– For å virkeliggjøre en smart bygning trengs det sensorer som overvåker alt, og kan levere informasjon til styring, sier administrerende direktør i Airthings, Øyvind Birkenes.
– For å virkeliggjøre en smart bygning trengs det sensorer som overvåker alt, og kan levere informasjon til styring, sier administrerende direktør i Airthings, Øyvind Birkenes.

Norwegian Tech Award - Airthings

Har suksess med sensorer: - Et smart hus trenger sensorer som overvåker alt

Airthings er kandidat 1 til Norwegian Tech Award 2018.

Norwegian Tech Award - Kandidat 1

HVA: Sensorer for overvåking av miljøparametre inne og utendørs.
HVEM: Airthings

Airthings burde være kjent for TUs lesere. Selskapet har blitt overrislet med priser både for sin teknologi og evne til eksport. De har utviklet en unik teknologi og fulgt opp med utvidelser i et forrykende tempo.

Selskapet ble etablert for ti år siden basert på en unik og enkel radonsensor. For første gang hadde noen konstruert en liten, billig og pålitelig sensor som kunne brukes om og om igjen. I løpet av et døgn kunne den gi resultatet man hadde behøvd månedsvis med sporfilm for å fastslå.

Det var noen fysikere med bakgrunn fra CERN som skjønte hvordan de kunne bygge radonsensoren som teller alfapartikler som frigjøres når radongassen henfaller. Disse partiklene er vanligvis ikke særlig farlige, om de da ikke oppstår i lungene. Der kan de nemlig treffe følsomt DNA i vevet, og dersom DNAet muterer kan man utvikle lungekreft.

Uavhengig vurdering:

Hilde Erlandsen, avdelingsdirektør for IKT og digitalisering i Forskningsrådet, opplyser at Airthings siden oppstarten i 2008 har brukt flere av Forskningsrådets ordninger, både de nasjonale og europeiske. Tilsammen har de fått 17,2 millioner kroner.

«Dette er en bedrift i vekst, som både skaper arbeidsplasser og tjener penger. Det som begynte som en gründerbedrift basert på grunnforskningskompetanse, har lykkes med kommersialisering, og er nå en aktør i et globalt marked.»

Men det hjelper ikke å ha en god sensor i bunn om man ikke bygger produkter og en forretning rundt den. Det har Airthings gjort, og nå er radonsensoren bare en av mange sensorer i selskapets nyeste produkter. Airthings har utviklet produkter som måler innemiljøet med stor nøyaktighet og hvordan det varierer over døgnet. Det betyr at de nye multisensorene Wave Plus kan brukes til veldig mye mer enn det de rene radonsensorene kan.

Vekst og bunnlinje

Fra en enkel start har selskapet i dag 40 medarbeidere. Fire av dem jobber i Nord-Amerika, som er det største av mange eksportmarkeder. At Airthings er teknologitungt vises blant annet ved at 25 av de ansatte jobber med forskning og utvikling. På tross av rask vekst har de hatt et solid overskudd siden 2013.

I tillegg til å selge produkter på nettet har selskapet hundrevis av forhandlere over hele Nord-Amerika rettet mot forbrukermarkedet.

– Vi har vært i markedet for forbrukerteknologi med helsefokus siden starten, og det fortsetter vi med. Men nå, med de nye multisensorene og en hub som kan forbinde mange av dem, har vi tatt skrittet over i bygningsdrift. For å virkeliggjøre en smart bygning trengs det sensorer som overvåker alt, og kan levere informasjon til styring. I tillegg til å overvåke radonnivået måler vi kontinuerlig luftrykk, temperatur, luftfuktighet, CO2 og VOC. Det gjør at vi kan styre bygninger med tanke på sikkerhet, komfort og energiøkonomi, sier administrerende direktør i Airthings, Øyvind Birkenes.

Norwegian Tech Award

Årlig pris som deles ut i regi av Teknisk Ukeblad.

