Slik kan brexit-nei ramme norsk eksport av sjømat

Fiskeeksporten ser ut til å bli hardest rammet av britenes foreløpig nei til EU-avtale og en mulig «hard brexit».

En "hard brexit" vil innebære at varer, tjenester og mennesker ikke lenger kan ferdes fritt over grensene, slik de nå kan som en del av EUs indre marked.

Storbritannia er Norges fjerde største marked for eksport av sjømat.

I fjor eksporterte Norge totalt 148.000 tonn sjømat til en verdi av 6,2 milliarder kroner til Storbritannia. At det britiske parlamentet stemte nei til Theresa Mays Brexit-forlag, er negativt for sjømateksporten.

– Det er høyst usikkert hva som kommer til å skje, noe som skaper usikkerhet for næringen, sier Norges Sjømatråds utsending i Storbritannia, Hans Frode Kielland Asmyhr i en pressemelding.

Frykt for hardt brudd

Inntil videre går eksporten som før, men frykten er en såkalt hard Brexit.

– For norsk sjømatnæring vil en «hard brexit» være det verst mulige alternativet. Da vil alle regler rundt eksport og handel bli opphevet, og usikkerheten bli enda større. Inntil en avklaring er på plass vil det beste alternativet, slik det ser ut nå, være en utsettelse av EU- utmeldelsen, sier Asmyhr.

Siden britenes nasjonalrett er "fish and chips" utgjør eksporten av hyse og torsk det største kvantumet av sjømat fra Norge til Storbritannia.

Laksen utgjør derimot den største verdien. Av de drøye seks milliardene i eksportverdi, kommer fire milliarder fra lakseeksporten.

Asmyhr sier til TU at en tredjedel av sjømaten britene konsumerer er norsk, og at nye hindringer på grensen som følge av en hard Brexit vil ramme eksporten hardt.

Toll og kontroll

– Dette er en stor logistikkoperasjon. Det går trailere med sjømat til Storbritannia hver dag, og denne sjømaten tåler ikke å bli stående i kø ved grensen eller å bli møtt med ny toll eller nye veterinære kontroller. Norge er helt avhengig av god tilgang til det britiske markedet.

– Jeg har også kontakt med folk britisk næringsliv, og de uttrykker også bekymring. Usikkerheten for Brexit de siste par årene har også ført til inflasjon og et svekket pund, noe som gjør at importvarene i Storbritannia blir dyrere.

Mesteparten av fisken som eksporteres til Storbritannia er fersk og blir sendt med trailer via kontinentet, mens mye av den fryste fisken tar sjøveien direkte fra Norge.

– Hovedutfordringen er fisken som fraktes langs veien. Det kan fort bli flaskehalstendenser på veiene med en hard Brexit, sier Asmyhr.

10.000 skipsanløp

Rederiforbundet er bekymret.

Forbundet holder tett kontakt med norske myndigheter, med rederimedlemmene og med søsterorganisasjonene i utlandet om utviklingen.

Norske skip i utenriksfart anløper britiske havner 10 000 ganger årlig. Det tilsvarer mer enn 25 anløp hver eneste dag hele året.

Rederiforbundets administrerende direktør, Harald Solberg, mener at en «no-deal»-Brexit vil medføre en grunnleggende usikkerhet med direkte negative konsekvenser for samhandel.

- Storbritannia er en viktig handelspartner. Som næring må vi nå forberede oss på ulike scenarioer - alt fra at WTO-reglene legges til grunn, til dagens fulle frihandel. Om Storbritannia går ut av EU uten en avtale på plass kan det bli vanskeligere for våre medlemmer å anløpe Storbritannia, blant annet ved en mer komplisert tollklarering, sier Solberg.

Rederiforbundet sitter i regjeringens referansegruppe for Brexit-forberedelser og er tilfreds med regjeringens innsats for å møte utfordringene.

- Vi forstår hvor krevende dette er. Men det er bra regjeringen holder en tett dialog med næringslivet og følger med i utviklingen, sier Solberg.

• Les også: Vi eksporterte sjømat for 99 milliarder i 2018

Neppe fulle havner

Organisasjonen Norske Havner ser så langt ikke noen store konsekvenser av Brexit.

– Vi tror ikke det vil slå nevneverdig ut for norske havner. I verste fall kan det kanskje bli noe opphoping av varer og containere, sier fagdirektør Arnt-Einar Litsheim.

Han tror det går mest ut over fiskeeksport.

– Det er mest kritisk for ferskvarer og det er lite av det som går til britiske havner fra Norge. Noe går i frysecontainere, og de bør ikke stå så lenge. Men vi vet foreløpig ikke så mye av omfanget, sier Litsheim.

Ifølge Norske Havner har de største logistikkoperatørene sikret seg og opprettet nye infrastrukturkorridorer og linjer for å unngå transit via britiske havner.

Rederiet Samskip har forberedt seg så godt som mulig for aktuelle brexit-situasjoner. De siste to årene er ruter lagt om for å unngå de mest trafikkerte havnene sør i England ved å ha 14 seilinger i uka mellom Rotterdam, Amsterdam, og Gent til de britiske havnene Hull, Tilbury, Grangemouth og Belfast.

• Spania tatt for subsidier til verft i fjor: Nå er de i gang igjen, mener Norsk Industri (TU Ekstra)

NHO-sjekkliste

NHO mener at et «no deal»-scenario er svært uheldig og vil få umiddelbare og betydelige konsekvenser for samhandling på tvers av landegrensene og internt i verdikjeder. Faren for dette er ikke over, og NHO oppfordrer norske bedrifter fortsatt til å ha beredskap på at dette kan skje.

NHO har utarbeidet en sjekkliste de ber bedriftene gå igjennom.

NHO skriver at WTO-reglene trer i kraft dersom det ikke blir en avtale mellom Storbritannia og EU, enten fra 30. mars 2019 eller etter en overgangsperiode, det vil si 1. januar 2021.

Fusjon ruller videre

Så langt ser det ikke ut til at Kongsbergruppens oppkjøp av Rolls-Royce Marine vil påvirkes av Brexit, uansett utfall.

Det er konkurransemyndighetene i EU som behandler fusjonen.

Det er ventet at den skal gå i orden i løpet av mars.

-Kongsberg Gruppen blir ikke påvirket på kort sikt av britenes politiske prosesser knyttet til Brexit, heller ikke når det gjelder den forestående integrasjonen med Rolls Royce Commercial Marine. På lengre sikt skaper situasjonen mer usikkerhet, og dermed blir EØS-avtalen enda viktigere for oss, sier Even Aas, konsenrdirektlr for samfunnskontakt i Kongsbergkonsernet.

Kommunikasjonssjef i Rolls-Royce Norge, Anette Bonnevie Wollebæk, sier til TU at deres virksomhet i liten grad har eksport til Storbritannia og dermed er lite berørt.

Det britiske morselskapet har imidlertid klargjort at det har en Plan B dersom det blir en hard Brexit uten gode handelsavtaler med EU. Deler av selskapet vurdere flytting til Tyskland.

• Innovativt slakteskip: Tingretten omgjør departementets vedtak i Norwegian Gannet-saken (TU Ekstra)

Avventer

Yara opplyser at selskapet venter på endelig avklaring av Brexit-forhandlingene, men påpeker i en uttalelse at selskapet globalt og at Brexit kun omfatter en mindre del av deres virksomhet.

-Yara virksomhet er global, fleksibel og tilpasningsdyktig, skriver Yara i en epost til TU.