Autonom passasjerbåt

De siste skal bli de første, og de første de siste. Lett forenklet bibelsitat passer Sundbåten i Kristiansund.

Det er verdens eldste kollektivtransportselskap som fortsatt er i drift. I 2023 kan det også være verdens første i sitt slag med autonomi.

Prosjektet ble presentert i 2019. Etter snaut to års planlegging og prosjektering, legges Sundbåten ut på anbud i mars. Kravet er at Sundbåten skal være elektrisk og benytte autocrossing og autodockingsystem – og etter hvert bli fullautonomt.

Logget MS Angvik

Selv om Sundbåten legges ut på offentlig anbud, kan Maritime Robotics ligge godt an. Selskapet har vært med i et prosjekt som har studert muligheten for autonom drift.

Maritime Robotics har hatt et lite arsenal av verktøy om bord, og har logget og fulgt en av dagens Sundbåter, MS Angvik, for å se hva som vil kreves for å kunne seile mer eller mindre autonomt, innenfor gjeldende og framtidig regelverk. MS Angvik er en 15,6 meter lang passasjerbåt bygget i 2004, med plass til 70 passasjerer.

Folk og sykler

Møre Maritime har designet den nye båten sammen med K8 Industridesign med et ærverdig og respektfullt blikk på den 145 år gamle historien.

– Gjennom de siste to årene har vi utviklet og ferdigstilt et design som både tar vare på den over 140 år gamle arven til rederiet og samtidig gjør dette på en framtidsrettet måte med både batteriteknologi, propulsjon og autonomi, sier industridesigner Jens Christian Boxaspen i Møre Maritime.

Den nye Sundbåten er tenkt bygget i stål, helst ved et norsk verft. Den blir 20 meter lang, 6,5 meter bred og med plass til 99 passasjerer inne og 10 sykler ute på fordekket.  

Ferga blir lett å manøvrere med to trekkende azimuth-propeller akter og baugpropell. Katamaran og pendelferge ble vurdert, men prosjektet endte opp med et monoskrog basert på et kjent, velprøvd og modelltesta skrog, men med smalnet og med spissere baug for minimal bølgedannelse og lite hekksjø.  

Les også

Lyn med 540 kWh

I designfasen har Maritime Møre tatt utgangspunkt i seks Corvus-batterier på 90 kWh, plassert i to separate batterirom for redundans og sikkerhet. Lading kan gjøres om natta og ved lange pauser. Sundbåten får også en liten dieselmotor som back-up kraftforsyning.

Navnet blir MS Lyn 2, som skal spille på gammel navnetradisjon og elektrifisering. Planen er at den skal gå i daglig rutetrafikk med en økning i antall anløp fra dagens fire (Innlandet, Piren, Nordlandet og Goma) til syv-åtte i framtida.

Lyn 2 har en maksfart på 11 knop og innredet og planlagt for charterturisme og sightseeing i tillegg til ordinær rute.

Korona-korrekt

Under design av interiøret har Møre Maritime og K8 Industridesign hentet inspirasjon fra de første båtene med benker langs sidene, og ikke plassert som om det var en buss.

– De langsgående benkene i interiøret er en hilsen til de gamle Sundbåtene. Utover dette gjør de det enklere å holde avstand, som nå under covid, men gjør det også enklere for passasjerer å skape sine egne sosiale soner, sier Boxaspen.

Selve fartøyet blir også et nikk til historien og et frampek til moderne skip.

– Designet representerer en krysning mellom gammel skipstankegang med godt synlige sveisesømmer og enkle linjer, og det moderne med styrhuset i glass, sier Boxaspen.

Les også

Tok litt av

Daglig leder Susanne Kirk Lossius i det kommunale Sundbåtvesenet fortalte TU da prosjektet startet i 2019 at ideen til ny Sundbåt først og fremst sprang ut av ønsket om å bli mer miljøvennlig, ha hyppigere avganger og redusere overfartstiden. 

Men, så tok det av med en ekspansiv rådmann som ville ha noe nytt og enda mer spennende enn en tradisjonell båt med batteri.

– Vi fikk umiddelbart en enorm støtte hos rådmann som ikke bare så mulighetene for kollektivtilbudet, men også hvilken verdi dette kan ha for det regionale næringslivet, samt tiltrekningskraften til Kristiansund som destinasjon. Vi endte opp med et ambisiøst forskningsprosjekt om autonomi, og søkte FoU-midler, sier Lossius.

Tidlig ute

Prosjektet ny autonom Sundbåt føyer seg pent inn i rekken av autonome prosjekter med norsk signatur. Yara Birkeland skulle etter opprinnelig plan ha seilt autonomt nå, men er et par år forsinket. Mellom Horten og Moss har ferga Bastø VI seilt de fleste turene autonomt i rundt ett år, men alltid med kaptein og fulle bemanning på brua.

Da Sundbåt-prosjektet ble presenter i 2019 sa administrerende direktør Vegard Evjen Hovstein i Maritime Robotics at dette prosjektet, sammen med andre autonomi-utviklingsprosjekter i Norge, er svært viktig for å holde seg i front.

– Norge ligger langt foran på teknologi for autonome fartøy. Det er avgjørende å ha brukere og et marked som presser på. Det er vi heldige å ha i Norge, sier Hovstein.

Yngler

Hovstein mener også at forskningsmiljøer, som NTNUs sterke kybernetikk- og IT-miljø, er viktige pådrivere. NTNU står blant annet bak autonomiprosjektet «Milliampere» i Trondheim. Det starter prøvedrift til sommeren.

Flere andre selskaper innen autonomi er sprunget ut av kybernetikkmiljøet ved NTNU, deriblant Eelume og det lille autonome fergekonseptet Zeabuz.

I Fredrikstad utvikler Hydrolift Smart City Ferries elektriske og etter hvert autonome ferger på 15 meters lengde for opp til 50 passasjerer.

Les også