Egentlig heter det Daylight saving time. Man stiller klokkene én time frem for å utnytte mer sollys i sommerhalvåret.
Tyskland og Østerrike startet i 1916, for å spare drivstoff til krigsinnsatsen. Andre land fulgte etter. Det samme skjedde under andre verdenskrig, og etter oljekrisen på 1970-tallet ble sommertiden permanent.
Men skulle vi ikke slutte med dette? I 2018 stemte 84 prosent av deltakerne i en EU-undersøkelse for å slutte med sommertid/vintertid. Europaparlamentet vedtok å la klokkene tikke jevnt hele året fra 2021.
Vurderer å trekke forslaget
Men så skjedde det større ting: Brexit, covid, krig, energikrise og Trump. Arbeidet stanset opp. Nå vurderer EU å trekke hele forslaget.
For selv om europeerne vil slutte å stille klokka, er de slett ikke enige om vinter- eller sommertid skal være standard. Dermed blir det opp til hvert medlemsland, inkludert Norge, å vedta det selv.
Da risikerer vi et lappeteppe av tidssoner over hele Europa, noe som kan påvirke handel, transport og logistikk.
Og forstyrrelser i det indre markedet er det siste EU ønsker i en tid hvor unionen trenger mer samhold for å stå imot krig og handelskriser.
Småbarn og sauer
Derfor skal vi i år igjen forstyrre søvnmønsteret til alle småbarn og husdyr i hele Europa (unntatt på Island, som bruker hele året).
– Å ligge en ekstra time i sengen mens 120 sauer breker mot vinduet ditt, er ikke store fordelen, skriver bonde Jennifer Doherty på Linkedin.
Men bortsett fra noen ubehagelige morgener i oktober og mars: Har sommertid egentlig noe å si?
Enkelte, som David Prerau, forfatter av boka Seize the Daylight, hevder at sommertid reduserer trafikkulykker og kriminalitet, sparer energi og er bedre for folkehelsa fordi folk kommer seg mer ut etter arbeidstid.
Men verken EU-kommisjonen eller Tysklands beregningsutvalg har funnet slike signifikante effekter. Unntaket er at noe forskning tyder på at mer dagslys om ettermiddagen kan ha en positiv effekt på kriminalitet.
Sommertid
- «Vintertid» = normaltid.
- Sommertid varer fra kl. 02.00 siste søndag i mars til kl. 03.00 siste søndag i oktober.
- Når sommertiden starter, stilles klokka én time frem sammenlignet med resten av året.
- På 1970-tallet hadde europeiske land forskjellige regler for når sommertiden begynte og sluttet. Dette skapte naturlig nok problemer. For å «skape orden i EUs interne marked» innførte EU standardisert sommertid i EU-landene, inkludert Norge.
- Europakommisjonen avholdt sommeren 2018 en spørreundersøkelse hvor 4,6 millioner innbyggere svarte. Av disse ønsket 84 prosent å fjerne sommertiden. Det ble også Europakommisjonens anbefaling.
- Norge har hatt sommertid periodevis siden 1916 og fast siden 1980. Svalbard og Jan Mayen har aldri har hatt sommertid.
Mindre effekt enn før
Det opprinnelige målet var å spare energi. I 2016 gjorde Tyskland en gjennomgang av all tilgjengelig forskning og fant at effekten av sommertid på strømforbruket varierte fra - 0,9 til 1 prosent i de forskjellige landene.
Slovakia har gjort en egen undersøkelse som anslår 0,8 prosent. Den viser også at sommertid ser ut til å jevne ut etterspørselskurven.
Effekten var liten på oppvarming, men større for aircondition, der noen land ser en negativ effekt på opptil 9 prosent.
På den andre siden kan sommertid gi bedre økonomi i private solcelleanlegg, ifølge en tysk undersøkelse.
Kulturkrig om klokka?
Sommertid betyr altså litt, men trolig mindre enn før. Industri stenger ikke lenger om natten på grunn av mangel på dagslys. Glødepærer er erstattet av LED-pærer, som bruker 90 prosent mindre energi.
Men betydning og engasjement henger ikke alltid sammen. Og saker som engasjerer, fanges fort opp av populister.
I desember 2024 skrev Donald Trump at sommertid er «upraktisk» og «svært kostbart for nasjonen vår», og han lovet at republikanerne ville jobbe for å stanse det.
Elon Musk spurte følgerne sine på X om de ville foretrekke permanent sommer- eller vintertid. Flertallet svarte senere solnedgang året rundt.
I ettertid har både Trump og Musk tonet ned engasjementet.
La det være som det er
Heller ikke EU-landene er samstemte. Betydningen varierer veldig fra land til land, og engasjementet er langt mindre i Sør-Europa enn her i mørke/lyse nord.
Da Europaparlamentet stemte over saken, var 410 for og 192 imot. Resten avsto fra å stemme.
I sum er det er mest tungtveiende grunner for å la det være som det er:
- 0,8 prosent av Europas energibruk er ikke ubetydelig. Det er i alle fall dumt å gjøre noe som øker energibruken i dagens situasjon.
- EU trenger ikke rot, kaos og 27 folkeavstemminger nå.
- Næringslivet trenger ikke mer komplisert logistikk ved at noen land har normaltid og andre sommertid hele året.
«If it ain't broke, don't fix it».
Kommentaren ble først publisert i oktober 2025.
Hvis «Buy European» betyr «Made in EU», har vi et kjempeproblem
