Dersom norske kraftselskaper får muligheter til å kjøpe langsiktig overføringskapasitet på utenlandskablene kan de gå ut i de europeiske markedene og teste betalingsviljen for norske kraftprodukter, påpeker Adapt Consulting. (Bilde: Ingrid Holm Finseth)

KRAFTKABLER TIL UTLANDET

Slik kan flere utenlandskabler bli lønnsomme

Langsiktige overføringsrettigheter kan sikre lønnsomheten, ifølge Adapt Consulting.

KRAFTHANDELENS FIRE TIDSPRODUKTER

  • Termin. Kan handles fra 5 år til 56 timer før selve handelsdagen/driftstimen og brukes til langsiktig sikring av kraft
  • Day-ahead. Krafthandel 12-36 timer før selve driftstimen. Omtales også som spotmarkedet
  • Intra-dag. Krafthandel 1-33 timer før selve driftstimen og brukes av aktørene for å handle seg i balanse for eksempel dersom vindprognosene endrer seg. Omtales på den nordiske kraftbørsen som Elbas-markedet. I Tyskland er det mulig å handle seg i balanse fram til 15 minutter før driftstimen
  • Balansetjenester. Styres av systemoperatørene (som Statnett) for å sikre momentan balanse i selve driftstimen

Kilde: Adapt Consulting

– Bare ved å eie flaskehalsen vil kraftleverandører og industri kunne stå direkte overfor prisen på andre enden av kabelen, sier Jørgen Festervoll i Adapt Consulting til Teknisk Ukeblad.

Han har vært med å utforme et innspill til den politiske debatten og regjeringens kommende energimelding for den politiske samordningsgruppa Regionplan Agder 2020. Prosjektet er ledet av Vest-Agder fylkeskommune, og innspillet og en analyse presenteres på Arendalsuka onsdag.

Salg av langsiktige kapasitets- eller transmisjonsrettigheter på kablene kan ifølge innspillet bli viktig for å sikre at de beste kablene bygges ut.

Nå tester de flyvende vindkraft på Lista

Les også:

Påvirker ikke kraftflyten

De langsiktige transmisjonsrettighetene kan selges av systemoperatører, og kan utformes som såkalte finansielle transmisjonsrettigheter (FTR). FTRer er rent finansielle produkter der innehaverne har rett på en betaling lik spotprisdifferansen mellom områdene (de såkalte flaskehalsinntektene).

Om man har velfungerende kraftmarkeder, vil finansielle transmisjonsrettigheter ikke påvirke den fysiske flyten på kabelen, og effektiviteten i handelen vil derfor ikke reduseres som følge av at systemoperatørene selger FTRer.

Les også: – Tjukkaser må behandles som funksjonshemmede

Sikrer økonomien

Adapt Consulting ønsker at det åpnes for å kjøpe langsiktig overføringskapasitet.

– Dersom norske kraftselskaper får muligheter til å kjøpe kapasitet, for eksempel gjennom finansielle transmisjonsrettigheter, kan de gå ut i de europeiske markedene og teste betalingsviljen for norske kraftprodukter, sier Festervoll.

Målet for en slik sondering er å se om det er mulig å inngå kraftavtaler med europeiske kraftaktører som gir god økonomi både for kraftselskapene og som samtidig sikrer økonomien i kabelen. På denne måten kan økonomien i kabelen i større grad sikres allerede før den bygges.

– Denne muligheten har ikke Statnett. Slike avtaler kan under gitte forutsetninger også sikre tilgang på billig overskuddskraft fra EU, noe som igjen kan danne grunnlag for konkurransedyktige kraftkontrakter for norsk industri, sier Festervoll.

Les også: Svenskene slipper unna milliardregning for norsk vind

– Andre vil tjene mer

I Statnetts søknad om å bygge kraftkabler til Tyskland og Storbritannia, heter det at bruk av langsiktige transmisjonsrettigheter vil «kunne gi noen andre fordelingsvirkninger av nyttegevinstene enn det vi har lagt til grunn. Flaskehalsinntektene vil kunne bli noe lavere, mens andre aktører vil kunne øke sine inntekter».

På den annen side vil langsiktige transmisjonsrettigheter ifølge rapporten «kunne gi mer stabile inntekter og dermed være av betydning for finansieringskostnadene».

Statnett skriver at de tradisjonelt selger all kapasitet i spotmarkedet med begrunnelse i at de ikke trenger å selge kapasitet på forhånd av hensyn til finansieringen, samt at de har virkemidler som gjør dem i stand til å fordele tariffvirkningene av kortsiktige svingninger i flaskehalsinntektene over lengre perioder.

Kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett sier til Teknisk Ukeblad at selskapet i dag ikke har noen planer om å selge finansielle transmisjonsrettigheter.

– Men vi utelukker ikke at dette kan være aktuelt i framtiden. Derfor har vi åpnet for muligheten i forbindelse med våre planlagte kabelprosjekter, sier Gilje.

Les også: Professorens batteri kan bli like stort som en enebolig

Kortsiktig fleksibilitet

For å sikre størst mulig verdiskapning på de planlagte utenlandskablene mener Festervoll det er viktig at det tidsproduktet som har høyest betalingsvilje får løpende tilgang på kapasiteten. I dag finnes det ingen sømløs handelsløsning som tildeler kapasitet til det tidsproduktet som til enhver tid har høyest betalingsevne (se faktaboks). Det kan det bli behov for i fremtiden.

Festervoll ser blant annet for seg at norske aktører i fremtiden inngår langsiktige kontrakter med europeiske aktører for leveranse av kortsiktig fleksibilitet i intradag-markedet. Europeiske aktører vil da kunne sikre sine egne leveranser gjennom fleksibel norsk vannkraft dersom vinden ikke blåser eller solen ikke skinner.

For at slike kontrakter skal være interessante, må de europeiske aktørene bære den fulle kostnaden for ubalanser, understreker Festervoll. I tillegg må denne kostnaden være betydelig høyere på kontinentet og i Storbritannia enn i Norge. Dersom dette blir tilfellet, kan salg av kapasitet til intradag-markedet i enkelte perioder gi høyere betalingsvilje enn salg av kapasitet til spotmarkedet (day-ahead).

Salg av kapasitet på kabelen til intradag markedet kan i prinsippet føre til at det i perioder ikke går kraft på kabelen siden den er reservert for å kunne håndtere kortsiktige svingninger.

– Dette vil imidlertid likevel kunne gi større inntekter enn om det gikk kraft på kabelen, understreker Festervoll.

Les også:

Millionbøter til kraftverk for fiskedød

Eksportforbud for norsk oljeteknologi til Russland

Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft