Lars Bockman anklager oss i TU 23. september for å ha «sterkt fordreid» virkeligheten om vindkraftens kostnader.
Svaret ser ut til å bygge på en uklar forståelse av hva produksjonskostnaden (LCOE) faktisk måler. LCOE angir hvilke inntekter et vindkraftverk må ha for å gå i balanse. Dermed blir det lite meningsfullt å skille strengt mellom kostnader og inntekter på den måten Bockman forsøker.
Poenget vårt med å estimere kostnader som er vanskelige å prissette, er ikke å hevde at vi har den endelige fasiten, men å illustrere en plausibel størrelsesorden og å mane til større fokus på disse kostnadene.
At ikke alle kostnadsleddene havner på alles strømregning, betyr ikke at disse kostnadene ikke finnes. Vi skrev ikke at de økte kostnadene direkte havner i strømregningen til folk, men at de i praksis vil gjøre det. Den reelle produksjonskostnaden er relevant for oss forbrukere fordi den påvirker hvilken markedspris produsenten må se for seg for å tørre å investere.
Dobbeltregning
Bockman har rett i at all ny kraftproduksjon krever utbygging av mer nett. Vi har valgt å rette søkelyset mot vindkraft, ikke fordi vi er imot den, men fordi gapet her er størst.
Vindkraftverk må betale anleggsbidrag for sin nettilknytning, men det utgjør en liten kostnad. De totale nettkostnadene kan være langt større enn det vi la til grunn. NVE skriver selv at de ikke inkluderer nettkostnadene. Påstanden om dobbeltregning treffer ikke.
Økte balansekostnader skyldes ikke bare mer variabel kraft i Norge og på utenlandskablene. Men Bockman overser at Statnetts nye krav til reserver nettopp følger av at økende andel variabel produksjon gjør systemet vanskeligere å balansere. Han påpeker samtidig at vi har glemt å regne med ubalansekostnadene. Slik sett er nok vårt regnestykke snillere enn det Bockman synes å anta.
Vi anslo at vindkraftens fremtidige systemtjenestebehov vil koste 20 øre/kWh. Selv om vi refererer til en forskningsartikkel som handler om systemverdien til kjernekraft, har ikke dette anslaget noe med kjernekraft å gjøre.
Andre regnestykker
Avslutningsvis virker det som om Bockman feiltolker en forskningsartikkel fra NTNU. Forskningen inkluderer ikke systemkostnader, men fokuserer utelukkende på energikostnader, samt transmisjon mellom land eller noder.
Gjennom hele tilsvaret har Bockman punktvis akseptert økende kostnader. Likevel antydes det mot slutten at LCOE er det beste vi har. Underlig. Vårt regnestykke er åpent for debatt, og vi ser gjerne at kritikere kommer med et alternativt regnestykke.
Lager sjødroner: – En logisk plass å drive et høyteknologiselskap
