Podkast

Nå har den 100 år gamle gjødselfabrikken blitt digital

– Det sparer oss mye tid på leiting, både i dokumenter og ute i anleggene.

Stoppkoordinator Terese Hegnastykket og prosjektleder Roar Nilsen i Yara Porsgrunn har fått en enklere arbeidshverdag.
Stoppkoordinator Terese Hegnastykket og prosjektleder Roar Nilsen i Yara Porsgrunn har fått en enklere arbeidshverdag. Foto: Ellen Viseth
Ellen S. VisethEllen S. Viseth– Kommentator
14. mai 2026 - 16:11
Teknisk sett

Teknisk sett

En podkast om teknologi, av Teknisk Ukeblad

En av verdens største kunstgjødselfabrikker ligger på Herøya i Porsgrunn. Nå har Yaras enorme anlegg fra 1928 fått en digital tvilling.

I stedet for å gå kilometervis på leting etter riktig ventil, kan de ansatte nå «fly» ut i en digital modell for å finne utstyr, tegninger og dokumentasjon.

– Det blir litt som å gå rundt i Google Maps, egentlig, bare rundt i fabrikkene, sier Terese Hegnastykket i denne ukas episode av podkasten Teknisk sett.

Hun er stoppkoordinator og planlegger nedkjøring av anlegget ved driftsstans. 

– Sparer fryktelig mye tid

– Før måtte man ut og lete, eller spørre kollegaer. Det var tidkrevende å bla seg rundt og kanskje finne riktig dokument. Nå zoomer jeg inn på riktig ventil og finner dokumenter, flytskjema eller bilder. Det sparer oss mye tid på leiting, både i dokumenter og ute i anleggene.

– Du sparer vel også en del gangtid; her snakker vi jo om kilometer til andre deler av fabrikken?

– Absolutt. Det er mange etasjer og trapper også, så vi sparer fryktelig mye tid som man kan bruke på andre ting. Det er mye mer effektiv jobbing, sier Hegnastykket.

Ikke som i olja

Men har ikke alle digital tvilling nå? Nja, kanskje i oljebransjen, men ikke nødvendigvis i industrien på land, tror Roar Nilsen, som leder prosjektet.

Før kunne det ta lang tid å finne riktig ventil på det kilometerstore anlegget. Nå flyr man rundt i en fotorealistisk modell, hvor all info ligger lagret. <span>Skjermbilde: Yara</span>
Før kunne det ta lang tid å finne riktig ventil på det kilometerstore anlegget. Nå flyr man rundt i en fotorealistisk modell, hvor all info ligger lagret. Skjermbilde: Yara

I gamle dager var det ikke så mye 3D-modeller og -tegninger. Det er nok den store forskjellen mellom oss, som har vært i drift i hundre år, og oljebransjen, som egentlig er ganske ny, sier Nilsen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Teknisk Ukeblad Media
Slik har TU dekket elbil-revolusjonen

For Yaras del startet planleggingen i 2021. Nå er hele anlegget skannet, og alle prosessdelene er med i tvillingen. Heldigvis hadde forløperen, Norsk Hydro, orden i sysakene, med god vedlikeholdshistorikk og navnestruktur på utstyret, ifølge Nilsen.

Neste steg er simulering

Yara har likevel ikke kommet dit at de simulerer hele prosessen.

– Det er noe vi ser på nå, blant annet for syre-området hvor Therese jobber. De som kjører prosessen, trenger å få den treninga, akkurat som en flysimulator for en flykaptein, sier Nilsen.

I et anlegg som håndterer syrer, gasser, trykk og temperaturer, er det ikke rom for mye prøving og feiling. Men i tvillingen kan man teste trykk og flyt og se hvordan prosessen responderer.

Tvillingen har også gjort det mye lettere å lære opp folk, sier Hegnastykket. Men ett til to stopp i året og seks skift kan det gå flere år mellom hver gang folk deltar på planlagte nedstengninger.

– Det er en høy investering. Men det er viktig at man har fokus også på hva det faktisk gir tilbake, sier Nilsen.

Med norgespris får de med store hus og hytter mest subsidier fra statskassa. Bildet er fra Beitostølen.
Kommentar

Første vinter med norgespris: Hva har vi lært?

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.