Testanlegget for hydrogenteknologi har vært en stor suksess: Nå går de for full produksjon

Reinertsen bygger anlegg for den patenterte kjerneteknologien. 

Pilotanlegget er plassert i en ramme på størrelse med en 40 fotscontainer på 4x10 meter. Rensemodulen har et membranareal på 3 m2 som kan produsere 25-100 m3 hydrogen per time og fange 0,5-2 tonn CO2 per dag.
Pilotanlegget er plassert i en ramme på størrelse med en 40 fotscontainer på 4x10 meter. Rensemodulen har et membranareal på 3 m2 som kan produsere 25-100 m3 hydrogen per time og fange 0,5-2 tonn CO2 per dag. (Bilde: Tore Stensvold)
EKSTRA

Reinertsen bygger anlegg for den patenterte kjerneteknologien. 

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I over ett år har Reinertsen testet et anlegg for å lage ren hydrogen fra syntesegass på Statoils Tjeldbergodden-anlegg.

Utviklingen er så positiv at Reinertsen ønsker å bestille den første produksjonslinjen for kjerneteknologien.

Den patenterte palladium-membranteknologien utviklet av Reinertsen og Sintef inngår som en vesentlig del av teknologien som kan separere CO2 og H2.

CO2 tas hånd om og kan transporteres i rør til kai for frakt med skip eller rett ut til forlatte olje- eller gassfelt for deponering.

Satser på datter

Reinertsens nye selskap Reinertsen New Energy har etablert datterselskapet Hydrogen Mem-Tech AS. Det er datterselskapet som eventuelt skal bygge opp et produksjonsanlegg i Trondheim.

– Styret er nå innstilt på å investere i den første maskinlinjen på nyåret. Vi forhandler med potensielle leverandørene nå og håper å ta en beslutning i januar, sier Torkild Reinertsen til TU.

Etter salg av olje- og gassvirksomhet til Aker Solutions i mars i år og etterfølgende konkurs, har Torkild Reinertsen startet opp igjen med det familieeide Reinertsen New Energy.

Selskapet er under oppbygging og tilbyr engineering, design, planlegging og bygging av prosessanlegg for olje og gass samt hydrogen- og karbonfangst.

Bygger opp i Trondheim

Pilotanlegget for Reinertsens membranteknologi på Statoils anlegg på Tjeldbergodden. Pilotens tår i den blå containerrammen til venstre.
Pilotanlegget for Reinertsens membranteknologi på Statoils anlegg på Tjeldbergodden. Pilotens tår i den blå containerrammen til venstre. Bilde: Tore Stensvold

Hydrogen Mem-Tech skal eventuelt investere rundt 20 millioner kroner i produksjonsanlegget i 2018.

Reinertsen vil foreløpig ikke si akkurat hvor fabrikasjonsanlegget skal stå, men sier at forhandles om leieavtale. I første omgang kan det bli 10-20 arbeidsplasser knyttet til anlegget.

Torkild Reinertsen sier at Hydrogen Mem-Tech AS har behov for økt kapital. Selskapet vil både tilby eksisterende investorer å bli med (rettet emisjon), samt invitere noen nye investorer.

– Interessen for å bli med er stor. Jeg tror ikke det skal bli noe problem å få tilført egenkapital, sier Reinertsen, som via morselskapet nå eier 67 prosent.

CO2-fangst

Han sier at markedet for hydrogen allerede er stort og at kravet om mer og mer CO2-fri produksjon vil øke markant framover.

Han viser blant annet til norske planer om ferger  med H2-baserte brenselceller, hurtigbåter, samt busser og tungtransport.

I forrige uke offentliggjorde Enova planer om å støtte flere Pilot E-prosjekter på transport- og anleggssiden. Der ble blant annet hydrogen for produksjon av strøm i brenselceller nevnt.

I dag blir 95 prosent av hydrogen produsert ved reformering av naturgass. Da blir ikke CO2 fjernet og håndtert.

Brødrene Aa har designet en 29,9 meter katamaran for 145 passasjerer. Med 500 kg H2, 12 x 100 kW brenselceller og to 600 kW elektromoterer, skal den kunne seile 150 nautiske mil i 25 knop.
Brødrene Aa har designet en 29,9 meter katamaran for 145 passasjerer. Med 500 kg H2, 12 x 100 kW brenselceller og to 600 kW elektromoterer, skal den kunne seile 150 nautiske mil i 25 knop. Bilde: Br. Aa

I tillegg til membran-teknologien bygger de nå opp kompetanse på utslippsfri syntesegass-produksjon slik at hydrogenproduksjonen blir helt ren.

– Med vår teknologi kan vi produsere H2 og fjerne CO2 til en konkurransedyktig pris. Når vi samtidig kan ta hånd om karbondioksid har vi en utslippsfri energibærer, sier Reinertsen.

