T2

Test: TOMTOM RUNNER CARDIO

Klokka leser pulsen rett fra håndleddet

TEST: TomTom Runner Cardio.

TomTom-klokka har et fint og enkelt brukergrensesnitt.
TomTom-klokka har et fint og enkelt brukergrensesnitt. Bilde: Roald Ramsdal
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
15. juni 2014 - 15:16
Vis mer

TomTom er tradisjonelt mest kjent for bilnavigasjon, men i fjor høst lanserte det nederlandske firmaet to GPS-pulsklokker.

Nå har de tatt skrittet videre og lansert to GPS-pulsklokker som leser pulsen rett fra håndleddet:

TomTom Runner Cardio og TomTom Multi-Sport Cardio

Klokkene har vært i handelen siden slutten av april i Norge. Teknisk Ukeblad fikk testet løpeutgaven i en uke. Menyer og annen funksjonalitet i klokken er ganske likt Nå begynner TomTom å få orden på pulsklokka , som TU testet både i fjor høst og etter oppgradering i vår.

Derfor har vi i denne testen lagt mest vekt på pulsmålingen fra håndleddet, teknologien som mest av alt skiller disse klokkene fra andre modeller. Kan dette virkelig fungere?

Les også: Samsungs treningsarmbånd er en genial idé

Komme i gang

Esken inneholder en GPS-klokke med fargesprakende reim, USB-lader og en kort bruksanvisning på en rekke språk, blant annet norsk.

Denne inneholder det du trenger for å komme i gang, men for mer utfyllende informasjon om klokken må du på nett.

Etter å ha ladet klokka, anbefales det å koble den opp til desktop-programmet TomTom MySport Connect. Her fyller man ut brukerprofil med kjønn, vekt, høyde og alder og dette overføres til klokken. Her kan man også legge inn makspuls og definere pulssoner.

Innstillingene kan også endres rett på klokken eller via appen TomTom Mysports for iOS. Android-versjon er ventet.

Pulsmålingen - teori

Så det virkelig nye. På baksiden av klokken sitter to grønne LED-lys og mellom disse en elektrooptisk celle.

Lyset trenger gjennom huden og sensoren oppfatter volumet på blodstrømmen i kapillærene, som følger hjerterytmen.

Sensorteknologien kommer fra Mio, som utviklet sensoren gjennom et Kickstarter-prosjekt.

Teknologien har i flere år blitt brukt på sykehus, men utfordringen var å få det til å fungere på personer i høy aktivitet. Sensoren til Mio kompenserer imidlertid for bevegelse, og skal derfor sikre nøyaktige målinger.

Sensoren skal ha en korrelasjon med EKG på 0,99 ifølge en test ved San Fransisco State University, ifølge TomTom.

Les også: Slik velger du rett GPS-pulsklokke

Pulsmålingen - praksis

Nok teori. Kan dette fungere i praksis? Du tar på deg klokken helt vanlig, bortsett fra at du bør unngå knoklene mot hånden. Til vår store lettelse holdt det å stramme den som en vanlig klokke.

Vårt inntrykk er at den bruker noe mer tid på å finne puls enn belte-teknologi. Men når klokken har funnet pulsen har vi ikke opplevd ekstremverdier eller hopp.

Det sier seg selv at det er befriende å slippe det stramme pulsbeltet rundt brystkassa. En dings mindre å holde styr på. Og slutt på pulsbelter som sklir nedover mot midjen, kanskje først og fremst et problem på ski.

Men apropos vinter. Dette er kanskje den største utfordringen med teknologien. Klokken krever hudkontakt for å lese puls.

I den kalde årstiden blir alternativene å trekke jakka over klokka, eller å blotte håndleddet. Eller du kan fortsatt koble klokka opp mot et blåtann-basert pulsbelte som selges som ekstrautstyr.

Kanskje noen smartinger kan lage treningstøy med vindu til klokka?

Vi sammenliknet pulsmålingene mellom disse klokkene.
Vi sammenliknet pulsmålingene mellom disse klokkene.

Samletest av aktivitetsarmbånd: Disse holder styr på alt du gjør

Sammenlikningen

Vi sammenliknet pulsverdiene på TomTom-klokken mot en Garmin 910XT. Rent praktisk gjorde vi dette ved å gjennomføre en 4x4 intervalløkt med begge klokkene på.

Før vi hadde varmet opp, var det et avvik mellom de to klokkene på opp til ti slag i minuttet. Etter oppvarming ble resultatene imidlertid ganske like.

