Lakselus
Lakselus lever som marin parasitt på laksen. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken.
Lakselusen suger næring av fisken og vokser til 5 mm lengde for hannene og til 10 mm for hunnene.
Hver generasjon lever cirka seks uker ved en temperatur på 10–12°C.
Regjeringens forslag
Innebærer at oppdretterne kan flytte mer biomasse til den beste tilvekstperioden på høsten gjennom å tillate og ha mer biomasse stående i sjøen da, så lenge årsgjennomsnittet er under MTB-grensen. Dagens system er basert på en fast maksimalt tillatt biomasse (MTB) som gjør at oppdretterne til enhver tid må sørge for å holde seg under grensen på 780 tonn (945 tonn i Troms og Finnmark) fisk i merdene.
Oppdrettslaks har størst tilvekst på sensommeren/tidlig høst, og i oktober–november er biomassen i sjøen
Med høye sjøtemperaturer er høsten en tid med økt risiko for sykdomsspredning mellom oppdrettslaks og der lakselus formerer seg raskt både på oppdretts- og villaks.
Lakselus og virus tok nesten knekken på chilensk oppdrettsnæring for noen år siden. Det frykter konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest kan ramme den norske næringen også.
– De fleste av våre rundt 90 FoU-prosjekter dreier seg om å finne metoder for å fjerne lakselus eller å hindre rømming fra merdene. Det er de to største utfordringene for oppdrettsnæringen, sier konsernsjef Aarskog til Teknisk Ukeblad.
En rekke bedrifter i tilknytning til næringen kommer stadig opp med nye og innovative ideer. Ikke alle er like godt fundert teknisk og eller akademisk.
– I Norge er det en tendens til å gå rett på og løse problemer, men det kan av og til være lurt å ta en ekstra runde og sjekke hva som er gjort før.
Les også: Norsk selskap moderniserer fluestanga
Laser mot lus
Aarskog sier at de satser på bred front med mange ulike teknologier og metoder.
– Vi har en egen forskningsstab og jobber tett med en rekke eksterne miljøer, både institusjoner, universiteter og forskningsmiljøer som for eksempel Sintef, sier Aarskog.
Blant teknologiene som utredes er både spyling, laserskyting, vasking og andre renskemetoder. Foreløpig er det ingen som peker seg klart ut.
I samarbeid med Marintek har de testet poser og nye notkonsept med bunnring for å redusere rømning. Også innen slakting og bearbeiding av fisken er det nye utviklingsprosjekter.
– Vi ser også på mer bruk av roboter i produksjonen, sier Aarskog.
Les også: Dette er Norges smarteste industribedrift
Korte og lange milliarder
Det ble stor oppmerksomhet i finanspressen da Marine Harvest gikk ut mot fiskeriministerens forslag til nye forskrifter. Hun ville tillate mer laks i merdene på høsten, en tid da det er varmt i vannet og parasitten blomstrer.
– Med mer fisk i merdene på høsten, vil lakselusproblemet øke. Det var det som skjedde i Chile i 2007–2008, sier Aarskog.
I en fiskemerd er det to prosent fisk og 98 prosent vann.
– Fisken må ha det godt og trives. Dødelighet blant villfisk er hele 98 prosent. I merder er dødeligheten ca. fem prosent. Trives den, spiser den og lever til den slaktes.
Marine Harvest-sjefen vil heller tenke langsiktig. Beregninger viste at Marine Harvest dermed frasa seg mulighet til å tjene fire milliarder kroner.
Tallet vil ikke Aarskog kommentere, men bekrefter at det dreier seg om betydelige beløp.
Les også: To norske næringsklynger har blitt «Global Centre of Expertise»
Vil ha kontroll
– Vi kan ikke ta sjansen på å få like store problemer som de fikk i Chile. Da tar vi sakte, men sikkert livet av bransjen. Vi har 10.000 ansatte å ta vare på også, sier Aarskog, og legger til:
– Jeg tror vi har fått fiskeriministeren til å forstå vårt argument, sier Aarskog.
Marine Harvest vil ha bedre kontroll med hva fisken får i seg. Derfor bygger de nå ny fôrfabrikk i Bjugn, en investering på nesten en milliard koner. Enda en fabrikk vurderes. Bjugn-anlegget åpner i sommer og vil dekke 60 prosent av Marine Harvest sitt fôrbehov i Norge.
Marine Harvest «serverer» fem millioner måltider hver dag. Bearbeiding og produksjon skjer i seks land, mens maten selges til over 70 nasjoner.
– Vi vil vite hva fisken får i seg. Derfor vil vi ha full kontroll på hele prosessen, fra råvarer kommer inn og til de leveres i merdene. Fôret kan også påvirke smaken, sier Aarskog.
Les også: Dette har folk prøvd å få til i 150 år
Benchmarking
Da Teknisk Ukeblad besøkte Bjugn-anlegget tidligere i år, var prosjektleder Mick Watts fra England en tydelig opptatt mann. Kolleger fra Marine Harvest var imponert over hans oversikt over alle detaljer.
Aarskog er glad for å ha lokket engelskmannen til fast prosjektlederjobb i Marine Harvest.
– Han er et funn for oss. Han kan prosessene ut og inn. Vi skal få ham til å kjøre benchmarking mellom våre fabrikker og produksjonssteder. De gjør mye av det samme. Det kan være mye å hente på å lære av de beste, sier Aarskog.
Les også: Denne skal suse av gårde i 140 km/t - uten motor
Blå revolusjon
Han påpeker det åpenbare: Over 70 prosent av jorda er dekket av vann, men bare to prosent av det vi spiser kommer fra sjøen. Ifølge Sintef er det et enormt markedspotensial for norsk oppdrettsnæring. Havforskningsinstituttet hevder at produksjonen kan økes ti ganger, så sant det gjøres miljøriktig.
Aarskog vil ha en Blue revolution – miljøvennlig høsting av havets ressurser. Kjøttproduksjon kan ikke dekke matbehovet til en voksende befolkning.
– Skal vi tenke miljø og bevaring av kloden, kan vi ikke alle velge å kjøre Tesla.
Les også:
Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler
Samme vekt og tetthet som aerogel, men 10.000 ganger stivere
De bygger luksustrålere for fiske og turisme
