Ferdig tappet, og klar for pakking og palletering. Flaskene inneholder kun vann, bildet ble tatt før det første ølet var klart for tapping. (Bilde: Joachim Seehusen)
Kontrollpanel fra 80-tallet. (Bilde: Joachim Seehusen)
Det moderne kontrollpanelet tar litt mindre plass (Bilde: Joachim Seehusen)
Ørsmå unøyaktigheter førte til at anlegget for pakking ikke fungerte tilfredsstillende fra start. Automaten plukker ut flatpakket six-pack, bretter dem ut og setter fire i en større eske. Deretter griper den 24 ølflasker og setter dem ned i esken. Prosessen viste seg vanskelig, flaskene traff pappen og ødela six-packen (Bilde: Joachim Seehusen)
Daglig Leder Erik Norgård med kartongen til en six-pack, så langt den eneste delen av produksjonen der det har vært behov for endringer etter montering. (Bilde: Joachim Seehusen)
Daglid leder Erik Norgård med et redlerkjede som benyttes til å frakte malt i rør som på bildet. Redlerkjede gir mindre slitasje enn bruk av luft til transport, spesielt i bend. Det gir også mindre forstøving av maltet. (Bilde: Joachim Seehusen)
E.C. Dahls bryggeri der tyske BrauKon har levert anlegget. Bildet viser noen av tankene i anlegget. (Bilde: Joachim Seehusen)
Fra E.C. Dahls bryggeri. I dette silkaret blir vørteren silt gjennom de små slissene som kan skimstes som paralelle streker i bunnen av karet. (Bilde: Joachim Seehusen)
Pasteurisering skjer i rør der ølet varmes opp til 70 - 80 grader. (Bilde: Joachim Seehusen)

Nytt bryggeri - med moderat automatisering

I det nye bryggeriet til E. C. Dahls i Trondeheim er automatiseringsgraden noe lavere enn den var i det gamle bryggeriet. Det er et strategisk og bevisst valg.

Fra råstoff til øl

  • Råstoffene til øl er vann, malt, humle og gjær. Malt er byggkorn der spiring så vidt har startet, deretter er det tørket. Spiringen fører til at enzymer omdanner stivelsen til gjærbart sukker, også kalt maltsukker.
  • Første trinn er mesking. Malt og varmt vann blandes og kvernes. Enzymene omdanner stivelse til sukker. Prosessen stanses ved å varme opp til 80 grader.
  • Nå siles de uoppløste delene fra, og man sitter igjen med søt vørter. Så blir humle tilsatt, og vørteren kokes inn. Resultatet er en bitter vørter.
  • Så starter gjæringen av den avkjølte vørteren, den varer i en til to uker. Sukker blir til alkohol, kullsyre og noen smaksstoffer.
  • Det nesten ferdige ølet blir kjølt ned til 0°C for å felle ut stoffer som ville gjort ølet uklart. Så filtreres ølet gjennom kiselgur, som er små algeskall.
  • Til slutt pasteuriseres ølet, det skjer ved oppvarming som tar livet av uønskete bakterier, først og fremst melkesyrebakterier.
  • Smaken i ølet avhenger av vannet, maltet, humle, og ikke minst typen gjær. Et bløtt vann egner seg til lyst ølt som pilsner mens hardt vann med mer kalksalter egner seg til mørkere øl. Kvaliteten på malt velges ved temperaturen for tørking som kan variere mellom 80 og 200 grader.

For tre uker siden, torsdag 4. august åpnet E. C. Dahls sitt nye bryggeri. Det gamle hadde stått i godt og vel 30 år, og nærmet seg pensjonsalder.

– Det fungerte fortsatt som det skulle, men vi stod overfor en eksponensiell utvikling innen vedlikehold og utskiftinger, sier Erik Norgård, daglig leder for byggeriet.

Sterke følelser

Det er en internasjonal trend mot færre og større anlegg i bryggerinæringen. Ringnes valgte likevel å gå en annen vei. Anlegget på Gjelleråsen kunne håndtert brygging av pilsen til E. C. Dahls, men to forhold førte til at byggeriet i Trondheim ble oppgradert.

– Det er mye følelser knyttet til øl, det betyr mye for folk og det er mange som vil ha E. C. Dahls-smaken. Fra eiernes side er det også tatt et strategisk valg. Vi skal satse mer på spesialprodukter, det er alt utenom pils og bayer som brygges i større skala.

