– Det er utrolig kjedelig å gjøre rent når man brygger, sier Erik Michelsen. Med denne installasjonen mener han å ha løst problemet.
– Det er utrolig kjedelig å gjøre rent når man brygger, sier Erik Michelsen. Med denne installasjonen mener han å ha løst problemet. (Foto: Paal Kvamme)

Ølbrygging

Slik vil Erik revolusjonere verdens ølbrygging

En skrue skal snu opp ned på flere tusen år gamle tradisjoner.

  • Industri

– Dette er er fremtiden, sier Erik Michelsen.

Han lar blikket falle på en underlig metallgjenstand som med litt godvilje kunne se ut som romraketten i en hjemmelaget sci-fi-film. Men hvis Michelsen får det som han vil, skal den tre meter høye prototypen snart snu opp-ned på Norges - og verdens - ølbrygging.

– Dette er et kontinuerlig bryggesystem, sier 52-åringen.

– Klarer vi å bevise at dette fungerer, så er det bare å bytte ut alle bryggerier i verden.

Øldorado

En times kjøretur nord for Bergen ligger Mongstad, et industriområde mest kjent for å lage det tyskerne kaller öl. Snart kan området også bli kjent for det nordmenn kaller øl.

Her holder Monmic Operations AS til, et Petter Smart-selskap som Michelsen driver på fritiden sammen med Stein Kyrre Monsen og Trond Vassnes.

Etter å ha laget endel øl i en mindre prototype, er første prøvebrygging på det store anlegget like rundt hjørnet.

– Dette er en leverbar prototype, som vil lage nesten 80 liter i timen. Med 90 prosent oppetid, betyr det 680.000 liter i øl i året - med kun én mann i bryggeriet. Dette kan bli redningen for små bryggerier, som ikke har råd til mange ansatte.

På toppen av bryggeriskruen kommer masken ut. Dette brukes til dyrefôr. Foto: Paal Kvamme

Gylne ambisjoner

– Vi tror at dette kan endre overlevelsesevnen til små bryggerier. Og hvis små bryggerier kan bruke det, så hvorfor skal ikke de store gjøre det samme, sier Michelsen.

– Du mener at dette en ølrevolusjon?

– Ja, det er det faktisk. Istedet for å brygge i en dunk, slik egypterne begynte å gjøre for flere tusen år siden, så vil ølbryggingen nå skjer i en kontinuerlig, automatisert prosess. Systemet kan kjøres døgnet rundt, uten bemanning om natten, sier bergenseren.

Så glir han inn i en ølnerds forklaring av bryggingens eldgamle mysterier:

– Et vanlig bryggeri må ha et kar til mesking. I dette karet har du malt og varmt vann, så skal det stå der i en time før det blir til vørter, sier han.

Det som er igjen etter etter at den flytende vørter-delen er skilt ut, er mesk. Store mengder grumsete materie, som må fjernes mekanisk. Deretter må karet vaskes.

– Det er utrolig kjedelig å gjøre rent. For en stor bedrift er det tidkrevende og kostbart.

Gjennom inspeksjonsluken kan man se malt og vann presses oppover, i prosessen som kalles mesking. Foto: Paal Kvamme

Ekte ølhund

Michelsen er litt av en ølhund. Etter åtte år med ølbrygging som hobby, regner han med å ha laget 8000 liter av ymse typer øl. Mannen har eget bryggeri og pub både på hytta og hjemme. Det var her, på garasjeloftet, at ideen slo ned i ham en sen kveld for flere år siden. Michelsen hadde brukt kvelden til å lage noen 19-liters batcher med indian pale ale, og ergret seg over den endeløst kjedelige rensingen av bryggeutstyret.

– Etter å ha rengjort karet for fjerde gang den dagen, begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne slippe vaskingen. Kunne jeg konstruere en bryggetank der bunnen beveger seg oppover, og kaster ut malten?

Løsningen er over 2000 år gammel, og kalles Arkimedes' skrue.

– Det nye er egentlig bare at du tilfører malt i bunnen av en skrue, sier Michelsen, som avviser at ølideen ble skapt over noen øl.

– Det er helt sant: Jeg drikker aldri når jeg brygger.

Mye øl, lite søl

Det er altså den delen av ølbryggingen som kalles mesking som nå har fått nytt liv. Malten helles i en høythengende beholder, går ned gjennom et langt stålrør og havner i bryggeskruens nederste del.

Korn som er spiret og deretter tørket, kalles malt. Dette er en av de viktigste ingrediensene i ølbrygging. Foto: Paal Kvamme

Inne i sylinderen får malten tilført vann, det hele varmes opp, og så skrus den blandingen ulidelig sakte oppover av den store skruen.

I løpet av den timen det tar ingrediensene å nå toppen av skruen, er meskingen over. Her skilles den gulbrune, havregrøtaktige materien i to. Den flytende delen, som kalles vørter, siles vekk og går videre til neste trinn i ølproduksjonen. Det grumsete meskavfallet sendes til nærmeste bondegård, til stor glede for sultne dyr.

Og til stor glede for ølbryggerne, som slipper det nitriste, tidkrevende arbeidet det er å skrape mask ut av kar, som deretter må vaskes, igjen og igjen og igjen. At ingredienser kontinuerlig mates gjennom bryggeskruen, gjør behovet for rengjøring svært lite.

– Har bryggerinæringen vist noe interesse?

– Vi har ikke gått ut med dette ennå. Vi er litt tilbakeholden foreløpig, sier Erik Michelsen.

– Vil nok fungere

– Vi kjenner ikke til noe liknende, sier Hege Ramseng i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Det gjør imidlertid bryggerimester Carl-Erik Sæther hos Hansa Borg i Bergen.

– Jeg har aldri sett et slikt system live. Men jeg vet at det har blitt gjort forsøk på få til en kontinuerlig bryggeprosess, sier han.

Siemens har bidratt til ølprosjektets automatisering og styring. Foto: Paal Kvamme

– Jeg tror det vil fungere, men det vil være mest interessant for små og mellomstore bryggerier. Og for store bryggerier som bare lager én sort øl.

Han og kollegene lager rundt 10.000 liter vørter i timen, noe som i fjor resulterte i 33 millioner liter øl fra bryggeriet på Kokstad i Bergen. Fremdeles er det batch-produksjon som gjelder, men alt blir styrt fra en pc.

– Vi har automatiske transportbånd og styringssystemer. Hos oss pumpes mesk over i et kar med en rist i bunnen. Vørteren faller gjennom risten, og så går masken ut til transport. Alt skjer automatisk, også vask og rengjøring, forteller Sæther.

– Men på mikrobryggeriet vårt, Waldemars, måtte vi fysisk skufle ut mesk og trille den ned bakken, sier bryggerimester Carl-Erik Sæther.

Patentet i boks

Michelsen og Monmic har sikret seg norsk patent på bryggeskruen. Nå jobbes det med å få innvilget patent i rundt 20 europeiske land.

Stein Kyrre Monsen og Erik Michelsen mener at de er ferd med å revolusjonere ølbryggingen. Foto: Paal Kvamme

– Er det ølentusiasten eller ingeniøren i deg som har vært drivkraften?

– En kombinasjon, men kanskje mest ingeniøren. Men uten bryggingen så hadde jeg jo aldri oppdaget dette. Hvis jeg bare var ute etter øl, ville det vært enklere å gå i butikken, sier Erik Michelsen.

Som neppe kommer til å få mer nylesket strupe av bryggeskruen.

Han har nemlig fått migrene, og tåler ikke øl lenger.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå