FRA FORSKNING

Undersøkte batterirom: Store ulikheter i brannsikkerheten

I verste fall kan slike rom være en brannfelle. Sintef etterlyser nasjonale retningslinjer.

Batteribranner kan ha rask varmeutvikling og frigjøre eksplosive og giftige gasser. Her fra en brannøvelse i Trøndelag.
Batteribranner kan ha rask varmeutvikling og frigjøre eksplosive og giftige gasser. Her fra en brannøvelse i Trøndelag. Illustrasjonsfoto: Trøndelag brann- og redningstjeneste
Kathrine Nitter, Gemini.no
20. jan. 2025 - 17:00

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Vi må utnytte fornybare energikilder mer og bedre. Så langt er energilagring i nye eller brukte Li-ion-batterier, blant annet for solenergi, den vanligste løsningen. Men å bruke slike batterisystemer inne i bygninger kan medføre betydelig brannrisiko.

Branner forårsaket av Li-ion-batterier utvikler seg nemlig annerledes enn andre branner. Slike branner har svært rask varmeutvikling og kan frigjøre eksplosive og giftige gasser og røyk. Til tross for det, finnes det ikke norske forskrifter eller retningslinjer som beskriver krav brannsikring i batterirom – i eller utenfor bygg.

Ny studie

Forskere har nylig gjennomført en casestudie som del av forskningsprosjektet SafeBESS.

I prosjektet har forskerne blant annet kartlagt aktive og passive brannsikringstiltak som ventilasjonsløsninger og løsninger for uttrekking av gass i Li-ion batterirom. Forskerne så på sju ulike bygninger med batterilagring.

Målet var å undersøke designsårbarheter og identifisere kunnskapshull når det gjelder ventilasjon og andre tiltak for brannsikring.

– Kartleggingen viser store forskjeller i utforming av ventilasjonsanlegg og bruk av brannsikringstiltak for eksisterende batterirom, forteller seniorrådgiver Brynhild Garberg Olsø i Sintef.

– Vi kan nå forutsi med større sikkerhet hva som vil skje under ulike forhold, sier doktorgradsstipendiat Vegard Gjeldvik Jervell, som har jobbet med den nye teorien.
Les også

Ny teori om tette gasser og væsker kan hjelpe karbonfangst

Kunnskap er avgjørende

Forskerne fant også at det er stor variasjon mellom løsningene som er valgt for brannsikring, gassventilering og eksplosjonsforebygging. Ingen av casebyggene fulgte etablerte internasjonale retningslinjer fullt ut.

Beslutninger knyttet til aktive brannsikkerhetstiltak ser i større grad ut til å være drevet av etterlevelse av byggeforskrifter, enn å fokusere spesifikt på hvilken risiko batterilagring medfører når det plasseres innendørs, ifølge forskerne.

– Vi fant både en varierende mengde sikkerhetstiltak og delvis mangel på brannsikkerhetstiltak. Det viser at erfaringen og kunnskapen til prosjekterende og andre som er involvert i prosessen, og hva som vektlegges i prosjekteringsfasen, er av stor betydning. Spesielt når det ikke foreligger retningslinjer, sier Garberg Olsø.

Hovedfunnet i studien viser at det er behov for en helhetlig veiledning for batterirom som tar hensyn til romstørrelse, batterikjemi, type slokkesystem, samt tiltak for å både detektere gasser tidlig og redusere nivået av brennbare gasser.

Resultatene i studien antyder også at byggeiere og andre berørte aktører har behov for mer kunnskap om risikoen ved slike batterirom, samt mer kjennskap til ulikeaktive og passive brannsikkerhetstiltak.

Nye retningslinjer kan hindre brann

Sintef-forskerne mener at prosjekteringen av et batterirom bør bygge på en brannrisikoanalyse for hvert enkelt bygg.

– For å redusere konsekvensene av en brann i Li-ion-batterirom, bør det utvikles nasjonale retningslinjer for gode ventilasjonsløsninger og sikkerhetskrav for batterirom. Det vil hindre designsårbarheter og sikre tilstrekkelige brannsikringstiltak for å redusere konsekvensene av en mulig batteribrann i bygg, sier Garberg Olsø.

Én av leveransene i dette forskningsprosjektet er nettopp retningslinjer for utforming av batterirom i bygg. Disse skal blant annet vil gi anbefalinger for hvordan man bør gjøre risikovurderinger, for installering og valg av slokkesystem, samt sette krav til passive brannsikringstiltak og plassering av batterirommet i bygget.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.

Uansett hvor upopulært det er, vil vi slite med å dekke kraftbehovet her til lands i 2030 uten å bygge ut mer vindkraft, mener forskerne. Bildet er av Smøla vindpark i Møre og Romsdal.
Les også

Forskere: – Uten vindkraft er det ikke mulig å elektrifisere olje- og gassektoren

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.