Langsiktig: Regjeringen foreslo å tillate flere fisk i merdene i perioder av året. Marine Harvest mener det vil føre til mer lakselus, sveket immunsystem og større dødelighet. På litt sikt kan det underminere bransjen. ⇥Foto: Marine Harvest (Bilde: Marine Harvest)
Fabrikk: Fôrfabrikken til Marine Harvest slik den så ut i februar i år. Den åpner snart og vil forsyne 60 prosent av fôret Marine Harvest selv trenger i Norge. Fabrikken skal bruke LNG og vindkraft til energiforsyning. ⇥Foto: Marine Harvest (Bilde: Marine Harvest)
Tekno: Rømming fra merdene og lakselus er de to strøste utfordringene for oppdrettsnæringen. (Bilde: Marine Harvest)
Trives: Marine Harvest er opptatt av at fisken skal ha det godt for å redusere dødeligheten i merdene. (Bilde: Marine Harvest)
Ettertraktet: Marine Harvest er stolte over å ha fått engelskmannen Mick Watts i staben. Han har lang erfaring med prosjekter innen næringsmidler, dyrefôr og prosesser. (Bilde: Peter Tubaas)
Inspeksjon: Vedlikeholdspersonell lærer seg prosedyrer.Det blir 40-45 ansatte på fabrikken.
Teknologitro: Marine Harvest har over 90 forskningsprosjekter gående. Rundt 30 av dem for blant annet å finne løsninger på lakselusproblemene og rømming, opplyser konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest. ⇥Foto: Tore Stensvold (Bilde: Tore Stensvold)

MARINE HARVEST

Verdens største fiskeoppdrettsselskap har 90 forskningsprosjekter gående

Lakselus

Lakselus lever som marin parasitt på laksen. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken.

Lakselusen suger næring av fisken og vokser til 5 mm lengde for hannene og til 10 mm for hunnene.

Hver generasjon lever cirka seks uker ved en temperatur på 10–12°C.

Regjeringens forslag

Innebærer at oppdretterne kan flytte mer biomasse til den beste tilvekstperioden på høsten gjennom å tillate og ha mer biomasse stående i sjøen da, så lenge årsgjennomsnittet er under MTB-grensen. Dagens system er basert på en fast maksimalt tillatt biomasse (MTB) som gjør at oppdretterne til enhver tid må sørge for å holde seg under grensen på 780 tonn (945 tonn i Troms og Finnmark) fisk i merdene.

Oppdrettslaks har størst tilvekst på sensommeren/tidlig høst, og i oktober–november er biomassen i sjøen

Med høye sjøtemperaturer er høsten en tid med økt risiko for sykdomsspredning mellom oppdrettslaks og der lakselus formerer seg raskt både på oppdretts- og villaks.

Lakselus og virus tok nesten knekken på chilensk oppdrettsnæring for noen år siden. Det frykter konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest kan ramme den norske næringen også.

– De fleste av våre rundt 90 FoU-prosjekter dreier seg om å finne metoder for å fjerne lakselus eller å hindre rømming fra merdene. Det er de to største utfordringene for oppdrettsnæringen, sier konsernsjef Aarskog til Teknisk Ukeblad.

En rekke bedrifter i tilknytning til næringen kommer stadig opp med nye og innovative ideer. Ikke alle er like godt fundert teknisk og eller akademisk.

– I Norge er det en tendens til å gå rett på og løse problemer, men det kan av og til være lurt å ta en ekstra runde og sjekke hva som er gjort før.

Les også: Norsk selskap moderniserer fluestanga

Laser mot lus

Aarskog sier at de satser på bred front med mange ulike teknologier og metoder.

– Vi har en egen forskningsstab og jobber tett med en rekke eksterne miljøer, både institusjoner, universiteter og forskningsmiljøer som for eksempel Sintef, sier Aarskog.

Blant teknologiene som utredes er både spyling, laserskyting, vasking og andre renskemetoder. Foreløpig er det ingen som peker seg klart ut.

I samarbeid med Marintek har de testet poser og nye notkonsept med bunnring for å redusere rømning. Også innen slakting og bearbeiding av fisken er det nye utviklingsprosjekter.

– Vi ser også på mer bruk av roboter i produksjonen, sier Aarskog.