Kriterier: Skal representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem.

Vinner kåres i en kombinasjon av leseravstemning på tu.no og en fagjury.

Vinneren offentliggjøres og prisen deles ut på Oslo Militære Samfund 28. november.

Juryen:
Trond Markussen, Nito (juryleder)
Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna
Sverre Gotaas, Herøya Industripark
Anne Kjersti Fahlvik, Norges forskningsråd
Daniel Ras-Vidal, Abelia
Mette Vågnes Eriksen, Polyteknisk Forening
Katrine Vinnes, Norsk Industri
Jan M. Moberg, TU

Det er ikke bare enkeltmålinger som brukes som styringsdata. Like viktig er målingene av alle tidsseriene og hvordan de svinger, og at ulike måleparametre kan kombineres for å oppnå bedre resultater. Sensorene gjør målinger hvert 5. minutt. Disse lastes opp i Airthings egen skyløsning hvor de behandles og brukes av både private og forretningskunder.

– Målingene kan settes opp fleksibelt. Vi kan se på trykksensoren når en dør går opp og da kan det trigge et varsel eller handling. Er det mye folk i et rom vil CO2-nivået øke. På samme måte øker VOC-nivået om ventilasjonen blir for dårlig, og slike kombinasjonsdata kan brukes til å regulere ventilasjonen for å optimalisere helse og energibruk. Vi ser at CO2-nivået er veldig viktig for produktivitet. Blir det for høyt, synker folks kognitive yteevne betraktelig. Det er det ikke mange som er klar over, og selv om det koster litt å drive ventilasjon er det mye dyrere at folk tenker dårligere, sier Birkenes.

Tjenesteabonnement

Airthings har til nå drevet med salg av sensorer. Men framover kommer utleie og tjenestesalg å bli en større del av omsetningen.

Økonomi

  • Airthings mer enn doblet driftsinntektene i fjor, fra 29,5 millioner kroner i 2016 til 61.8 millioner i 2017.
  • Selskapet endte opp med et årsresultat etter skatt på 5.3 millioner kroner, en betydelig forbedring fra 2016, da årsresultatet var på 797.000 kroner.

– Det er svært god vekst i forbrukermarkedet. Markedet for kontorer, skoler og barnehager tar litt tid å få i gang. Men når abonnentene er på plass, er dette en veldig stabil omsetning.

Nylig lanserte selskapet en utvidelse av datagrunnlaget til kundene ved å tilby geografisk nøyaktige opplysninger om uteluften. Airthings kjøper dataene fra en aggregator og forteller kundene hvordan luften er utenfor boligen eller bygningen. Hvor mye svevestøv det er, hva nivået av NOx og SO2 er, og andre viktige data om luftforurensningen. I tillegg har de laget sitt egen dynamiske kart over radonnivå som dekker landene der de har sensorer. Det er mye mer nøyaktig enn vanlige radonkart som er basert på få enkeltprøver og interpolasjon. Kartet kan du se på radonmap.com.

Heftige mål

– I 2015, da vi omsatte for 15 millioner kroner, satte vi oss som mål å nå en omsetning på 100 millioner kroner i år. Vi kommer temmelig nær det. Neste mål er å omsette for 100 millioner dollar. Det tror vi på, og vi tror vi vil komme dit raskt. Ingen har utviklet en multisensor med radon slik som vår, sier Birkenes.

Strategien er å produsere, selge og leie ut unike sensorer og andre enheter, og bruke den virksomheten til å utvikle en verdiøkende programvareplattform med et rikt tjenestetilbud.

– For å få til det må vi fortsette å utvikle enheter som er svært enkle å bruke og som kan gå på batteri i mange år. Det skal vi klare, sier Birkenes.

Kandidater:

  1. Airthings (denne artikkelen)
  2. Griff Aviation
  3. NEL
  4. NSM/Kongsberg Defence & Aerospace
  5. Seabox
  6. Zivid

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)