Norgård ser for seg ti til femten ølvarianter, pluss noen engangsvarianter av øl brygget til spesielle anledninger. Derfor er kapasiteten nå redusert. Det gamle bryggeriet kunne proudsere opp til 60 millioner liter per år, mens det nyåpnete bryggeriet kan klare 10 millioner liter.

Les også: Ny fryseteknologi gir frossenfisk bedre kvalitet

10 millioner liter øl

Da Automatisering besøkte bryggeriet var det helt i startfasen, og første brygg var ikke ferdig. Tre brygg var i gang i anlegget. Når innkjøringsfasen er over, regner Norgård med å produsere seks millioner liter øl første året. Det blir storskalaprodukter, deretter kommer spesialprodukter som skal utgjøre fire millioner liter øl.

– Digitalisering er viktig også for oss, men det er ikke avgjørende. Det gir bedre muligheter for fjernsupport og økt ­mulighet til å lagre prosessdata.– Det er en sterk nedskalering vi har gjort, og det er nå behov for færre ansatte. Men det er gjort en investering på 110 til 120 millioner kroner, og det er en investering for fremtiden. Vi har ambisjoner om å brygge i lang tid.
Selv om prinsippene for ølbrygging er uendret har det skjedd noe på teknologisiden. Norgård forteller at alt er lettere tilgjengelig på det nye anlegget og brukergrensesnittet er mer effektivt enn det var.

E. C. Dahls bryggeri

  • 1856: Erich Christian Dahl starter bryggeriet.
  • 1966: E. C. Dahls fusjonerer med Aktiebryggeriet
  • 1987: Nora Industrier overtar bryggeriet.
  • 1988: Nora Industrier blir slått sammen med Ringnes Frydenlund og dirkkevare­divisjonen Ringes AS blir opprettet. 
  • 1995: Svenske Pripps over Ringnes som blir til Pripps Ringnes AS
  • 1997: Orkla blir eneeier av Pripps Ringnes
  • 2000: Pripps Ringnes fusjonerer med Carlsberg Breweries til verdens femte største byggerikonsern. Carlsberg ble stiftet av J. C. Jacobsen i 1847, utenfor København. Carlsberg er nå verdens fjerde største byggerikonsern med til sammen 45 000 ansatte.

Lavere automatiseringsgrad

Norgård og hans folk har brukt kompetanse i konsernet til å velge leverandør og system. Så er det tilpassninger der egne ønsker spiller inn. Det går mye på å velge automatiseringsgrad, hvor mye av arbeidet skal fortsatt være manuelt og hvor mye skal automatiseres. For Norgård er det ingen selvfølge å auto­matisere alt. Han har valgt manuelle koplinger til tanker. I de store anleggene er dette gjerne automatisert. Det gamle anlegget var mer automatisert enn det nye.

– Vi har et lite volum og det forsvarer ikke investeringene til fullstendig automatisering. Over tid lønner det seg å ha deler av arbeidet manuelt. Det er behov for operatører, og de har kapasitet til å håndtere noen operasjoner manuelt.
I et større bryggeri er det enklere og rimeligere å automatisere større deler av prosessen.

– Fleksibilitet er spesielt viktig for oss fordi vil lager små brygg og vil kunne skifte ofte og greit. Med passende leverandør mener vi en som også kan håndtere våre HMS. Vi har hatt samtaler med leverandører som rett og slett ikke forstår våre HMS-krav, sier Norgård.Prosjektgruppen så på tre forhold før endelige valg ble gjort. Et krav var at lokal kompetanse skulle utnyttes og videreutvikles. Et annet krav var å finne passende leverandør, med rett utstyr, leveringssikkerhet og service. Et tredje krav var teknisk kvalitet, spesielt fleksibilitet.

Les: Vindpark er norges største automatiseringsprosjekt

Tysk leverandør

Det tyske leverandøren BrauKon ble valgt. Selskapet ble stiftet i 2003 og har spesialisert seg på å levere anlegg til mindre byggerier og til mikrobryggerier. Selskapet har rundt 70 ansatte som leverer til hele verden. Også mikrobryggeriet Amundsen i Oslo har anlegg fra BauKon. Italienske Comac har levert tappelinjene for flaskeøl og tyske KHS har levert anlegget for tapping på fat.