Les også: Dette er Norges smarteste industribedrift

Fabrikk: Fôrfabrikken til Marine Harvest slik den så ut i februar i år. Den åpner snart og vil forsyne 60 prosent av fôret Marine Harvest selv trenger i Norge. Fabrikken skal bruke LNG og vindkraft til energiforsyning. ⇥Foto: Marine Harvest Marine Harvest

Korte og lange milliarder

Det ble stor oppmerksomhet i finanspressen da Marine Harvest gikk ut mot fiskeriministerens forslag til nye forskrifter. Hun ville tillate mer laks i merdene på høsten, en tid da det er varmt i vannet og parasitten blomstrer.

– Med mer fisk i merdene på høsten, vil lakselusproblemet øke. Det var det som skjedde i Chile i 2007–2008, sier Aarskog.

I en fiskemerd er det to prosent fisk og 98 prosent vann.

– Fisken må ha det godt og trives. Dødelighet blant villfisk er hele 98 prosent. I merder er dødeligheten ca. fem prosent. Trives den, spiser den og lever til den slaktes.

Marine Harvest-sjefen vil heller tenke langsiktig. Beregninger viste at Marine Harvest dermed frasa seg mulighet til å tjene fire milliarder kroner.

Tallet vil ikke Aarskog kommentere, men bekrefter at det dreier seg om betydelige beløp.

Les også: To norske næringsklynger har blitt «Global Centre of Expertise»

Vil ha kontroll

– Vi kan ikke ta sjansen på å få like store problemer­ som de fikk i Chile. Da tar vi sakte, men sikkert livet av bransjen. Vi har 10.000 ansatt­e å ta vare på også, sier Aarskog, og legger­ til:

– Jeg tror vi har fått fiskeriministeren til å forstå vårt argument, sier Aarskog.

Marine Harvest vil ha bedre kontroll med hva fisken får i seg. Derfor bygger de nå ny fôrfabrikk­ i Bjugn, en investering på nesten en milliard koner. Enda en fabrikk vurderes. Bjugn-anlegge­t åpner i sommer og vil dekke 60 prosent av Marine Harvest sitt fôrbehov i Norge.

Marine Harvest «serverer» fem millioner måltider hver dag. Bearbeiding og produksjon skjer i seks land, mens maten selges til over 70 nasjoner.

– Vi vil vite hva fisken får i seg. Derfor vil vi ha full kontroll på hele prosessen, fra råvarer kommer inn og til de leveres i merdene. Fôret kan også påvirke smaken, sier Aarskog.

Les også: Dette har folk prøvd å få til i 150 år

Ettertraktet: Marine Harvest er stolte over å ha fått engelskmannen Mick Watts i staben. Han har lang erfaring med prosjekter innen næringsmidler, dyrefôr og prosesser. Peter Tubaas

Benchmarking

Da Teknisk Ukeblad besøkte Bjugn-­anlegget tidligere i år, var prosjektleder Mick Watts fra England en tydelig opptatt mann. Kollege­r fra Marine Harvest var imponert over hans oversikt­ over alle detaljer.

Aarskog er glad for å ha lokket engelskmannen til fast prosjektlederjob­b i Marine Harvest.

– Han er et funn for oss. Han kan prosessene ut og inn. Vi skal få ham til å kjøre benchmarking mellom våre fabrikker og produksjonssteder. De gjør mye av det samme. Det kan være mye å hente på å lære av de beste, sier Aarskog.

Les også: Denne skal suse av gårde i 140 km/t - uten motor

Blå revolusjon

Han påpeker det åpenbare: Over 70 prosent av jorda er dekket av vann, men bare to prosent av det vi spiser kommer fra sjøen. Ifølge Sintef er det et enormt markedspotensial for norsk oppdrettsnæring. Havforskningsinstituttet hevder at produksjonen kan økes ti ganger, så sant det gjøres miljøriktig.

Aarskog vil ha en Blue revolution – miljøvennlig høsting av havets ressurser. Kjøttproduksjon kan ikke dekke matbehovet til en voksende befolkning.

– Skal vi tenke miljø og bevaring av kloden, kan vi ikke alle velge å kjøre Tesla.

Les også:

Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler

Samme vekt og tetthet som aerogel, men 10.000 ganger stivere

De bygger luksustrålere for fiske og turisme