Brødrene Hiorth kan nå sveve over vannet på egenlaget hydrofoilbrett. Her får en kompis av brødrene prøve brettet.
Brødrene Hiorth kan nå sveve over vannet på egenlaget hydrofoilbrett. Her får en kompis av brødrene prøve brettet. (Bilde: Privat)

Elektrisk hydrofoil-brett

– Vi hadde lyst på et sånt brett, men ville ikke betale 12.000 dollar for det. Derfor bestemte vi oss for å lage det selv

Tre norske brødre lagde brettet selv på fire uker.

En Facebook-video av det elektriske brettet Lift eFoil fikk mye oppmerksomhet i sommer.

Ved hjelp av en hydrofoil – en propelldrevet vinge montert under brettet - løftes brettet fremover og over vann. Utøveren balanserer på brettet som svever over vann, kun vingen har kontakt med vannet. Fremdriften styres med en fjernkontroll.  

Brødrene Nikolai (28), Hans Emil (22) og Jonas Hiorth (34) ble fascinert av oppfinnelsen.

– Vi hadde lyst på et sånt brett, men ville ikke betale 12.000 dollar for det. Derfor søkte vi litt rundt på nettet og bestemte oss for å lage det selv, forteller Nikolai Hiorth til TU.

Brødrene er ikke fremmed for verken arbeidsbenker eller teknisk arbeid. Gjennom oppveksten har de blant annet laget surfebrett og kitebrett. Maskiningeniør Nikolai Hiorth har tidligere delt en video av et prosjekt gjort i forbindelse med en Telenor-reklame der rådhusklokkene ble styrt av et keyboard på Aker Brygge.

– Vi fant en fyr på Youtube som hadde bygget et hydrofoilbrett. Vi tok frem et gammelt vindsurfebrett som vi begynte å jobbe med, forteller Hiorth.

Brettet ble bygget på garasjeloftet i barndomshjemmet i Oslo.

Se video av brettet på Bygdøy sjøbad (artikkelen fortsetter under videoen):

3D-printing, Ebay og byggeforum

Selve propellen og kanalen som omslutter den (duct på engelsk) ble 3D-printet hjemme i Oslo av brødrene selv. Det øvrige fremdriftssystemet ble 3D-printet i England. Disse delene er printet med SLS Nylon (selektiv laser sintering), et sterkere materiale enn PLA-filamentet brødrenes hadde til rådighet i 3D-printeren hjemme.

Propellen, motoren og hydrofoilen.
Propellen, motoren og hydrofoilen. Foto: Privat

Fra Tyskland kjøpte de en motor som vanligvis sitter i fjernstyrte båter. Motoren har en teoretisk ytelse på 14 kilowatt (kW), men kjører på maksimalt 4 kW i den brukte konfigurasjonen. Et brukt 5:1 planetgir fra et demontert samblebånd ble bestilt fra Taiwan, og ble en del av kraftoverføringen.

Rundt motoren og girboksen bygget brødrene et vanntett skall.

To Lithium-polymer RC-batterier på 5000 mAh kjørt i serie med en spenning på 44 volt gir rundt ti minutters brukstid. Hiorth anslår at man kommer opp i hastigheter på mellom 15 og 20 knop.

De fleste delene ble kjøpt fra Ebay og Aliexpress.

Propellen er skrevet ut på brødrenes 3D-printer.
Propellen er skrevet ut på brødrenes 3D-printer. Foto: Privat

Under arbeidet brukte de Endless Sphere-forumet flittig. Brødrene har også publisert en artikkel på Instructables hvor de forklarer prosessen. På sistnevnte side finnes også en detaljert liste over materialer som ble brukt.

Selve hydrofoil-vingen ble kjøpt ferdig.

– Det hadde ikke vært noe problem å bygge foilen selv, men vi kjøpte den for å spare tid. Det kan godt hende vi bygger den selv til neste versjon, sier Hiorth.

– Absolutt like gøy som det ser ut

Arbeidet begynte 12. juli. Fire uker senere kunne brødrene sveve over Bogstadvannet på sitt egetlagde hydrofoil-brett.

– Det er absolutt like gøy som det ser ut. Men det er også ganske vanskelig, særlig å holde en jevn høyde over vannet. Ofte går man enten for høyt eller for lavt når man kjører, sier Hiorth.  

Brettet kostet mellom 15.000 og 20.000 kroner å lage.
Brettet kostet mellom 15.000 og 20.000 kroner å lage. Foto: Privat

Selve masten er 85 centimeter høy.  Brettet svever mellom 40 og 50 centimeter over vannet under flyvning.

– Frontvingen på foilen var litt tynn. Vi har nylig maskinert ut en tykkere vinge. Denne gir mer løft som gjør brettet lettere å kjøre, sier Hiorth.

– For å svinge, lener man seg til siden. Det er litt vrient, men absolutt gjennomførbart, fortsetter Hiorth.

Alle tre brødrene har kjørt brettet, tilsynelatende uten at noen av dem peker seg ut som et stort foiletalent.

– Alle er ganske dårlige. Vi må nok øve mer, sier maskiningeniør Hiorth.

I denne videosnutten fra Bogstadvannet kan du se at det ikke er så lett å balansere brettet (saken fortsetter under videoen):

 

Utvikler ny versjon

Han anslår at de har brukt mellom 15.000 og 20.000 kroner på brettet.

– Det er eldstemann Jonas som har finansiert størsteparten av prosjektet. Han har best råd for øyeblikket, sier mellomste Hiorth.

Nå utvikler brødrene versjon to av svevebrettet. Brettet bygges fra bunn av med XPS skumplast, noe som gjør det lettere og at det tåler vanninntrengning.

RC-batteriene erstattes av 18650-battericeller, likt de Tesla bruker. Planen er å demontere en Tesla batterimodul for å lage et batteri som skal holde til én times kjøring.

– RC-batterier er egentlig ganske brannfarlige, sier Hiorth.

Brettet får også en sikkerhetsmekanisme som slår av motoren med en gang man faller av maskinen.

Håndkontrolleren forbedres slik at den blir enklere å håndtere, og kurven på energitilførselen programmeres slik at den blir logaritmisk. Det skal gjøre brettet enklere å kontrollere.

– Vi lager også vannkjøling til motorkontrolleren. Den kjøres ganske hardt og blir varm. Derfor må den kjøles for å holde lenge, sier Hiorth.

Fra venstre: Hydrofoil-brettet, Hans Emil Hiorth og Nikolai Hiorth.
Fra venstre: Hydrofoil-brettet, Hans Emil Hiorth og Nikolai Hiorth. Foto: Privat

Kommersiell interesse

Brødrene har delt bilder og informasjon om prosjektet på Facebook.

To firmaer har allerede meldt interesse for å utvikle en kommersiell versjon av brødrenes svevebrett. Interessen har imidlertid ikke resultert i noen avtale enda.

– Dette var et moroprosjekt vi gjorde i slutten av sommerferien, så får vi se hva det utvikler seg til, sier Hiorth.

Brødrene melder om svært lite uoverensstemmelser i prosjektarbeidet.

– Vi har gjort mange prosjekter sammmen tidligere, har samme arbeidsmoral og tenker ganske likt. Dermed klarer vi også å diskutere oss frem til den beste løsningen i hvert enkelt tilfelle, sier Hiorth.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)