E.C. Dahls bryggeri der tyske BrauKon har levert anlegget. Bildet viser noen av tankene i anlegget.
E.C. Dahls bryggeri der tyske BrauKon har levert anlegget. Bildet viser noen av tankene i anlegget. Foto: Joachim Seehusen

Bryter renhetsloven

Norgård forteller at kun en del av ølsortene vil bli brygget etter den tyske renhetsloven fra 1516. Det betyr ikke at E.C. Dahls skal brygge øl på mais eller andre billige råvarer, bygg er råvaren.

Norgård peker på at renhetsloven stammer fra en annen tid da tilsetting av slike enzymer ikke var mulig. – Nei, overhodet ikke. Det betyr derimot at vi vil tilsette noen enzymer som bidrar til mer effektiv produksjon og jevnere kvalitet. Dette er enzymer som finnes naturlig i malt. Så bidrar enzymene til noen smaker vi ikke kan oppnå ved å følge renhetsloven. Enzymenes viktigste oppgave er å bidra til at stivelse brytes ned til gjærbart sukker.

På E. C. Dahlas er det to faglærte bryggerimestere. Norgård forteller at de gjerne samarbeider med andre bryggerier i området.

Leveransene fra BrauKon

Mølle med 6 valser 
Mesking med for-meskesystemet 
BrauKon AlloySius 
Vørterkjele med automatisert styring 
av kokingen, BrauKon SmartBoil
Automatisert doseringsanlegg for humle, med tre tilførsler
Styringssystemet BrauKon BrauControl
Whirlpool med kjøling og lufting av vørter, en trub-tank på 6 hl (trub er bryggeri-
terminologi for bunnfall som gjerne består av mye proteiner) og en varmtvannstank 
8 koniske gjærings- og modningstanker, hver på 400 hl.
14 koniske gjærings- og modningstanker, hver på 100 hl
Et anlegg for tørrhumling kalt BrauKon HopGun for 50kg humle. Tørrhumling er betegnelsen på humle som er tilsatt etter at vørteren er kjølt ned for å gi aroma til ølet.
7 trykktanker, hver på 140 hl 
4 trykktanker, hver på 70 hl 
3 fullautomatiserte CIP steriliserings­anlegg (CIP, Cleaning in Place)

– Vi ønsker å bidra til et miljø. Vi har blant annet utstyr for måling av alkoholinnhold, det er kostbart utstyr som mange små bryggerier ikke har, da lar vi dem bruke vårt. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med mikrobryggerier om å utvikle felles øltyper.

Les også: Ny masking hos Hallingplast gjør åtte timers mekanisk arbeid på sekunder

Litt av hvert om øl

Øl dukket først opp i Egypt og Mesopotamia. Noen hever så tidlig som 9500 f.Kr mens andre kilder sier 5000 f.Kr. Det første ølet som ble brygget på bygg og som er dokumentert stammer fra provinsen
Kermanshah nordvest i Iran 3500 år f.Kr.

Ordet øl stammer fra det norrøne ol som kommer fra germanske alúþ, som er beslektet med det engelske ale. En annet norrønt ord for øl var bjórr, lånt fra det vestgermanske beura og beslektet med dagens tyske Bier og franske bière.

I middelalderen var norske bønder pålagt å brygge øl. Gulatingsloven sa at den som ikke hadde brygget pålagt mengde øl tre år på rad kunne miste gård og grunn og til og med bli landsforvist.

I 2015 konsumerte nordmenn 240 445 000 liter øl.

Mens pilsnerøl vanligvis har en alkoholstyrke på 4.7 prosent, og også alkoholfritt øl er utviklet de senere årenen er rekorden den andre veien voldsom. Det skotske bryggeriet Brewmeister har et øl de kaller Snake Venom (slangegift) som skal inneholde 67,5 prosent alkohol.

– Ja, det stemmer. Men det er ikke mulig å nå slike alholstyrker ved vanlig fermentering. De bruker en form for fryse­destillering, sier Petter Nome, direktør i Byggeriforeningen. Han har smakt det, og kan bekrefte at det ikke smaker godt.
Det har vært en prestisjekonkurranse mellom Brewmeister og det tyske Brauerei Schorschbräu som har skiftet om å ha det sterkeste ølet.

Det sterkeste norske ølet, som er «ekte» øl, er juleølet Stellinger Divum fra Berentsens brygghus i Egersund. Det holder 19,5 prosent, og en flaske på 0,33 liter kostet i desember i fjor 112 kroner.

Kilder: Wikipedia, Bryggeriforeningen,
Brewmeister, SSB

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)