Palladium-tro

Bak det isolerte tårnet er det 19 palladiumbelagte rør. Syntesegassen med et trykk på 30 BAR holder 320 grader C.
Bak det isolerte tårnet er det 19 palladiumbelagte rør. Syntesegassen med et trykk på 30 BAR holder 320 grader C. Bilde: Tore Stensvold

Steffen Møller-Holst har tatt sin doktorgrad på brenselceller og har jobbet fulltid med hydrogenteknologi i 27 år. Nå er han markedsdirektør i Sintef med ansvar for en portefølje av hydrogen-prosjekter på over 60 millioner i året. 

Møller-Holst sier at det ikke er noen tvil om at membranteknologien fungerer.

– Palladium (Pd) har utrolige egenskaper med hensyn til å skille gasser, og slipper kun gjennom hydrogenet slik at vi får en svært ren hydrogengass, sier Møller-Holst.

Han mener at denne membranteknologien har et stort potensial på verdensmarkedet.

– Selv en liten markedsdel kan gi god butikk, sier Møller-Holst.

Han sier at det med det fokus vi nå har fått på bærekraft og klima, er det ikke mulig å komme utenom Carbon Capture and Storage (CCS), det vil si karbonfangst og lagring. For karbonfangst er Pd-membranene spesielt interessante.

– Teknisk sett brukes membranteknologien til å skille ut CO2 og lage ren H2 fra syntesegass. Det vil være et viktig bidrag både til renere energiproduksjon og for å redusere utslipp fra transportsektoren, sier Møller-Holst til TU.

Det er Torkild Reinertsen veldig enig i.

– Norge har vært tidlig ute med LNG og batterier. Nå tar vi posisjoner innen hydrogen. Vi må sørge for å ta vare på hydrogen-kompetansen og kunnskapen og bygge eksportrettet næring rundt den, sier Reinertsen.

Statoil på H2-laget

Leder for lavkarbonløsninger i Statoil, Steinar Eikaas, deler Reinertsens begeistring for hydrogen.

Brenselcellen lager elektrisk energi fra et drivstoff, som hydrogen, ved å la det reagere med oksygen ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess. Cellen består av en katode, en anode og en elektrolytt som er plassert mellom elektrodene. En brenselcelle skiller seg fra et batteri ved at den kjemiske energien hentes fra en ekstern kilde (drivstoffet), mens et batteri har den kjemiske energien lagret internt (lukket system). Kilde: Wikipedia
Brenselcellen lager elektrisk energi fra et drivstoff, som hydrogen, ved å la det reagere med oksygen ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess. Cellen består av en katode, en anode og en elektrolytt som er plassert mellom elektrodene. En brenselcelle skiller seg fra et batteri ved at den kjemiske energien hentes fra en ekstern kilde (drivstoffet), mens et batteri har den kjemiske energien lagret internt (lukket system). Kilde: Wikipedia Bilde: Wikipedia

Statoil deltar selv i prosjekter der det vurderes bruk av hydrogen for strømproduksjon i Nederland og oppvarming av boliger i Storbritannia.

På Tjeldbergodden har Statoil leid ut areal til Reinertsen slik at selskapet nå har kunnet teste membranteknologien i over ett år.

– Vi er positive til alle initiativ som kan bidra til at hydrogenteknologien utvikles videre, sier Eikaas.

Han poengterer at membranteknologien kun kan brukes på syntesegass som alternativ til den rådende PSA-metoden.

Syntesegassen produseres ved å reformere naturgass. Da slippes det også ut store mengder CO2. I dag kan CO2 fanges gjennom PSA-metoden (pressure swing absorption). Statoil ser gjerne at reformerprosessen også kan bli renere på en enklere og billigere måte.

– Statoil ser derfor på flere ulike teknologier for hydrogen, sier Eikaas.

Paris-mål

Eikaas mener at Norge sitter på en viktig nøkkel for dekarbonisering i Europa, og at Norge kan  bidra til å nå utslippskutt i Paris-avtalen.

– Lykkes vi med å kommersialisere lagring av CO2 i stor skala, kan vi potensielt også åpne muligheter for å realisere en hydrogen-verdikjede der vi kvitter oss med CO2 i produksjon fra naturgass til hydrogen. Vår fordel er at vi har naturgass, teknologi for å fjerne CO2 og 20 års erfaring med håndtering og lagring både på Sleipner-feltet og Snøhvit, sier Eikaas.

Viking Cruises har en serie skip som Viking Star på 227 meters lengde og 28,8 meters bredde. Rederiet vil bygge et skip på samme design, men med hydrogen og brenselceller både for framdrift og hotelldrift.
Viking Cruises har en serie skip som Viking Star på 227 meters lengde og 28,8 meters bredde. Rederiet vil bygge et skip på samme design, men med hydrogen og brenselceller både for framdrift og hotelldrift. Bilde: Viking Cruises

I likhet med både Reinertsen og Sintef, tror Statoil at transportsektoren, og spesielt maritim, kan benytte hydrogen.

Viking Cruises ser på et prosjekt sammen med Statoil for å bygge verdens første cruiseskip som skal gå på brenselceller og flytende hydrogen som drivstoff. 

 Skipet skal baseres på samme design som de andre mellomstore cruiseskipene til Viking. De er 227 meter lange, 28,8 meter brede og har plass til 930 passasjerer og et mannskap på 500.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå