– Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor så mange ikke har gjort det, sier analysesjef Sigbjørn Seland i Storm Geo til VG.
Strømprisen tilsier at alle i Sør-Norge* burde ha valgt norgespris. Likevel skjer det ikke. I skrivende stund har 73 prosent av husstandene og 84 prosent av hyttene norgespris.
Også innenfor hvert område er det store forskjeller. På vestkanten i Oslo hadde halvparten norgespris allerede etter første måned. På østkanten var tallet rundt 30 prosent, ifølge tall fra Elhub.
Alle taper på å la være
Det har selvsagt å gjøre med andelen blokkleiligheter og villaer. Men undersøkelser fra Fornybar Norge viser også at de med lav utdanning og lav inntekt i mye mindre grad har sagt at de vil velge norgespris.
Dette visste regjeringen før ordningen ble innført. Og andelen norgespris-kunder er omtrent så lav som regjeringen forutså.
Likevel innførte man altså et velferdsgode som man må registrere seg for å få. Det er litt som å senke barnehageprisene, men bare for foreldre som greier å logge inn med Bank-ID og registrere seg i en totalt ukjent database.
Også små leiligheter sparer
Mange vet nok at de kunne spart penger på norgespris, men orker ikke å finne ut hva Elhub er eller hvordan man registrer seg.
Mange av dem som lar være, bor i leiligheter med oppvarming inkludert i felleskostnadene og tenker kanskje at de har lite å spare. Men Forbrukerrådets kalkulator viser at også de kunne spart flere tusenlapper.
En leilighet som bruker 8000 kWt i året, ville spart 2100 kroner hvis man legger fjorårets priser til grunn. Likevel står 60 prosent av slike boliger på Østlandet utenfor ordningen.
De rike får mest
En standard enebolig sparer derimot over 7000 kroner. Det er en åpenbar urettferdighet i at de med store hus får mest subsidier fra statskassa. Dette blir enda skjevere når man legger til hytter og sommerhus.
Tall TV 2 hentet inn i januar, viste at norgespris-kunder brukte 44 prosent mer strøm enn de uten avtalen. Det henger tett sammen med størrelsen på boligene og hyttene.
Siden oktober har disse strømkundene fått overført milliarder av kroner fra staten. Volue Insight antar at statens regning vil lande på 12 milliarder kroner for de 15 første månedene med norgespris. Det er 7–9 milliarder mer enn strømstøtten.
4–6 prosentpoeng mer strøm
Så til spørsmål to: Påvirker det kraftsystemet?
Volue legger til grunn at norgespris-kunder bruker 2 prosent mer strøm enn andre. De tror det er et konservativt anslag.
Januar-tall som EnergiWatch har hentet inn fra nettselskapene Elvia, Fagne, BKK og Lnett, viser at kunder med norgespris øker strømforbruket sitt 4 til 6 prosentpoeng mer enn de uten.
Tall fra Elvia, Norges største nettselskap, viser at kunder med norgespris økte strømforbruket med 15,5 prosent sammenlignet med januar i fjor, mens kunder uten norgespris økte med 10,6 prosent.
Endringer på dag og natt?
Siden Norge har et stort kraftoverskudd de fleste år, er det vel så viktig når folk bruker strømmen.
Strømnettet må bygges for å takle den aller høyeste forbrukstimen, typisk en kald januardag. Å bygge nett er dyrt. Derfor har myndighetene brukt mye tid og krefter på å få folk til å jevne ut forbruket sitt og lade bilen om natta.
Strømprisen har underbygget dette; den har vært lavest om natta. Med norgespris er prissignalet borte. Nå ser nettselskapet Lede en tendens til at forbruk flytter seg fra natt til dag, altså det motsatte av hva myndighetene vil.
Her skal det sies at Lede selv har valgt å ikke ha lavere nettleie om natten, slik mange andre nettselskaper har.
Lnett økte derimot forskjellen mellom dag og natt da norgespris kom. I november så de at andelen forbruk om natten økte både hos kunder med og uten norgespris.
«Mer enn man trenger?»
Energidepartementet skriver til TV 2 at de ikke har sett noen tendens til at folk bruker mer strøm enn de trenger på grunn av norgespris.
Så kan man kverulere på hva «mer strøm enn de trenger» egentlig betyr, og om norgespris-kundene virkelig trengte å bruke de ekstra gigawattimene.
Og hva med alternativet: Hvor mye strøm ville folk spart hvis ikke norgesprisen var så raus? Hvor mange varmepumper ville blitt installert? Ville solcellemarkedet fortsatt vært i live?
For regjeringen har eksperimentet norgespris uansett vært en suksess: Selv med mange iskalde vinteruker ble det ikke mangel på energi eller effekt. NVE er heller ikke bekymret for forsyningssikkerheten resten av vinteren.
Og ikke minst, norgespris bidro trolig godt til at regjeringen vant valget.
* Denne analysen handler kun om Sørlandet, Vestlandet og Østlandet. For Midt-Norge er det fortsatt svært usikkert om norgespris vil lønne seg. For Nord-Norge er det lite trolig.
Å samarbeide med Ap kan være verre enn å få tyn fra Listhaug
