Den indiske advokaten Afroz Shah ble for noen år siden så frustrert over plastforurensningen på stranda bare 200 meter fra huset sitt at han til slutt tok affære.
– Tenk deg å bo rett ved stranda, men ikke kunne bade. Det var helt fullt av plast, fortalte Shah og viste bilder av en strand der det var alle sandkorn var dekket av et plastberg og råtnende søppel. (Se video lenger ned i saken.)
Shah var en av foredragsholderne under Rederiforbundets årskonferanse «Ocean pioneers», hvor han delte sine erfaringer fra å lede verdens største strandopprydding.
- Plast i havet: WWF advarer om plast i Middelhavet etter hvaldød
Hansker
.jpg)
I oktober 2015 tok Shah på seg hansker og begynte å plukke søppel fra Versova Beach i Mumbai sammen med en eldre nabo, 84-åringen Harbanash Mathur.
Etter hvert fikk han flere med seg. Hver helg kom det nye til. Det ble nesten en folkebevegelse. Etter ett år var det samlet inn 4.000 tonn fra en 2,5 kilometer lang strandlinje.
Shah har siden organisert kontinuerlig rydding på strand i ren dugnadstradisjon med vaktlister i nabolaget.
Nå er det igjen mulig å gå i sand og se skilpadder boltre seg for først gang på 20 år.
- Bildekk er den største kilden til mikroplast i Norge: – Det beste tiltaket er å ikke kjøre bil
Skal rense enda en strand
Han fikk også politikere til å se problemet, men de evnet ikke gjøre annet enn å vedta nye lover.
– Det hjelper ikke med lover når de ikke følges opp, sier Shah.
Som advokat er han opprørt over at ingen av Indias lover dekker dyras rettigheter.
– Dyra har like mye rett til rene omgivelse som oss mennesker, sier Shah.
Nå har han fått i gang et prosjekt med å rense en elv og enda en strand.
– Vi må stanse plast og søppel før det kommer fram til havet og havner i dyra eller på strendene, sier Shah.
I juni i fjor ble Verdens miljødag feiret på Versova Beach. Myndighetene lover å forby engangsplast innen 2020.
Teknologi
Rederiforbundet hadde også invitert Inky Grønneberg, ingeniør og forsker som har etablert selskapet Icthion. Selskapet utvikler tekniske løsninger, både til sjøs, om bord i skip, for strender og plassering i elveløp.
– Mellom 60-90 prosent av plasten som havner i sjøen kommer via elver. Vi har utviklet en marin turbin som kan generer strøm mens den trekker ut plast og en elvebarriere som samler alle typer plast uten å forstyrre økologi eller bruk av elva, sier Grønneberg.
.jpg)
Han viste en enkel skisse av et turbinsystem og oppsamlingssystem for plast.
I fjor lanserte en studentgruppe fra NTNU skisse til en annen måte å samle søppel og plast fra elver ved å dirigere deler av elveløpet inn i sluser.
- Plastavfall: – Min datter liker ikke å finne plastemballasje som flyter opp på stranda og så lese «Unilever» på den (TU Ekstra)
Analyse finner syndere
Grønneberg påpekte at det viktigste er å unngå at plast havner i havet. Det mener han å kunne bidra til ved å undersøke plasten og se hvor den stammer fra.
– Ved å analysere type plast kan man også finne fram til kildene og sette inn tiltak for å stanse forsøplingen ved kilden. Slik kan man unngå problemet på sikt, sa Grønneberg.
Han viser til at bare ni prosent av plasten som er produsert hittil er samlet inn og resirkulert. Rundt halvparten av produsert plast er til engangsbruk.
Inspirasjon
Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet sier at innsatsen til enkeltpersoner som Shah og oppfinnsomme ingeniører som Grønneberg er til stor inspirasjon og viser at det nytter.
– Vi som lever av havet har et spesialet ansvar. Vi må sikre hav og miljø for de kommende generasjoner, sier Solberg.
Temaet på årets Årskonferanse var Ocean Pioneers. Tidligere på dagen delte Rederiforbundet ut Heyerdhal-prisen. Den gikk til hydrogenfergeprosjektet til Norled og Statens vegvesen som godt eksempel på pionerarbeid for å gjøre skipsfarten grønnere.
