For tre uker siden, torsdag 4. august åpnet E. C. Dahls sitt nye bryggeri. Det gamle hadde stått i godt og vel 30 år, og nærmet seg pensjonsalder.
– Det fungerte fortsatt som det skulle, men vi stod overfor en eksponensiell utvikling innen vedlikehold og utskiftinger, sier Erik Norgård, daglig leder for byggeriet.
Sterke følelser
Det er en internasjonal trend mot færre og større anlegg i bryggerinæringen. Ringnes valgte likevel å gå en annen vei. Anlegget på Gjelleråsen kunne håndtert brygging av pilsen til E. C. Dahls, men to forhold førte til at byggeriet i Trondheim ble oppgradert.
– Det er mye følelser knyttet til øl, det betyr mye for folk og det er mange som vil ha E. C. Dahls-smaken. Fra eiernes side er det også tatt et strategisk valg. Vi skal satse mer på spesialprodukter, det er alt utenom pils og bayer som brygges i større skala.
Norgård ser for seg ti til femten ølvarianter, pluss noen engangsvarianter av øl brygget til spesielle anledninger. Derfor er kapasiteten nå redusert. Det gamle bryggeriet kunne proudsere opp til 60 millioner liter per år, mens det nyåpnete bryggeriet kan klare 10 millioner liter.
Les også: Ny fryseteknologi gir frossenfisk bedre kvalitet
10 millioner liter øl
Da Automatisering besøkte bryggeriet var det helt i startfasen, og første brygg var ikke ferdig. Tre brygg var i gang i anlegget. Når innkjøringsfasen er over, regner Norgård med å produsere seks millioner liter øl første året. Det blir storskalaprodukter, deretter kommer spesialprodukter som skal utgjøre fire millioner liter øl.
– Digitalisering er viktig også for oss, men det er ikke avgjørende. Det gir bedre muligheter for fjernsupport og økt mulighet til å lagre prosessdata.– Det er en sterk nedskalering vi har gjort, og det er nå behov for færre ansatte. Men det er gjort en investering på 110 til 120 millioner kroner, og det er en investering for fremtiden. Vi har ambisjoner om å brygge i lang tid.
Selv om prinsippene for ølbrygging er uendret har det skjedd noe på teknologisiden. Norgård forteller at alt er lettere tilgjengelig på det nye anlegget og brukergrensesnittet er mer effektivt enn det var.
Lavere automatiseringsgrad
Norgård og hans folk har brukt kompetanse i konsernet til å velge leverandør og system. Så er det tilpassninger der egne ønsker spiller inn. Det går mye på å velge automatiseringsgrad, hvor mye av arbeidet skal fortsatt være manuelt og hvor mye skal automatiseres. For Norgård er det ingen selvfølge å automatisere alt. Han har valgt manuelle koplinger til tanker. I de store anleggene er dette gjerne automatisert. Det gamle anlegget var mer automatisert enn det nye.
– Vi har et lite volum og det forsvarer ikke investeringene til fullstendig automatisering. Over tid lønner det seg å ha deler av arbeidet manuelt. Det er behov for operatører, og de har kapasitet til å håndtere noen operasjoner manuelt.
I et større bryggeri er det enklere og rimeligere å automatisere større deler av prosessen.
– Fleksibilitet er spesielt viktig for oss fordi vil lager små brygg og vil kunne skifte ofte og greit. Med passende leverandør mener vi en som også kan håndtere våre HMS. Vi har hatt samtaler med leverandører som rett og slett ikke forstår våre HMS-krav, sier Norgård.Prosjektgruppen så på tre forhold før endelige valg ble gjort. Et krav var at lokal kompetanse skulle utnyttes og videreutvikles. Et annet krav var å finne passende leverandør, med rett utstyr, leveringssikkerhet og service. Et tredje krav var teknisk kvalitet, spesielt fleksibilitet.
Les: Vindpark er norges største automatiseringsprosjekt
Tysk leverandør
Det tyske leverandøren BrauKon ble valgt. Selskapet ble stiftet i 2003 og har spesialisert seg på å levere anlegg til mindre byggerier og til mikrobryggerier. Selskapet har rundt 70 ansatte som leverer til hele verden. Også mikrobryggeriet Amundsen i Oslo har anlegg fra BauKon. Italienske Comac har levert tappelinjene for flaskeøl og tyske KHS har levert anlegget for tapping på fat.
Bryter renhetsloven
Norgård forteller at kun en del av ølsortene vil bli brygget etter den tyske renhetsloven fra 1516. Det betyr ikke at E.C. Dahls skal brygge øl på mais eller andre billige råvarer, bygg er råvaren.
Norgård peker på at renhetsloven stammer fra en annen tid da tilsetting av slike enzymer ikke var mulig. – Nei, overhodet ikke. Det betyr derimot at vi vil tilsette noen enzymer som bidrar til mer effektiv produksjon og jevnere kvalitet. Dette er enzymer som finnes naturlig i malt. Så bidrar enzymene til noen smaker vi ikke kan oppnå ved å følge renhetsloven. Enzymenes viktigste oppgave er å bidra til at stivelse brytes ned til gjærbart sukker.
På E. C. Dahlas er det to faglærte bryggerimestere. Norgård forteller at de gjerne samarbeider med andre bryggerier i området.
– Vi ønsker å bidra til et miljø. Vi har blant annet utstyr for måling av alkoholinnhold, det er kostbart utstyr som mange små bryggerier ikke har, da lar vi dem bruke vårt. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med mikrobryggerier om å utvikle felles øltyper.
Les også: Ny masking hos Hallingplast gjør åtte timers mekanisk arbeid på sekunder
Litt av hvert om øl
Øl dukket først opp i Egypt og Mesopotamia. Noen hever så tidlig som 9500 f.Kr mens andre kilder sier 5000 f.Kr. Det første ølet som ble brygget på bygg og som er dokumentert stammer fra provinsen
Kermanshah nordvest i Iran 3500 år f.Kr.
Ordet øl stammer fra det norrøne ol som kommer fra germanske alúþ, som er beslektet med det engelske ale. En annet norrønt ord for øl var bjórr, lånt fra det vestgermanske beura og beslektet med dagens tyske Bier og franske bière.
I middelalderen var norske bønder pålagt å brygge øl. Gulatingsloven sa at den som ikke hadde brygget pålagt mengde øl tre år på rad kunne miste gård og grunn og til og med bli landsforvist.
I 2015 konsumerte nordmenn 240 445 000 liter øl.
Mens pilsnerøl vanligvis har en alkoholstyrke på 4.7 prosent, og også alkoholfritt øl er utviklet de senere årenen er rekorden den andre veien voldsom. Det skotske bryggeriet Brewmeister har et øl de kaller Snake Venom (slangegift) som skal inneholde 67,5 prosent alkohol.
– Ja, det stemmer. Men det er ikke mulig å nå slike alholstyrker ved vanlig fermentering. De bruker en form for frysedestillering, sier Petter Nome, direktør i Byggeriforeningen. Han har smakt det, og kan bekrefte at det ikke smaker godt.
Det har vært en prestisjekonkurranse mellom Brewmeister og det tyske Brauerei Schorschbräu som har skiftet om å ha det sterkeste ølet.
Det sterkeste norske ølet, som er «ekte» øl, er juleølet Stellinger Divum fra Berentsens brygghus i Egersund. Det holder 19,5 prosent, og en flaske på 0,33 liter kostet i desember i fjor 112 kroner.
Kilder: Wikipedia, Bryggeriforeningen,
Brewmeister, SSB