Konklusjonen var at avviket mellom de to klokkene kun var et eller to hjerteslag i minuttet under store deler av økta. Dette synes vi er veldig bra.

Når pulsen økte lå målingene på de to klokkene likt, men når pulsen var på vei ned, ble det en liten differanse. Garmin-klokken viste et par slag mindre og pulsen falt raskere på denne klokken. Dette endret seg ikke, selv om vi strammet remmen på TomTom-klokken underveis.

I denne sammenheng må det understrekes at det ikke nødvendigvis er slik at vår velbrukte Garmin-klokke er en absolutt fasit.

Her er pulsmålingen fra TomTom Runner Cardio
I denne sammenheng må det understrekes at det ikke nødvendigvis er slik at vår velbrukte Garmin-klokke er en absolutt fasit.Her er pulsmålingen fra håndleddet med TomTom Runner Cardio. Skjermdump

Test av TomTom Runner Cardio: Her er pulsen målt med Garmins toppmodell under samme økt
Under samme økt målte vi pulsen med Garmin 910XT, som bruker pulsbelte. Skjermdump

TEST: Pulsklokker med innebygget GPS  

Overblikk

Så resten av funksjonene. Displayet viser i utgangspunktet klokkeslett og dato. Klokken har en såkalt enknappskontroll, som i praksis er fire knapper plassert i en knapp. Dette gjør det raskt å bla i den oversiktlige menyen.

Denne er såpass enkel at vi egentlig aldri savner en «hjem»-knapp som klokken ikke har, du må i alle menyene bla deg tilbake for å komme ut av dem.

På klokken kan du først velge mellom tre programmer: Løping, tredemølle og stoppeklokke. For hver gang man velger program, kommer en irriterende lyd som vi ikke har klart å skru av.

Stoppeklokke-programmet er nettopp dette, en ren tidtaker. Tredemølleprogrammet bruker data fra klokkens pulssensor, samt en innebygget bevegelsessensor for å måle antall skritt på tredemøllen.

Klokken bruker denne informasjonen til å regne ut hastighet og tilbakelagt distanse. Funksjonen kan kalibreres. Løpe-programmet bruker data fra pulssensoren og GPS-en.

Planlegging

Dersom du ønsker noe mer enn løpende måling av tid, fart, distanse og puls, kan du velge mellom fem programmer på klokken: «Goals», «Intervals», «Laps», «Zones» og «Race».

Goals: Her kan du definere hvor lenge økten skal vare, hvor langt du skal løpe eller hvor mange kalorier du ønsker å forbrenne. Klokken har fin grafikk som viser hvordan du ligger an i forhold til målet.

Intervals: I Intervallprogrammet er det veldig lett å stille inn en 4x4 intervalløkt. Du kan definere intervallene ut fra tid og avstand. Veldig positivt at dette er så enkelt å gjøre i full fart på klokka. Du kan imidlertid ikke sette opp en økt med ulik varighet på dragene. Klokken varsler at et drag er over med vibrasjon og en irriterende lyd vi ikke har klart å skru av.

Laps: I dette programmet kan du definere runder, enten i tid eller distanse. Eller du kan velge manuelle runder, slik at klokka lagrer en rundetid hver gang du trykker på displayet.

Zones: Her kan du definere at du ønsker å trene innenfor et gitt tempo eller en gitt pulssone.

Race: Har du en fast løpetur, kan du for eksempel konkurrere mot din forrige økt. Eller du kan velge mellom noen få forhåndsdefinerte distanser. For eksempel å løpe 10 kilometer på 50 minutter. Grafikken her er er kul og intuitiv, og inspirert av bilnavigasjon. Du ser hele tiden hvordan du ligger an i forhold til tiden du konkurrerer mot.

Les også: Disse elsyklene er best i test

Utførelse

Noe av det første som slår oss ved klokken, i tillegg til den uvante pulsmålingen, er at den finner GPS-signaler lynkjapt. Du slipper å stå som en idiot på fortauet og vente med blikket vendt ned i displayet.

På gaten blant høye bygninger har klokken hatt klar posisjon på rundt et halvt minutt. Vi har vært nede i ti sekunder på å finne posisjon.

Klokka er utstyrt med en såkalt QuickGPSfix, som laster ned satellitt-posisjoner for kommende tre døgn hver gang du kobler deg til MySport på PC-en eller klokken blir synkronisert med mobilappen. Dermed vet klokken på forhånd hvor satellittene befinner seg.

Etter at klokken vet hvor den er, så er det bare å starte en treningsøkt, enten et av de fem programmene som er beskrevet over eller i «None»-modus, der klokken bare registrerer tid, fart, distanse og puls.

