Slik vil regjeringen øke tempoet i korona-vaksineringen: Flere tilbys første dose

Saken oppdatert kl. 16:13 etter at det ble klart at regjeringen fortsatt venter på faglig råd fra FHI på om en utvidelse av intervallet kan effektueres.

Regjeringen varsler at den vil øke antallet uker mellom første og andre vaksinasjonsdose. I første omgang ønsker regjeringen å øke intervallet fra tre til seks uker.

– FHI ser også på om intervallet kan forlenges ytterligere. Det vil i så fall øke hastigheten på vaksinering av befolkningen med første dose betraktelig, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding. Men vedtaket er enda ikke effektuert, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI).

– Jeg håper i kan gi en anbefaling i løpet av de nærmeste dagene, sier overlege ved FHI, Sara Viksmoen Watle, til Teknisk Ukeblad (TU).

Kan bidra til å redde liv

Fram til i dag har Norge praktisert tre ukers intervall mellom første og andre dose med vaksine. Men i Storbritannia har man i stedet prioritert å få vaksinert flest mulig med en dose før man setter dose to.

Mandag 1. mars kom analysene som viste at britene hadde gjort rett.

– Den dristige avgjørelsen om å vaksinere flere eldre mennesker ved å utsette den andre dosen, har utvilsomt reddet et stort antall liv, uttalte Anthony Harnden, som er leder den britiske vaksinasjonskomiteen.

To til tre uker etter at den første dosen var satt, var Pfizer og AstraZeneca-vaksinen henholdsvis 61 % og 60 % effektiv i å beskytte mot covid-19, for folk over 70 år. For AstraZenea-vaksinen økte beskyttelsesgraden ytterligere til 73 %, for folk over 70 år, fem uker etter at første dose var satt.

Andre dose ga en ytterligere økning i beskyttelsesgraden, men det er altså liten tvil om at det er den første dosen med vaksine som ga mest beskyttelse.

Slik skal de vaksinere raskere

Nå kan resultatene fra Storbritannia få konsekvenser for Norge. Regjeringen ønsker i første omgang øke intervallet mellom 1. og andre dose fra tre til seks uker, men venter på endelig avklaring fra FHI.

Samtidig skal AstraZenea-vaksinen godkjennes også for folk over 65 år.

– Det er nå kommet nye data som er analysert som viser at den vaksinen er like god som Pfizer sin for eldre og gir tilsvarende beskyttelse. Det visste vi ikke tidligere, selv om det var indikasjoner på det, uttalte FHI-direktør Camilla Stoltenberg på en pressekonferanse tirsdag.

«De nye studiene fra England og Skottland har sammenliknet vaksinerte og uvaksinerte personer over 70 år, og undersøkt hvor mange som ble syke og hadde behov for behandling på sykehus som følge av smitte med koronaviruset. Studiene viser at eldre over 70 år var like godt beskyttet mot alvorlig forløp av covid-19 enten de hadde fått vaksinen fra AstraZeneca eller fra BioNTech/Pfize,» skriver FHI i en pressemelding.

41 000 vaksinedoser på lager

Mange har lenge vært skeptisk til AstraZeneca-vaksinen. Mandag kunne VG avsløre at 41 000 doser av AstraZeneca-vaksinen fortsatt står på lager i Norge.

– Jeg holder det ikke for usannsynlig at det er litt mindre etterspørsel for denne vaksinen, det er grunn til å følge med på det, uttalte overlege Are Stuwitz Berg i FHI til VG.

Skepsisen mot AstraZeneca-vaksinen har lenge vært stor, og så seint som i februar ba sykepleierforbundet FHI revurdere bruken av vaksinen på helsepersonell. I Tyskland har helsepersonell nektet å ta den Oxford-utviklede vaksinen men det er uklart om også helsepersonell her til lands har nektet å ta. Nå kan fryktet vise seg å være ubegrunnet.

AstraZeneca-vaksinen er utviklet av Universitetet i Oxford. Den er den siste av de tre vaksinene som hittil er godkjent for bruk av europeiske legemiddelmyndigheter, og dermed også i Norge. Vaksinen ble godkjent fra alder 18 år, men flere europeiske land valgte å begrense bruken blant annet for eldre fordi det ikke var testet om vaksinene ville gi like god beskyttelse i den eldre aldersgruppen. Det viser det seg nå altså at vaksinen gjør.

– Storbritannia har brukt AstraZeneca-vaksinen over lengre tid, og de nye oppfølgingsstudiene viser svært gode resultater. Som resultat av det åpner nå Norge og flere andre europeiske land for bruk av vaksinen for alle over 18 år, sier overlege ved FHI, Sara Viksmoen Watle.

Så langt har AstraZeneca sin vaksine bare blitt distribuert til helsepersonell i Norge. Til gjengjeld har intervallet mellom 1. og 2. dosering for denne vaksinen vært 6 uker, mot bare 3 uker for Pfizer/BioNTech og Moderna sine såkalte RNA-vaksiner. Nå som vaksineintervallet skal økes for RNA-vaksinene skal FHI vurdere om de også vil anbefale en ytterligere økning av intervallet for AstraZenecas vaksine.

FHI vil om kort tid komme til en endelig faglig konklusjon, skriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i en pressemelding.

Overlege ved FHI, Sara Viksmoen Watle, bekrefter overfor TU at risikogruppene kan vaksineres raskere om intervallet mellom vaksinedosene økes.

– Teoretisk sett vet vi at om man øker intervallet mellom 1 og andre dose gir det bedre beskyttelse. Nå vurderer vi hvordan det skal implementeres, sier hun og viser til de gode resultatene man også har opplevd i Storbritannia.

– Når forventer dere å kunne ha anbefalingen klar?

– Det vet vi ikke enda, men det er snakk om dager, ikke uker, sier hun.

Geografisk omfordeling av vaksiner

Det skal samtidig skje en geografisk omfordeling av vaksiner i forhold til smittetrykk, som regjeringen omtaler som «beskjeden». Det betyr at kommuner med høyt smittetrykk vil få tildelt noe flere vaksiner, enn de ellers ville fått. Ifølge HOD gjelder dette kommunene Oslo, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Lørenskog. Disse kommunene vil få om lag 20 prosent større andel av vaksinene. Regjeringen legger ellers til grunn at Oslo prioriterer bydelene Stovner, Alna, Grorud, Bjerke, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo som har hatt størst smittepress og flest sykehusinnleggelser over tid, opplyser HOD.