NTNU-stipendiat Priska Helene Hiller forklarer energiminister Terje Søviknes om forskning på plastring av fyllingsdammer (i bakgrunnen) i NTNUs vassdragslaboratorium. (Bilde: Øyvind Lie)

HydroCen

- Tiden for de store vannkraftutbygginger er ikke forbi

Terje Søviknes åpnet nytt vannkraftsenter.

- Tiden for de store vannkraftutbyggingene er etter mitt syn ikke forbi, sa energiminister Terje Søviknes (Frp) da han mandag åpnet Norges nye storsatsing på vannkraftforskning i Trondheim, forskningssenteret HydroCen.

Senteret er med i Forskningsrådets FME-ordning (Forskningssenter for miljøvennlig energi), og har fått et budsjett på nærmere 400 millioner over inntil åtte år.

I sin åpningstale ga den ferske energiministeren vannkraften mange lovord.

Ryggraden i energisystemet

- I Norge har vi kanskje tatt vannkraften litt for gitt, spesielt gjennom de siste førti, femti årene da alt har vært fokusert på olje og gass. Men vannkraften er ryggraden i energisystemet vårt, og det skal den også være i fremtiden, utdyper Søviknes overfor Teknisk Ukeblad.

Han tror HydroCen vil sette vannkraften på dagsordenen igjen.

- Det er viktig, siden behovet for investeringer og oppgraderinger i vannkraftsektoren er stort, fordi mange av kraftverkene ble bygget på 1950, -60, og -70-tallet. Man kan hente ut mye ny kraft med moderne teknologi, sier Søviknes.

- Verneplanen ligger der

Energiministeren vil imidlertid ikke utdype hvilke «store vannkraftutbygginger» han kunne tenke seg å gi byggingstillatelse til, og om for eksempel Vefsna kunne være ett av dem.

Energiminister Terje Søviknes klipper snoren og åpner forskningssenteret HydroCen i Trondheim. Han får hjelp av senterets styreleder Ivar Arne Børset og daglige leder Hege Brende.
Energiminister Terje Søviknes klipper snoren og åpner forskningssenteret HydroCen i Trondheim. Han får hjelp av senterets styreleder Ivar Arne Børset og daglige leder Hege Brende. Foto: Øyvind Lie

- Jeg skal ikke gå i detaljer. Vi har jo en verneplan som ligger der. Men det er mange mellomstore kraftverk som i dag er under utbygging og flere ligger til konsesjonsbehandling. I vår verden defineres dette som «stor vannkraft», i den forstand at det er mye av den som er regulerbar og som blir definert som stor i konsesjonssystemet, sier han.

NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med Sintef Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). HydroCen har rundt 50 nasjonale og internasjonale partnere fra forskning, industri og forvaltning.

Senteret skal forske på både vannkraftkonstruksjoner, turbin og generator, marked og tjenester og miljødesign.

Halvparten av midlene til HycroCen kommer fra Forskningsrådet, mens senterets brukerpartnere (innen næringsliv og forvaltning) og forskningspartnerne betaler en fjerdedel hver.

- En renessanse

HydroCens leder Hege Brende sier til Teknisk Ukeblad er sier hun er ekstremt glad for mobiliseringen som nå skjer innen vannkraftforskningen.

- Dette er en milepæl. For gamle NTH, det tekniske grunnfjellet i utdanningen i Norge, er dette en renessanse, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Den største forskjellen fra tidligere blir ifølge Brende at forskerne nå ikke lenger skal jobbe så isolert.

- Den nye plattformen vi har nå, gjør at vi får en langsiktig og helhetlig satsing, sier hun.

Pengene skal ikke brukes til å bygge nye laboratorier.

- Vi kommer ikke til å bygge noe nytt, men vi kommer til å oppgradere og utvide eksisterende infrastruktur. Laboratorievirksomhet er helt essensielt for å drive teknologiutvikling, sier Brende.

Dessuten vil mye av pengene gå til stipendiater og nye forskerstillinger.

- Vi trenger en boost for å få bygget opp igjen kompetansemiljøene, sier hun.

- Vannkraft billigere enn sol

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud anslo i sin tale at selv om solkraft stadig blir billigere, er levetidskostnaden fortsatt to til tre ganger høyere enn for vannkraften. HydroCens forskning bør ifølge Sanderud gjøre vannkraften enda billigere.

Han vil imidlertid ikke ha noen bastant formening om hvorvidt de store vannkraftutbyggingers tid er forbi eller ikke.

- Er det et potensial i Norge for store vannkraftutbygginger?

- Ja, det er jo det. Men de vernede vassdragene er vernet, det tar vi som gitt. Så er det enkelte andre som har en viss størrelse som det går an å få utnyttet. Men jeg tror ikke potensialet er kjempestort, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han understreker imidlertid at det fortsatt finnes gode prosjekter for opprusting av vannkraftverk som kan øke produksjonen, og viser til Nedre Røssåga som et godt eksempel.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)