På displayet ser du tre datafelt. To små øverst, som du kan forhåndsdefinere hvilke data du vil vise. For eksempel distanse og klokkeslett. Pluss for at du kan endre dette dersom du setter klokken på pause under en økt.

Under er det et større datafelt, der du kan bla mellom tidtaker, distanse, tempo, snittempo, hastighet, snitthastighet, kalorier, puls og pulssone.

Noen vil kanskje savne snittpuls. Du kan heller ikke få puls vist prosent av makspuls.

Et lite minus er du må bla deg fordi dataene som blir vist i de små datafeltene også i det store datafeltet. Dette er unødvendig, du trenger ikke se for eksempel distanse to steder på displayet.

Når du har bladd deg fordi de ti ulike visningene i det store datafeltet, må du bla helt tilbake istedenfor å bare kunne bla videre, slik som for eksempel på Polars klokker.

Det er svært lett å lyse opp displayet og klokken har i tillegg egen nattmodus, som er fin for høst- og vinterkvelder.

Les også: Slik er Samsungs nye smartklokker

Presisjon

Pulsmålingen har vi skrevet om tidligere, men hva med GPS-delen?

Sporloggen tegner stort sett svært nøyaktige ruter på kartet. Ofte kan vi se hvilken side av veien vi har løpt på. Vi har ikke opplevd plutselige hopp i sporet, til tross for bruk blant trær og høye bygninger.

Kontrollmålt mot Garmin 910 er avviket kun på rundt én prosent i tilbakelagt distanse.

Klokken har ikke innebygget høydemåler, men i den nettbaserte treningsloggen til TomTom kan du se høydedata for økten. Noen vil kanskje savne at dette ikke er tilgjengelig på selve klokken.

Vil du ha høydemåler finnes dette i en spesialutgave av TomTom Multisport Cardio.

Les også: – Smartklokker blir «det neste store»

Analyser

Klokken lagrer historikk, men lagrer bare basisinformasjon om enkeltøkter. Resten må du se via mobilappen eller TomToms treningslogg på nettet. Her er det verdt å nevne at vi er godt fornøyd med at klokken automatisk kan laste opp treningsdata til mobilappen.

På nettloggen MySports Connect får du en enkel oversikt over total varighet på øktene, totalt antall forbrukte kalorier, antall økter og total tilbakelagt distanse.

I tillegg kan du se opplysninger om enkeltøkter: Antall kalorier, avstand, varighet, snittempo, høydemeter, snittpuls og antall steg i minuttet.

For noen holder dette i massevis, for andre vil det bli for enkelt. Da er det positivt at programvaren kan stilles slik at den automatisk synkroniserer med Strava.

Du kan ikke eksportere data fra selve nettloggen. Men i programvaren som importerer dataene fra klokken til nettloggen, kan du enkelt synkronisere data med Strava og andre tjenester. I tillegg kan du lett eksportere treningsdata i andre dataformater, som .klm, .fit og .klm.

Test av Nike Fuelband 2014: Slik er Nikes nye forsøk på treningsarmbånd

Finesser

Det er mulig å koble klokken til et tradisjonelt pulsbelte. Dette kan være aktuelt dersom du ønsker å bruke klokken utenpå klærne om vinteren.

Klokken kommer i flere farger. Enheten har også flymodus (!).

Innebygget akselerometer gjør det mulig å bruke klokken på tredemøller, uten fotsensor.

Konklusjon

Klokkens aller største fortrinn er at du slipper å tenke på pulsbelte. Under testen fungerer pulsmålingen på håndleddet bra. Det er en befrielse å slippe beltet rundt brystkassa.

Andre positive ting vi vil fremheve er fin grafisk fremstilling, lynkjapt GPS-mottak og brukervennlighet. Med små justeringer i programvaren, kunne visningen på displayet blitt enda bedre.

Det trekker imidlertid ned at vi ikke kan skru av irriterende varslingslyder, til tross for at klokken er utstyrt med vibrasjon.

Vi liker også at programvaren har enkel integrasjon med Strava og andre eksterne tjenester. Dette veier i stor grad opp for at treningsloggen på nett er svært enkel.

Dersom du er på jakt etter en pulsklokke som er forholdsvis avansert men samtidig svært brukervennlig, kan dette være noe for deg. Det er imidlertid ikke den mest avanserte modellen på markedet.

Merk: Vi har ikke testet tredemølle-programmet på klokken.

Les også:

Her er brillene som skal fjerne jetlag

Verdens raskeste sykkel  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.