Nullutslipp i norske fjorder

Store cruiseskip stenges ute når norske fjorder skal befris fra eksos. Dette er dilemmaene

P&O-skipet Britannia i Flåm. Skipet ble levert i 2015, bygget ved Fincantieri, Monfalcone i Italia. Skipet er 330 meter langt, 44 meter bredt og plass til 4324 passasjerer.
P&O-skipet Britannia i Flåm. Skipet ble levert i 2015, bygget ved Fincantieri, Monfalcone i Italia. Skipet er 330 meter langt, 44 meter bredt og plass til 4324 passasjerer. (Tore Stensvold)
EKSTRA
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Bergen/Oslo: Norsk-canadiske Corvus har fått en rekke spørsmål om batterier for å kunne seile utslippsfritt inn i norske verdensarvfjorder fra 2026.

Stortinget har vedtatt nullutslippskrav til skip som vil trafikkere de tre fjordene på Unescos verdensarvliste samt i alle andre turistfjorder fra 2030.

For verdens største cruiseskipsoperatør, Carnival med en flåte på 103 store skip, er vedtaket dramatisk -  og utfordrende.

- Ingen av våre skip kan klare de kravene. Alternative teknologier er ikke moden. Det betyr at vi må finne kreative løsninger, sier administrerende direktør Lars Ljøen i Carnival Maritime til TU.

10 MW kraftverk

Han sier at deres store skip med mange tusen passasjerer har så stort kraftbehov at det er umulig å dekke med batterier.

Motorer og generatporene om bord er som store kraftverk som kan forsyne et par tusen boliger med strøm.

- Vi trenger 3-10 MW bare til hotelldrift og i tillegg må vi ha kraft til framdrift. Det kan vi ikke klare med det vi ser for oss av batterier og brenselcelleteknologi, sier Ljøen.

Brenselceller

Både Carnival og RCCL, verdens nest største cruiseskipsoperatør, er med på utviklingsprosjekter for å installere brenselceller. Forsøk gjøres på 100-350 kW-størrelse.

- Det er langt igjen til vi kan dekke kraftbehovet bare til hotellet med brenselceller, sier Ljøen.

Norsk-canadiske Corvus er markedsledende på batterier til alle typer ferger og skip. Nå ringer både små og store cruiserederier for å høre om batterier kan dekke deres kraftbehov for utslippsfri seilas de nautiske milene det er snakk om.

Batterier innfrir

Svaret administrerende direktør Geir Bjørkeli i Corvus Energy kan gi, er oppløftende.

- Innen 2026 vil de aller fleste skip kunne klare kravene dersom de installerer store nok batteripakker. Vi pusher grensene for hvor store batteripakker vi kan levere, sier Bjørkeli.

Han er ikke i tvil om at cruiserederiene fortsatt vil seile til norske fjorder, selv med krav til at det må skje uten verken klima-utslipp eller helseskadelige stoffer.

- Rederiene forteller oss at passasjerene spør om utslipp og miljøprofil før de bestiller cruise. Derfor vil de bøye seg for norske krav, sier Bjørkeli.

Det bør være en nasjonal plan for utbygging av land- og ladestrøm. Men vi kan ikke strekke kabler i alle kriker og fjordarmer

Jon Rysst, DNV GL

Vil fortsatt til Norge

Carnival har 10 ulike merkevarer, deriblant Aida, Costa og  P&O,  som seiler mye til norske fjorder.

Ljøen sier Carnival ikke kommer til å kutte verdensarvfjordene fra attraksjonene.   

- Vi kan ikke seile inn Geirangerfjorden eller Aurlandsfjorden og Flåm på batterier. Vi blir nødt til å tenke annerledes. Svaret har jeg ikke nå, men det kan tenkes at vi må legge til eller kaste anker utenfor sonen og frakte passasjerene videre derfra, sier Ljøen.

15 x Future of the Fjords

Han er kjent med at The Fjords har en helelektrisk turistkatamaran, Future of the Fjords, med plass til 400 personer i trafikk mellom Flåm og Gudvangen. Den kan seile i 2,5 timer i 16 knop med to batteripakker på 900 kWh. 

Future of the Fjords er 100 % elektrisk. Kan seile i 16 knop i 2,5 timer med 400 turister. Bygget av Brødrene Aa med karbonfiber. Foto: Tore Stensvold

- Vi vil trenge 15 slike for å ta med våre 6.000 passasjerer, sier Ljøen med et smil.

Han er ikke helt sikker på at det er den løsningen som blir valgt.

Pusher teknologien

DNV GL-direktør Jon Rysst, med ansvar for maritim i Nord-Europa, tror at Stortingets vedtak kan være med på å sette fart i utviklingen av ny teknologi.

- Det kan være en «game changer» ved at den pusher på utviklingen. Selv om shipping ikke liker regionale særkrav, er norske fjorder såpass attraktivt at rederiene vil strekke seg langt. De merker publikums miljøengasjement, sier Rysst til TU.

