Podkast

Nå har den 100 år gamle gjødselfabrikken blitt digital

– Det sparer oss mye tid på leiting, både i dokumenter og ute i anleggene.

Stoppkoordinator Terese Hegnastykket og prosjektleder Roar Nilsen i Yara Porsgrunn har fått en enklere arbeidshverdag.
Stoppkoordinator Terese Hegnastykket og prosjektleder Roar Nilsen i Yara Porsgrunn har fått en enklere arbeidshverdag. Foto: Ellen Viseth
Ellen S. VisethEllen S. Viseth– Kommentator
14. mai 2026 - 16:11
Teknisk sett

Teknisk sett

En podkast om teknologi, av Teknisk Ukeblad

En av verdens største kunstgjødselfabrikker ligger på Herøya i Porsgrunn. Nå har Yaras enorme anlegg fra 1928 fått en digital tvilling.

I stedet for å gå kilometervis på leting etter riktig ventil, kan de ansatte nå «fly» ut i en digital modell for å finne utstyr, tegninger og dokumentasjon.

– Det blir litt som å gå rundt i Google Maps, egentlig, bare rundt i fabrikkene, sier Terese Hegnastykket i denne ukas episode av podkasten Teknisk sett.

Hun er stoppkoordinator og planlegger nedkjøring av anlegget ved driftsstans. 

– Sparer fryktelig mye tid

– Før måtte man ut og lete, eller spørre kollegaer. Det var tidkrevende å bla seg rundt og kanskje finne riktig dokument. Nå zoomer jeg inn på riktig ventil og finner dokumenter, flytskjema eller bilder. Det sparer oss mye tid på leiting, både i dokumenter og ute i anleggene.

– Du sparer vel også en del gangtid; her snakker vi jo om kilometer til andre deler av fabrikken?

– Absolutt. Det er mange etasjer og trapper også, så vi sparer fryktelig mye tid som man kan bruke på andre ting. Det er mye mer effektiv jobbing, sier Hegnastykket.

Ikke som i olja

Men har ikke alle digital tvilling nå? Nja, kanskje i oljebransjen, men ikke nødvendigvis i industrien på land, tror Roar Nilsen, som leder prosjektet.

Før kunne det ta lang tid å finne riktig ventil på det kilometerstore anlegget. Nå flyr man rundt i en fotorealistisk modell, hvor all info ligger lagret. <span>Skjermbilde: Yara</span>
Før kunne det ta lang tid å finne riktig ventil på det kilometerstore anlegget. Nå flyr man rundt i en fotorealistisk modell, hvor all info ligger lagret. Skjermbilde: Yara

I gamle dager var det ikke så mye 3D-modeller og -tegninger. Det er nok den store forskjellen mellom oss, som har vært i drift i hundre år, og oljebransjen, som egentlig er ganske ny, sier Nilsen.

For Yaras del startet planleggingen i 2021. Nå er hele anlegget skannet, og alle prosessdelene er med i tvillingen. Heldigvis hadde forløperen, Norsk Hydro, orden i sysakene, med god vedlikeholdshistorikk og navnestruktur på utstyret, ifølge Nilsen.

Neste steg er simulering

Yara har likevel ikke kommet dit at de simulerer hele prosessen.

– Det er noe vi ser på nå, blant annet for syre-området hvor Therese jobber. De som kjører prosessen, trenger å få den treninga, akkurat som en flysimulator for en flykaptein, sier Nilsen.

I et anlegg som håndterer syrer, gasser, trykk og temperaturer, er det ikke rom for mye prøving og feiling. Men i tvillingen kan man teste trykk og flyt og se hvordan prosessen responderer.

Tvillingen har også gjort det mye lettere å lære opp folk, sier Hegnastykket. Men ett til to stopp i året og seks skift kan det gå flere år mellom hver gang folk deltar på planlagte nedstengninger.

– Det er en høy investering. Men det er viktig at man har fokus også på hva det faktisk gir tilbake, sier Nilsen.

Kh-101-kryssermissiler henger under vingene på et russisk Tupolev Tu-95-bombefly. Bildet er flere år gammelt.
Les også:

Missiler som rammer Ukraina, har mange vestlige komponenter

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.