Sprøytebetong

Slik skal forskerne gjøre tunnelbygging raskere, rimeligere og mer miljøvennlig

Jobber med å videreutvikle den norske metoden.

Forskerne vil utvikle en både rimeligere og mer tidsbesparende måte å drive tunnel på.
Forskerne vil utvikle en både rimeligere og mer tidsbesparende måte å drive tunnel på. (Foto: AMV)

Jobber med å videreutvikle den norske metoden.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Full utstøpning av tunnel er en svært dyr og tidskrevende måte å bygge på. Det er ett konsept som benyttes på kontinentet og er utviklet for helt andre grunnforhold enn de vi normalt erfarer her til lands, sier Eivind Grøv, sjefsforsker på Sintef. 

Grøv viser til Fellesprosjektet langs Mjøsa og Follobanen, to store og dyre prosjekter der byggherrene har valgt å kle hele innsiden av tunnelen med plass-støpt betong eller betongelementer, noe han omtaler som svært tidskrevende og fordyrende metoder.  

– Man hører også om fremtidige norske prosjekter som ser i retningen av tilsvarende løsninger, sier han.

Derfor har han og en rekke samarbeidpartnere startet prosjektet SUPERCON, der de skal videreutvikle den tradisjonelle metoden for tunnelbygging her i landet, ved bruk av sprøytebetong.

Les også

Vil redusere mengden

SUPERCON

SINTEF har sammen med forskningspartnerne NGI og NTNU og et kobbel industripartnere startet opp prosjektet SUPERCON.

SUPERCON står for Sprayed sUstainable PErmanent Robotized CONcrete tunnel lining.

Hensikten er å utvikle våtsprøytemetoden videre for å gjøre den konkurransedyktig, bærekraftig og dokumenterbar og den foretrukne metoden i forhold til konsepter som adopteres fra kontinentet.

Kilde: SINTEF

Sprøytebetong er allerede svært konkurransedyktig sammenliknet med full utstøpning, som er vanligere i andre land. Grøv mener det er mulig å gjøre forskjellene på de to metodene enda større. 

– I dag sprøytes det på typisk mellom åtte til 20 centimeter med sprøytebetong på innsiden av tunnelene, vi mener det er mulig å optimalisere sammensetningen av betongen, forbedre dimensjoneringsrunnlaget og dermed redusere mengden man bruker, sier han.

Til sammenlikning kan tykkelsen på helstøpte betonghvelv eller ferdigstøpte betongelementer fort bli flere desimeter tykke.

– Ved å redusere mengden betong vil man få lavere kostnader knyttet opp mot selve materialet, i tillegg vil man få ned CO2-avtrykket betraktelig ved å ha behov for mindre transport av materialer samt få ned byggetiden, sier Grøv.

Og legger til:

– CO2-avtrykket ved bruk av sprøytebetong er allerede til fordel for denne metoden i forhold til konkurrentene slik det er i dag, vi vil forbedre dette ytterligere. Å redusere CO2-avtrykket er et generelt anliggende for anleggsbransjen og spesielt viktig for tunneler der betongbruken kan bli tungen på vektskålen i forhold til gjennomførbarheten.

Robotisert påføring 

I arbeidet med optimalisering av sprøytebetong har Grøv og kollegene fått 14 millioner i støtte fra Forskningsrådet. Prosjektet strekker seg over fire år, og er så langt fremdeles i oppstartsfasen. 

I tillegg til å bedre selve materialet håper Grøv på å forbedre metodene for å påføre sprøytebetong. 

– Prosjektet er delt opp i ulike arbeidspakker. Vi er i gang med den første, der vi ser på optimaliseringen av selve produktet, så skal vi i gang med å se på hvordan man påfører det. Også her tror vi det er mye å lære og dernest utvikle videre, og ser ikke bort fra at man om mellom fem og ti år vil ha gått over til en fullrobotisert påføring av sprøytebetong, sier han.

Grøv sier videre at en robotisert påføring vil være med på å bedre produktet ved at det får en jevnere tykkelse og en likere kvalitet gjennom hele tunnelen.

Egner seg i alle tunneler

En av tunnelene det er benyttet sprøytemembran i, er jernbanetunnelen forbi Holmestrand. 

Der er sprøytemembran kombinert med termisk isolerende sprøytebetong brukt i et av de mest problematiske områdene av tunnelen der det viste seg å være vanskelig å montere festeboltene som skulle holde vegg- og takelementene i den opprinnelige tekniske løsningen.

– Bruken av sprøytemembran fordrer på ingen måte gjennomgående god bergkvalitet, som en del tenker. Metoden egner seg stort sett til alle norske tunneler og den vil alltid være den mest kostnadseffektive metoden, sier Grøv. 

Han ønsker derimot ikke å si noe konkret om prisforskjellene på de to metodene. 

– Alle regnestykker som er gjort på dette er farget av preferansen til den som gjennomførte regnestykket, så vi har ikke noen korrekte tall. Men det vi vet er at full utstøpning alltid vil koste mer, og etter dette prosjektet vil forskjellene i både tid og kostnad bli enda større. Klarer vi også å redusere svinnsprekkene i sprøytebetongen så nærmer vi oss det ultimate produktet, en riss- og sprekkefri sprøytebetong vil kunne gi en vanntett løsning, sier han.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå