Statsekretær Liv Monica Stubholt, Olje- og energidepartementet. (Bilde: Stein Jarle Olsen)
Statssekretær Liv Monica Stubholt (Bilde: Stein Jarle Olsen)

Statssekretær Liv Monica Stubholt i Olje- og energidepartementet: - CO2-utslippene har gjort vannkraften skinnende ny

  • Kraft

Det er et drøyt år siden statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt kom til Olje- og energidepartementet (OED).

Sterk

Nå omtales hun i energibransjen som "den faglig sterke".

– Det er hyggelig det. Jeg mener at vi har et ansvar for å sette oss inn i sakene, smiler Stubholt, som raskt understreker at hun synes det er en styrke at man i Norge ikke behøver å være akademiker for å være politiker.

– Det er viktig å ha en god miks av politikk og fag. Det er en fare å bli for oppslukt av det faglige, mener juristen, som selv ikke vet hva hun skal svare når Teknisk Ukeblad spør hva hun gjør på fritiden.

– Hva jeg gjør på fritiden? Jeg jobber. Jeg har en utrolig spennende og viktig jobb, og jeg ønsker å gjøre det beste ut av den. Hvis man skal være foroverlent og levere, så krever det lange dager.

– Hvordan jobber en statssekretær i Olje- og energidepartementet?

– Mitt primære ansvar er å bistå og samarbeide med statsråden. Jeg hjelper til med å utvikle og realisere politikken og fungerer som vikar for statsråden. Ofte kastes kalenderen om flere ganger om dagen. Å trives med uforutsigbarhet er en forutsetning, sier Stubholt, som også trives godt i skyggen av statsråden.

– En fordel med jobben er at du ikke er så synlig som statsråden. Jeg kan jobbe mer på kontoret. Utvikle politikk og ta initiativ. En politiker som ikke utvikler politikk og ikke tar initiativ, fyller bare sin rolle som politiker delvis. Hvis all tid skal gå til å håndtere opposisjonen og pressen, blir man reaktiv og ikke aktiv.

– Hvordan merker OED finanskrisen?

– Dette er en veldig spesiell situasjon. Alle departementene må se på sin portefølje. Vi har blant annet valgt å skrive brev til alle som kan få en tildeling på norsk sokkel for å få en oppdatert finansiell status. Vi er opptatt av at selskapene skal kunne levere hvis de får en tildeling. Vi vil også være opptatt av om finanskrisen fører til en konkurranseendring på sokkelen. Strukturen og aktørbildet kan få betydning for statens inntekter. Vi er ikke fornøyd med at 50 prosent av oljen og gassen vi finner, blir liggende igjen på sokkelen. Det er derfor viktig at vi har et trykk på forsknings- og utvinningsstrategien.

– Hvorfor ble energimeldingen skrinlagt?

– Regjeringen er opptatt av å levere resultater. Skifte av statsråd flere ganger tar tid, blant annet fordi det innebærer overgangsperioder. Nå er statsråden opptatt av å være så operativ som mulig det siste året, før vi selvsagt skal vinne valget. Derfor prioriterer vi å levere på konkrete saker i stedet for å bruke tiden til å skrive en stortingsmelding, sier Stubholt, som føyer til at denne avgjørelsen ble tatt med tungt hjerte.

– Vi nølte og vi avveide, for vi har mye vi skulle ha sagt.

– Hvilke konkrete saker vil dere i stedet prioritere?

– I forbindelse med endringer i energiloven vil vi levere en nettpolitikk og kablingsstrategier. Vi vil levere på offshore vindkraft, og vi jobber daglig med CO 2-fangst og lagringsproblematikken. Her ligger det et betydelig arbeid, som det er stor internasjonal interesse for.

– OED skall legge fram en proposisjon på vindkraft i løpet av våren. Hva vil den inneholde?

– Nest etter Portugal er det Norge og Storbritannia som har de beste forholdene for offshore vindkraft. Vår ambisjon er å få det grunnleggende regelverket på plass for infrastruktur og konsesjoner. Det er viktig å både tenke kort og langt.

– Hvorfor har OED bedt NVE ta fram gamle urealiserte vannkraftprosjekter?

– Behovet for å redusere CO 2-utslippene har gjort vannkraften skinnende ny. Vi vil utvikle mer småkraft, øke fornybarandelen og vi må bli flinkere på vind og havvind. Vi må ikke komme i bakleksa.

– Norge er allerede en eksportør av fornybar kraft til Europa. Er det økonomisk lurt å øke eksporten?

– Norge har en klar ambisjon om å øke produksjonen av fornybar kraft. Skal vi lykkes med denne målsettingen, må vi både ha marked for kraften vi ikke bruker og utveksle kraft med våre naboer og Europa. Økt utvekslingskapasitet er også viktig for vår forsyningssikkerhet. Med 99 prosent vannkraft er vi spesielt sårbare for tørrår.

– Vil norske forbrukere måtte belage seg på europeiske strømpriser i framtiden?

– Jeg tror at vi vil få en strømpris som er høyere enn folk ønsker seg, men som ligger på et nivå som vi kan leve med.

– Med andre ord; europeiske priser?

– Ikke nødvendigvis europeiske priser, men helt sikkert nordiske priser. Høyere priser vil dessuten stimulere til mer bruk av fornybar energi.

– Det internasjonale energibyrået (IEA) frykter at gjennomsnittstemperaturen på kloden vil stige med opp til seks grader, hvis ikke omfattende tiltak mot økt forbruk av fossile energikilder innføres? Hva synes du om denne rapporten?

– IEA-rapporten er skremmende lesning. Det er en fare for at politikere og leserne mister motet, med alt som må gjøres, kan det virke virker uoverkommelig. Jeg vil gi denne rapporten seks minus. Den er nesten for overveldende, man risikerer at den passiviserer i stedet for å aktivisere.

– Hva synes du om StatoilHydros investeringer i oljesand i Canada?

– StatoilHydro er et petroleumsselskap, og det er ikke slik at jeg synes det er galt at de skal gå inn i nye områder. Jeg registrerer at de ønsker bredde og vil sikre seg flere ben å stå på. Men i et miljøperspektiv har oljesand svært store utslipp av CO 2. Det er en bekymring. Dette har også statsråden tatt opp med StatoilHydro.

– Mener du at Lofoten bør åpnes for oljeboring?

– Vi ser fram til at forvaltningsplanen for nordområdet skal evalueres i 2010. Jeg mener at det er fornuftig at avgjørelsen er så kunnskapsbasert som mulig. Jeg jobbet med nordområdene også i UD, og mener at energisektoren er en motor for å stimulere til næringsvirksomhet i nord. Kravene til at det er miljømessig forsvarlig og at en eventuell utbygging ikke truer fiskeinteressene må være absolutte.

– Forventer regjeringen at Eni skal føre olje fra Goliat-feltet til land?

– Vi har ikke parkert ilandføring som et alternativ selv om operatøren går inn for en løsning til havs. Vi ønsker derimot ikke å konkludere før vi har fått inn og nøye vurdert høringsuttalelsene, som vi har store forventinger til, sier statssekretæren, som understreker at regjeringen forventer at Goliat-utbyggingen skal gi reelle og varige ringvirkninger til nordområdene.

– Kjernen i dette er arbeidsplasser. Med andre ord en netto positiv sysselsetting. Samtidig er det flere andre hensyn å ta, som at miljø- og at naturressursene blir utnyttet på en god måte.

– Har klimasaken styrket samarbeidet mellom Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet?

– Ja, det mener jeg. Statsråden vil at OED skal være et klimadepartement. Klima må prege alt som skjer i dette huset, sier statssekretæren, som selv fortsatt er optimistisk på klodens vegne.

– Det er mye som kan gjøres, som for eksempel å investere i energisparende utstyr i bygg.

– Teknisk Ukeblad hadde i vår en sak om at strømforbruket i Regjeringskvartalet kan reduseres med opptil 20 prosent.

– OEDs bygning lekker varme som en sil. Det er pinlig at vi i statsadministrasjonen ikke har kommet lenger på dette. Det offentlige bør gå foran som et godt eksempel.

– Jurist fra Arendal med spesialkompetanse på EØS og konkurranserett. Hvorfor ble det Senterpartiet?

– Jeg meldte meg inn Senterpartiet i 95- 96. Jeg har lenge vært opptatt av verdiskaping og næringslivet. Jeg mener at Senterpartiet er det partiet som best legger til rette for næringslivet og som samtidig har en troverdighet både på fordeling og miljø.

– Hvorfor er du i mot EU-medlemskap?

– Jeg mener at EU er bra for medlemslandene, og at EU har bidratt til stabilitet. Jeg har jobbet med EU siden 90-tallet og er faglig interessert i både jussen og politikken, men mener at Norge ikke bør bli medlem fordi EU- fellesskapets løsninger ikke nødvendigvis vil være de beste for Norge. Norges situasjon er på så mange områder så forskjellig fra EU-landenes. Det gjelder både utenriks, forsvar, primærnæringene og energibransjen. Ingen EU-land har en så stor fornybar andel og fortsatt stor petroleumseksportsindustri. Jeg tror derfor at vi har behov for å velge nasjonale løsninger, sier Stubholt, som understreker at hennes syn er en grundig avveining.

– Det er ikke et religiøst eller fundamentalistisk syn, men fortsatt faller min avveining klart i disfavør for norsk medlemskap i EU.

– Men hva liker du å gjøre når du en sjelden gang har fri?

– Hm, jeg er en lesehest. Jeg lader batteriene når jeg leser romaner. Her på jobben går det stort sett i prosa, sier Stubholt, før hun haster videre.