Ti grep som skal gi Norge egen batteriverdikjede

Norges nye batteristrategi (pdf) ble onsdag lagt frem av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hos Freyr Battery i Mo i Rana.

Den viser hvordan Norge skal bli en ledende batterinasjon og bygge ut en lønnsom og storstilt næringskjede for batteriproduksjon fra utvinning av mineraler til resirkulering, sier Vestre på pressekonferansen.

Strategien inneholder ti grep:

1. Lederskap innen bærekraft i hele batteriverdikjeden:

I dette legger Vestre at Norge blant annet skal utvinne mineraler på den mest bærekraftige måten og bruke ren energi til kraftkrevende industri. Han sier også at Norge skal lede an internasjonalt for bransjestandarder og normer og sørge for at batteriaktørene skal få implementert FNs bærekraftsmål.

2. Fremme Norge som et attraktivt vertskapsland for grønne investeringer:

Vestre vil lage gode rammebetingelser og styrke eksportfinansieringen. Regjeringen har blant annet gitt Eksportfinansiering Norge (Eksfin) et bredere mandat for å bidra til økt eksport. Det gjør at Eksfin kan gi lån til eksportrettede investeringer og finansiere klimaprosjekter med eksportpotensial i Norge.

Regjeringen henviser til at en McKinsey-rapport (pdf) som anslår at Norge kan oppnå en markedsandel i Europa på opp mot 20 prosent for battericelleproduksjon, 15-20 prosent for videreforedling av råmaterialer og 20 prosent for aktive batterimaterialer.

3. Inngå industrielt partnerskap med sentrale land:

– Vi har blitt enige med med EU: Norge skal være en fullverdig partner i den europeiske batterialliansen. Vi har også fått på papir at EU er med oss for å løse den forferdelige batteritollsaken.

Han sier også at Norge ønsker å være med i IPCEI-samarbeidet innen batterier, som vi ikke er med på i dag.

4. Stille opp med kapital, lån og garantier som utløser privat kapital:

Her nevner Vester at Norge skal dimensjonere virkemiddelapparatet for å møte det økende behovet. De ønsker å stille opp med risikoavlastning gjennom garantier og lån til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsningsområdene i Grønt industriløft, som ble offentliggjort forrige uke.

5. Fremme kompetansetilgang:

Vestre ønsker å styrke fagskolene og lage kortere utdanningsløp tett på industrien, slik at man raskt får opp arbeidskraften som trengs.

Regjeringen skriver at de vil vurdere anbefalingene i del tre av BattKOMP, en rapport som samler anbefalinger om utdanningsløp og rekruttering for batteriindustri. Del tre er ikke lansert enda. BattKOMP ledes av Norsk Industri, LO og Prosess21.

6. Legge til rette for mer fornybar krafttilgang:

Her nevner Vestre at man skal få ned konsesjonsbehandlingen og styrke saksbehandlingskapasiteten for å legge til rette for mer fornybar kraft til batteriproduksjonen.

Regjeringen vil forsterke kapasiteten i strømnettet og legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter, skriver de i strategien. De viser til ambisjonen om å tildele arealer for havvind tilsvarende 30 GWh innen 2040. De skriver også at de vil vurdere å fastsette et mål for produksjon av solenergi innen 2030 etter at Energikommisjonen har lagt frem sin utredning.

7. Bidra til tomter og annen sentral infrastruktur:

Vestre forteller at de gir SIVA (Selskapet for industrivekst) i oppdrag å identifisere arealer for raskere opparbeidelse av arealer.

– Hvor har vi plass, hvor finnes kablene, kraften, kompetansen? Vi skal sørge for at store investeringer kan landes, sier Vestre.

Strategien lover at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn i hele landet.

8. Sørge for forutsigbare, effektive og koordinerte offentlige prosesser:

Staten skal være minst like utålmodig som industrien er, mener Vestre. Det betyr raskere saksbehandling med flere prosesser parallelt. Vi skal forkorte saksbehandlingstiden, sier næringsministeren.

Regjeringen skal utarbeide en veileder rettet mot aktørene i bransjen og de aktuelle myndighetene. Den skal inneholde krav til lokalisering, arealvurderinger og utredninger i forbindelse med etablering av grønn industri.

9. Støtte opp under pilot-kommuner i vekst:

Batteriindustrien skal trekke til seg tusenvis av arbeidsplasser, mener Vestre.

– Da må vi bygge veier, kulturtilbud, finne tomter, Staten kan gjøre en enda bedre jobb for å være en medspiller for kommuner som vil vokse, sier han.

Regjeringen skriver at kommunene Arendal og Rana forventer betydelig befolkningsvekst i løpet av de nærmeste 4-5 årene, dersom planene til henholdsvis Morrow og Freyr realiseres.

10. Lederskap om morgendagens batteriløsninger og utnyttelse av digitale teknologimuligheter:

– Det er ikke et mål for oss at flest mulig skal jobbe i batteriindustrien. Vi vil bidra til høyautomatisert, høyeffektiv produksjon og utvikling av ny batteriteknologi, sier Vestre.

Foruten å satse på sterke kompetansemiljøer, vil regjeringen vurdere å opprette et nasjonalt program for Industri 4.0.

På pressekonferansen offentliggjorde også Freyr at selskapets styre har vedtatt byggingen av gigafabrikken i Mo i Rana – en investering på 17 milliarder kroner. Staten bidrar via Exfin-ordningen med lån og garantier på fire milliarder kroner. Freyr planlegger å starte prøveproduksjon av batterier i Mo i Rana mot slutten av året.

Verdens økonomiske forum estimerte i 2019 (pdf) at verden trenger batteriproduksjon tilsvarende 2.623 GWh i 2030. Det er en 14-dobling fra 2018. 2.333 GWh av dette er innen elektrisk mobilitet. Regjeringen skriver i sin strategi at de globale behovsanslagene varierer fra 3600 GWh til 6000 GWh i 2030.

– Vi utdanner ikke mange nok

Øyvind Weiby Gregersen, dekan ved fakultet for Naturvitenskap ved NTNU, mener det er bra at Norge nå får en nasjonal batteristrategi.

– Det er viktig for å få til en grønn omlegging av industrien, sier han.

Han fremhever at strategien inneholder punkter om kompetanseutvikling og utdanning.

– Her trengs det et stort løft, først og fremst på kvantiteten. Norge har gode fagmiljøer, men utdanner ikke mange nok. Det må gjøres veldig mye for å møte behovet som kommer, sier han.

Han sier Freyrs investeringsbeslutning bidrar til behovet for kompetanse.

Han er også tilfreds med at strategien sier vi må få opp kompetansenivåret i industrien.

– Norge må være faglig ledende der vi har prosessindustri om vi skal hevde oss internasjonal, sier han.