Teknologisenteret utvider: Nå skal de teste flere metoder for CO2-fangst på Mongstad

Da Teknologisenteret på Mongstad startet opp, satset de i hovedsak på den teknologien for CO₂-fangst som på det tidspunktet virket å være mest moden, og som dermed var den de trodde flest leverandører ville gå for.

Det fikk de rett i. Nå ser de likevel at en rekke andre metoder for å fange CO₂ har fremvekst, metoder som kan ha en rekke fordeler sammenlignet med de som brukes mest i dag.

Dermed skal teknologisenteret nå utvide testområdet sitt med en med fleksibel løsning, hvor det skal være mulig teste langt flere metoder for CO₂-fangst.

Resultatet blir forhåpentligvis å demonstrere teknologi som koster mindre, krever mindre plass, bruker mindre energi og som kan være bedre tilpasset industriens behov.

Startet med aminteknologi

Bakgrunnen for Teknologisenteret Mongstad (TCM) var en avtale mellom staten og det som på den tiden fortsatt het Statoil, om den såkalte«månelandingen». Det skulle utvikles et renseanlegg for gasskraftverk på Mongstad. Det ble gjort en prinsippavtale om et fangstanlegg og våren 2007 ble det satt ned et utvalg som skulle se på hva slags teknologi de skulle benytte.

– Da pekte man på aminteknologi som den familien av CO₂-fangstteknologi som var mest moden, forklarer Bjørn-Erik Haugan, sjef for forretningsutvikling ved TCM, til Teknisk Ukeblad.

Kort forklart fungerer metoden ved at røykgass sendes gjennom en løsning med såkalte aminer, som CO₂-en binder seg til, og gassen kan slippes ut – så godt som fri for CO₂. En mer utfyllende forklaring finner du her.

I tillegg tok de med en mindre moden teknologi, kjølt ammoniakk.

Det ble besluttet å bygge testanlegg for disse teknologiene, og senteret har testet løsningene til en rekke leverandører som bruker denne typen CO₂-fangstteknologi siden det ble åpnet i 2012.

Månelandingen ble som kjent aldri noe av, men teknologisenteret er likevel regnet som en stor suksess. TCM er i dag det største og mest avanserte anlegget for verifisering av CO₂-fangstteknologi i verden.

– Vi ser jo nå at vi fikk rett i at aminteknologi ble den ledende teknologien for CO₂-fangst, det er et flertall av leverandører som bruken denne metoden, sier Haugan.

– Vi regner nå dette som en teknologi som fungerer ganske bra. Samtidig er det teknologi som koster mye, krever store anlegg og bruker mye energi, legger han til.

Fra kraftverk til industri

TCM ser nå at også andre teknologier for CO₂-fangst begynner å modnes. Teknologier som muligens kan være billigere, mer effektive, fungere bedre på enkelte typer røykgass og så videre.

– Før var CO₂-fangst mest rettet mot utslipp fra gass- og kullkraftverk. I dag ser vi derimot en økende interesse for utslipp fra industrien. CO₂-fangstprosjektene i det norske fullskalaprosjektet er gode eksempler på det, sier Haugan, og viser til sementfabrikken til Norcem og avfallsforbrenningsanlegget til Fortum Oslo Varme.

Ettersom industrielle røykgasser er en relativt ny problemstilling, kan det være andre teknologier som har fortrinn her.

I tillegg påpeker han at selv om vi i Norge er mest opptatt av lagring av den fangede CO₂-en, er det andre steder stor interesse for å finne noe nyttig å bruke den til. Dersom de kan finne industrielle formål, kan de få til en betalingsstrøm som kan dekke noen av kostnadene.

Da vil det også være problemstillinger knyttet til hva slags egenskaper CO₂-en skal ha, alt etter hva den skal brukes til. Annen teknologi kan her gi annerledes resultater.

For prosessindustrien vil dessuten plass være et større problem, ettersom anleggene i mange tilfeller er mindre enn kraftverk. Teknologi som egner seg for mindre skala og som krever mindre plass vil det også være behov for.

Fleksibel løsning

Dette er noe av bakgrunnen for at TCM nå skal investere i et tredje område for testing av CO₂-fangstteknologi. Det skal kunne ta imot mindre, modulære testanlegg, og blir dermed en langt mer fleksibel løsning, ettersom de ikke er bundet til anlegg for én type teknologi.

– Vi tilbyr det som skal til for å drifte et anlegg, alt dette er i prinsippet det samme for alle teknologier, poengterer Haugan.

Det er satt av ledig plass på området. Det ble planlagt fra starten at det skulle legges til rette for at man ved en senere anledning hadde nye typer teknologi som krevde nye anlegg.

I tillegg til de to testanleggene som ble bygget fra starten, har testsenteret en betydelig infrastruktur, som er nødvendig for å drive med CO₂-fangst. Det innebærer røykgass-tilførsel, strøm, kjølevann og annet som skal til for å støtte testing av nye CO₂-fangstteknologier.

Tanken er at modulære anlegg kan tas inn og knyttes opp mot det nødvendige utstyret som finnes på testsenteret.

Prislappen er 30 millioner kroner og testområdet skal etter planen stå klart i løpet av året.

Flere skal teste

Og det mangler ikke på potensielle kunder. TCM har flere leverandører som venter på å få teste teknologi for CO₂-fangst, som ikke er aminbasert fangstteknologi. De fleste er fra USA, og er støttet av det amerikanske energidepartementet.

– Selv USA, hvor de jobber mye med CO₂-fangst, har ikke et testsenter som det på Mongstad, understreker Haugan.

Blant annet har et selskap som heter Membrane Technology Research fra USA, som benytter seg av membranteknologi for å fange CO₂, mottatt finansiering for å gjennomføre tester ved TCM.

Det samme har RTI International, et amerikansk forskningsinstitutt, med en aminteknologi, som i motsetning til tradisjonell aminteknologi, ikke er vannbasert. Aminer inneholder ofte mye vann, og krever mye energi for å varme opp vannet. Aminer som ikke er vannbaserte er dermed mye mindre energikrevende.

Selskapet SRI International har fått finansiering for å teste en videreutvikling av metoden med kjølt ammoniakk, kalt «mixed salt process», utviklet ved Stanford-universitet i USA.

InnoSepra planlegger å teste en faststoffteknologi for CO₂-fangst, og TDA, en hybridteknologi som benytter både en solvent og membran.

– Dette er flere eksempler på teknologier som nå er utprøvde, men som har behov for testing i større anlegg med industriell røykgass som på TCM. Vi har i tillegg flere aktuelle, men som vi ikke har fått avtaler med ennå, påpeker Haugan.