auka løyvingar for å sikre innovasjon, men utfordringa er at tiltaka krev 50 – 70 % eigenfinansiering, noko som er utfordrande for bedriftene som er svært pressa på likviditet. I tillegg ber regjeringa utarbeide ei kompetansefunn-ordning inspirert av den suksessfulle skattefunn-ordninga, men med høgare satsar.
➢ Fylkesmannen i Møre og Romsdal (M&R) gav den 01.04.2019, etter pålegg frå Miljødirektoratet (MD), pålegg til 13 verft i M&R om å levere plan for utfyllande undersøkingar med risikovurdering knytt til forureina sjøbotn, samt ein tiltaksplan for eventuell opprydding i sedimenta. Verfta har akseptert pålegget om undersøkingar og risikovurdering under forutsetning av at staten gir 75 % tilskot. Pålegg om tiltaksplanar har blitt påklaga av alle verft med bakgrunn i påstand om feiltolking av forureiningslova av Fylkesmannen, feil prioritering av knappe midlar, samt at framgangsmåten i pålegget er i strid med rettleiing om sedimenttiltak utgitt av MD. Klagesak er ikkje avgjort, og etter purring i august i år har ein fått indikert ei saksbehandlingstid på 6-9 månadar. Verfta som har motteke pålegget har sidan 2014 stått i ein ekstremt utfordrande situasjon økonomisk, og eit større oppryddingstiltak som dette vil utgjere ei stor økonomisk belastning for dei aktuelle verfta, og vil i verste fall kunne føre til nedlegging og tap av arbeidsplassar.
➢ Ta bort formuesskatten på arbeidande kapital, og på lengre sikt fjerne formuesskatten heilt.
➢ Auke verdiskaping gjennom å styrke samferdsel ved fastlandssambandet HAFAST, som vil gi ein sterkare bu- og arbeidsmarknadsregion.