Han forteller at interessen for brenselceller og batterier er økende. For de største cruiseskipene finnes det foreløpig ikke oppnåelige løsninger til bruk om bord.

- Det må tenkes alternativt. Det bør være en nasjonal plan for utbygging av land- og ladestrøm. Men vi kan ikke strekke kabler i alle kriker og fjordarmer. Det er mange som har snakket om såkalte «power barges» - det vil si lektere eller mindre fartøyer med strømforsyning, sier Rysst.

LNG-strøm

I Hamburg produserer lekteren «Hummel» landstrøm basert på LNG til Aida Cruises.

LNG er ikke CO2-fritt, men det fjerner så å si alle helseskadelige stoffer som SOx, partikler og cirka 85 prosent NOx.

Becker Marine og Aida Cruises har gått sammen om å bygge lekteren Hummel, som produserer 7,5 MW strøm fra fire gassdreven generatorer. AIDAsol kan dermed stanse hjelpemotorene. Det er et godt miljøtiltak i Hamburg. Bilde: Tore Stensvold

Lars Ljøen jobber med nye skip for Aida og Costa. Alle skal ha landstrømanlegg om bord. Ljøen mener Norge burde være mer pågående: Bygge ut landstrøm i alle store havner og kreve at det brukes.

– Carnival har 40 skip som er klargjort for landstrøm. Det er på tide at havnene kommer i gang og bygger ut. Vi kan til og med være med å hjelpe til med finansieringen, sier Ljøen.

Langtidshorisont

Rysst påpeker at det er mange år til 2026 og 2023, og at det kan skje mye med teknologien innen den tid.

Byggetiden for cruiseskip er imidlertid lang. Allerede nå er skip for levering i 2024 designet og bestilt.  

Mens Stortinget har blikket fast rettet 8 og 12 år fram i tid, jobber Sjøfartsdirektoratet med nåsituasjonen.

Små skritt

Sjøfartsdirektoratet har nå forskrifter for nye miljøkrav for skip som skal inn i verdensarvfjordene ute på høring.

Norwegian Spirit er 20 år gammelt og skal fra neste år seile med turister til Norge og vise fram norsk natur. Foto: Michel Verdure

Innstrammingene kommer som følge av økt turisttrafikk med eldre cruiseskip. Over halvparten av cruiseskipene er bygget før 2000.

Nyere skip har lavere utslipp og er mer miljøvennlige. Så lenge kravene ikke er strenge, fortsetter rederiene å sende eldre skip.

Ett eksempel er Norwegian Cruise Lines (NCL), som fra 2019 omdisponerer  Norwegian Spirit fra Sør-Europa-cruise til Nord-Europa, inkludert besøk til Stavanger, Bergen og Trondheim. Skipet, som er på 75.904 bruttotonn, 268 meter langt og sengeplasser til 2.018, er bygget i 1998.

NOx og SOx

Skipet har dieselelektrisk framdriftssystem med 4 MAN-B&W 14V48/60 dieselmotorer og to 20 MW ABB elektromotorer.

Ut fra de nye forskriftene, må skipene blant annet installere katalysator for å rense NOx-utslipp, bruke scrubber for å fjerne svovel eller benytte lavsoveldiesel, ikke ha synlige røykutslipp og la være å slippe ut gråvann og kloakk.

I TU har Sjøfartsdirektoratet fått kritikk fra deler av den maritime klyngen for å være for forsiktig. 

Avdelingsdirektør Bjørn Pedersen i Sjøfartsdirektoratet sier at kravene er balansert mot hva som er mulig å oppnå rent teknisk samt at næringens inntektsgrunnlag ikke må fjernes.

Grunnlag for skjerping

– Vi tror de tiltakene vi foreslår kan danne grunnlaget for innskjerping etter hvert som tida og teknologien er moden. Det er også et spørsmål om hvor langt man kan gå med krav uten å sparke beina under næringene som skal leve av turismen, sa han på et Bellona-seminar om utslippsfrie fjorder i juni.

Dette er blant tiltakene til skip som skal seile inn Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden:

  • Krav om at skip skal ha rensesystemer som reduserer utslipp av NOx
  • Kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold
  • Synlig utslipp av røyk fra skip skal oppfylle krav til gjennomsiktighet
  • Rapporteringskrav innføres for alle skip som går inn i verdensarvfjordene
  • Redusere antall skipsanløp totalt eller per dag/uke
  • Fastsette maksimal hastighet i definerte soner for å redusere drivstofforbruk og utslipp
  • Forbud mot utslipp av scrubbervann
  • Forbud mot utslipp av gråvann
  • Forbud mot utslipp av kloakk, urenset og renset

Bygget ekspedisjonsskip på rekordttid: - En stor utfordring å skifte fra offshore til cruise

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå