To mikrobryggerier, en automatiker, ølglade studenter, Universitet i Agder og HH Engineering.
Sammen har de utviklet en automatisk tappemaskin som nå er klar for eksport.
Den første maskinen har nå 40.000 flasker øl bak seg.
– Det er en smart løsning, med noe forbedringspotensial. Vi jobber med det, jeg er jo automatiker selv, sier Freddy Vik, som eier og leder det kombinerte mikrobryggeriet og restauranten Bryggerhuset i Kvinesdal.
Etter mange år som automatiker i Nordsjøen valgte han en ny karriere i 2012, og kjøpte en nedslitt kinarestaurant. Den ble pusset opp, og Bryggerhuset åpnet for et par år siden. Vik forteller at han var på leting etter en tappemaskin.
De han fant kostet drøyt 600.000 kroner, som var i meste laget for den lille produksjonen han hadde. Så ble han tipset om at Universitet i Agder hadde et prosjekt, og tok kontakt.
Fra studentoppgave til produksjon
Prosjektet til UiA var en bacheloroppgave på Institutt for ingeniørvitenskap, opprinnelig initiert av Grimstad Gårdsbryggeri. Aleksander Taanevig og tre andre studenter valgte den oppgaven og utviklet en prototyp. De øvrige studentene er helt ute av prosjektet, men Aleksander Taanevig er nå ansatt hos HH Engineering som produserer og selger den automatiserte tappemaskinen.
Tannevig forteller at de tok utgangspunkt i manuelle prosedyrer, som de så automatiserte. Kravene var at maskinen skulle håndtere både karbonert og ukarbonert øl og alle krav fra Næringsmiddeltilsynet skulle følges.
Flaskene kommer inn på et bånd, og spyd eller fyllingsrør føres ned. Prototypen, eller bacheloroppgaven, hadde først tre spyd, nå er det fire for økt kapasitet. Først spyles all luft ut, med CO2. Deretter fylles ølet i flaskene, mens overskytende CO2 slippes ut for å holde konstant trykk under fylling.
– Konstant trykk er viktig, vi installerte en avblødningsventil som justerer trykket og dermed også flowraten, sier Taanevig.
Flaskevelt
Studentene valgte å ikke bruke mengdemåling, kun tidsstyring for å få rett mengde øl inn i flaskene. Det har bidratt til at maskinene kan selges noen titusener rimeligere.
– Tidsstyring fungerer bra, sier Vik.
Den første prototypen slet litt med korkene, det ble ført inn for mange om gangen. Det er fikset ved programmering. En annen utfordring som nå er i ferd med å bli løst er flasker som velter. Når de ferdig fylte flaskene føres videre til korking passerer de en liten klaff som skal hindre at flaskene bak velter som resultat av stansen. Men det første transportbeltet var litt for slakt, og friksjonen for høy. Det førte til at flaskene som ennå ikke hadde passert støtteklaffen likevel veltet.
HH Engineering har til nå solgt syv tappemaskiner. Det er tegnet kontrakt med et selskap i Estland som skal selge maskinene til mikrobryggerier i de tre baltiske landene.
– Vi ser litt på rotasjonsfyller for å få økt kapasitet og kunne selge til mer industrielle bryggerier, så vurderer vi også om vi skal utvikle maskinen til å kunne fylle både på bokser og flasker. Det er lukkingen som er utfordringen med boks, sier Taanevig.
Og, for å låne en klassifisering fra den franske Michelinguiden: Ølet fra Bryggerhuset er verdt en omvei.
