Velge vekk bilen? Forskernes grep for å få det til

Elgesetergate i Trondheim. En av byens mest sentrale og trafikkerte veistrekninger. Hovedfartsåre inn og ut av sentrum, med en trafikkmengde som gjør gata til en av de mest støyutsatte og forurensende områdene i byen. Hele døgnet.

Høyt oppe på en naken gavlvegg er det malt to store fotavtrykk. «Takk for at du går» er det skrevet under.

Men det kan være lite fristende å spasere når du står midt i eksosen og må vente «en evighet» på grønt lys for å krysse gata, mens busser og lastebiler dundrer forbi.

– I Elgesetergate er det svært langt mellom overganger eller underganger, og det er lang ventetid i fotgjengerfeltet. Men i andre land har man funnet løsninger på dette. I Montréal i Canada for eksempel kan man gå hele byen rundt, under bakken, sier professor Agnar Johansen.

Doktorgrader i et levende laboratorium

Johansen er professor ved NTNUs Institutt for bygg- og miljøteknikk, og veileder for tre av de 13 doktorgradsstipendiatene som er tilknyttet prosjektet MoST – Mobilitetslab Stor-Trondheim.

Forskningen deres skal bidra til bærekraftige løsninger som kan tas i bruk i Trondheim. Og i andre byer. Løsninger som gjør at folk lar bilen stå.

– I MoST-prosjektet får forskerne bruke byen som et levende laboratorium. Her kan de prøve ut tiltak, måle effekten. Så kan tiltakene eventuelt oppskaleres om det er interesse for det.

Det handler om hvilke valg vi tar. Bil eller buss? Kommer vi oss raskere fram ved å sykle? Finnes det en snarveg så vi slipper å sykle i trafikken? Tanken er at det er innbyggerne selv som skal bidra til å finne de optimale løsningene.

– Vi prøver å se hvordan folk kan gi feedback i systemet, sier Johansen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Observability bidratt til å optimalisere driften til Lyse Lux

Les også:

Det ikoniske flyet sto nedstøvet i 13 år – nå er det på vingene igjen

Lar innbyggerne ta initiativet

Jarvis Suslowicz ved Institutt for arkitektur og planlegging, er en av MoST-stipendiatene. Hen forsker på hvordan man kan bruke såkalt midlertidig byplanlegging, «tactical urbanism», for å gjøre det lettere å sykle og gå i byer. Særlig om vinteren.

– «Tactical urbanism» er et konsept som oppsto i USA for noen år siden. Beboere hadde problemer med hvordan gata fungerte, og var misfornøyd med de offisielle kanalene. De tok saken i egne hender, bygde hindringer ute i gata, stengte av for å skaffe plass til barna.
Konseptet ble plukket opp av byplanleggere og transportmyndigheter, spesielt under pandemien.

Det handler om å forbedre offentlige områder som veger og p-plasser med enkle og lokale tiltak, der innbyggerne gjerne tar initiativet selv. Nå ville kommunen teste slike løsninger i Trondheim.

– Vi har prøvd ut midlertidige gang- og sykkelveger i tre boliggater i Trondheim. Vi ville finne ut om det førte til at flere gikk eller syklet i gata, forteller Suslowicz.

Pop-up sykkelveg

I samarbeid med kommunen ble det ene gateløpet stengt. Gatene ble enveisregulert, og granittblokker ble lagt ut i vegbanen for å skille sykkelfeltet fra biltrafikken. En «pop-up» gang- og sykkelveg i gata, med andre ord.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Samarbeider for å drive vekst innen karbonfangst og -lagring

– Slike tiltak kan føre til økt trafikk i nabogatene, og det skjedde betydelig i en av gatene vi prøvde ut. Der fikk vi ganske negative tilbakemeldinger fra beboerne.

Men Suslowicz oppdaget også noe som overrasket hen. Mange av beboerne ønsket ikke å stoppe prosjektet. I stedet kom de med forslag til andre løsninger.

– Jeg ble overrasket over hvor engasjerte folk var. Vi opplever ofte at det kan være vanskelig å få til slike diskusjoner. Kommunen har sine egne kanaler, med planvarsler og lignende, som kanskje ikke når fram.

Les også:

Ny rapport: : Ingen grunn til å gjenoppta Estonia-etterforskningen

Selv om de var misfornøyde med det som ble prøvd ut, ønsket de endring.

– De aller fleste visste at de hadde et problem med råkjøring og for mye trafikk i gata, som også var skolevegen til barna deres. De ønsket å finne løsninger. Dette ville ikke skjedd om vi ikke hadde prøvd noe.

Snarveg med lykkefølelse

Prosjektet studerer altså innbyggernes behov og hvordan de kan være med og bidra til forandring. I tillegg forskes det på modellering og planlegging og også utvikling av digitale teknologier.

Forskerne ønsker å utvikle digitale verktøy som kan gi bedre byplanlegging på myke trafikanters premisser. Aashish Adhikari er stipendiat ved Institutt for bygg og miljøteknikk.

– Jeg forsker på hvordan vi kan skape mer sømløse og sammenhengende reiser, sier Adhikari.

Han vil utvikle enkle digitale verktøy der folk kan dele hvor de går eller sykler, og hvordan de opplever det. Spesielt om vinteren. Hvor føler de seg trygge, og hvor føler de det er mindre sikkert? Hvor blir de lykkelige av å bevege seg?

– Kartlegging av mobilitet har tradisjonelt handlet om å telle biler, og lage en oversikt over hvor og hvordan folk flytter på seg. Men når vi skal planlegge for gående eller syklister, må vi finne en annen måte å måle på, sier Adhikari.

Som eksempel trekker han fram plattformer som den populære treningsappen Strava, der man kan dele informasjon om egen trening med andre i det sosiale nettverket. Slik motiverer og inspirerer man hverandre til økt innsats.

– Folk ønsker å være koblet sammen i slike systemer. Vi vil utvikle strategier der de kan bidra med data mens de flytter på seg. Da kan de vise hvor de sykler og f.eks. si fra om en bakke som i dag er isete og glatt. Om vi kobler slik info sammen kan vi gå inn og endre ting, sier Adhikari.

Les også:

Luftwaffe-kampfly kan få avansert dronestøtte innen tre år

Lager digital tvilling av byen

Slik kan digitale verktøy brukes til å dele informasjon, som igjen kan brukes i byplanleggingen.

– Vi vil ta folks opplevelser og legge dem inn i tydelige, visuelle kart. Slik blir det enkelt å se hva som fungerer og hvor byen må forbedre ting. En slik visualisering vil bidra til å knytte ulike grupper sammen – foreldre, eldre, syklister, barn – slik at de kan forstå hverandre og få en felles forståelse av byen.

På lang sikt er ideen at folks erfaringer skal bli en del av byens «digitale tvilling».

En digital tvilling er en virtuell kopi av den virkelige byen, og kan brukes til å planlegge, prøve ut tiltak, overvåke og vurdere hva som kan fungere og hva som ikke vil fungere.

– For å lage en slik virtuell tvilling, er vi avhengig av tilgang på mye data. Der gjenstår det fortsatt mye arbeid, sier professor Frank Lindseth ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

Nyttig info for politikerne

Forskerne har så langt brukt en slik digital tvilling for å se på konsekvensen av at busselskapet AtB vil flytte alle sine busser til et felles depot utenfor byen.

Modellen ble matet med trafikkregistreringer fra Statens vegvesen, samt anonymiserte bevegelsesdata fra mobilnettverket, som ga innsikt i hvordan folk beveget seg i byen. KI ble tatt i bruk for å skille mellom ulike typer kjøretøy i dataene.

Les også:

Hæren med nytt grep i storøvelse: – Helt riktig taktisk

Slik kunne de simulere ulike nivåer av trafikkøkning. Hva skjer om man slipper dobbelt så mange busser ut på disse vegene om morgenen?

– Resultatene viste at en 50 prosent økning i busstrafikken vil gå greit, mens en dobling vil skape problemer, sier Lindseth.

Modellen kunne også vise hvor og når på dagen problemene ville oppstå. Lindseth skulle gjerne sett at offentlige etater la mer til rette for at forskere kan hente ut data fra for eksempel bomstasjoner.

En digital tvilling for byen vil kunne være et viktig verktøy når nye trafikkmønstre skal innføres, som når Trondheims politikere nå skal avgjøre store begrensninger i muligheten til å kjøre gjennom sentrum.

– Det kunne vært modellert i en digital tvilling. Det ville gitt politikerne et bedre beslutningsgrunnlag før man tar store avgjørelser, sier Lindseth.

Ønsker bedre beslutningsgrunnlag

Ideen til MobilitetsLab Stor-Trondheim kom høsten 2020. Fylket var opptatt av få innspill til hvordan løse utfordringene Trondheim sto ovenfor i Elgeseter gate.

Så hva tenker ledelsen i fylket i dag, fem år senere? Prosjektleder Torhild Aarbergsbotten kommenterer det slik:

– Tiden har gått fryktelig fort, og det har tatt tid å bli kjent med hverandre og hverandres arbeidsform. Det har tatt tid å komme opp i «fart» i samarbeidet. Målsettingen fra vår side var å få utarbeidet bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i Miljøpakken.

– Partene i Miljøpakken er opptatt av å se de praktiske løsninger av forskningsarbeidet som gjøres i programmet. Vi ser frem til å få dette presentert i sluttseminaret i løpet av året.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.

Les også:

Nordlysets mørke tvilling er en joker for strømnettet