Nyttår er høytid for å sette seg nye mål. Er du karriereorientert, har du kanskje ønsker om endringer i arbeidsdagen din. Eller kanskje du bare har lyst til å bli mer motivert eller mestre noe nytt?
Bedre selvledelse kan være svaret.
Selvledelse viser til en persons egen evne til å lede seg selv – en ferdighet du kan ha nytte av både som selvstendig konsulent og som ansatt i et team eller på en arbeidsplass. Selvledelse handler om å ha et bevisst forhold til hva som motiverer og engasjerer deg, noe som igjen vil gi drivkraft til å gjennomføre nye arbeidsoppgaver.
Men hvordan leder man seg selv?
Og hva er viktig å tenke på om man vil skal starte med selvledelse?
Vi har spurt ekspertene om råd.
Hva vil du endre?
Er du nysgjerrig på selvledelse, bør du starte med å spørre deg selv hva du egentlig ønsker, mener Christian Winther Farstad, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.
– Selvledelse handler om å skape endring. Men hva er det du skal endre? Hva er målet ditt? Mange vet ikke hva målet er, og bommer der, sier han.
Ledelsesforskeren mener du bør kartlegge hva det innebærer å oppnå målet og hvilken mening en måloppnåelse vil gi. Dette er spesielt viktig i disse dager da ønsker og mål for 2023 er høyt oppe i folks bevissthet – også på arbeidsplassen.
– Det er mange nyttårsforsetter som ikke blir holdt fordi de er hurtigløsninger og ikke er forankret i en persons meninger og verdier. For å holde et mål må du finne ut av hva det betyr for deg å gjøre dette? Hvordan vil verden din blir annerledes om du får til det?, sier han.
– Bruk en støttende kompis eller kollega
Farstad tar i 2023 over ansvaret for Teknas lederutviklingsprogram GILA sammen med BI-forsker Per-Magnus Moe Thompson, og har god erfaring med å lede andre til å bli bedre på ledelse.
For å bli bedre på selvledelse må du ifølge ham (se fullstendig liste nederst i saken) se for deg hvorfor du ønsker å gjøre noe, hva som kan hindre måloppnåelsen, finne ut om målet er realistisk, og så lage kortere intervaller så du kan spore egen utvikling. Sist, men ikke minst, allier deg med noen andre – for selvledelse har, på tross av at det kanskje ikke høres slik ut, også et sosialt aspekt.
– Du er selv ansvarlig for målet ditt, men det er lettere å nå det med en støttende kompis eller kollega. Det sosiale kan brukes som et bevisst verktøy og forpliktende triks for å komme deg nærmere målet ditt, råder han.
Winther Farstad mener alle har nytte av mer bevisst selvledelse, men legger til at det kanskje er ekstra viktig for yngre arbeidstagere, da de med lang arbeidserfaring allerede ofte har rutiner for utvikling og måloppnåelse.
– I denne tiden med postpandemi og nye arbeidsforhold, der flere jobber digitalt eller på hjemmekontor, ser man kanskje ikke ledelsen så ofte. Da er det veldig viktig for de som starter i arbeidslivet å bli mer ansvarlige for egen utvikling, mener han.
Still deg selv spørsmål
Ekspertens beste tips: Hvordan benytte stress til noe positivt
Hege Brekke, prosessleder og mental trener i Prosessio, skal i april guide Tekna-medlemmer til hvordan å lede seg selv under kurset «Selvledelse» i Oslo. Mentaltreneren er enig i at bedret selvledelse kan være et godt nyttårsforsett for de fleste i 2023.
– God selvledelse handler om å velge jobber som gir deg mulighet til å bruke egne styrker, utvikle ferdigheter og evner, samt velge arbeidsmiljøer som muliggjør at ansatte kjenner på tilhørighet, sier hun.
Brekke mener det finnes få arenaer der man lærer å lede seg selv, og hennes beste tips til hvordan du kan starte, er å stille deg selv et knippe spørsmål som: Hvorfor handler jeg som jeg gjør? Hva er det som driver meg? Hva gjør jeg som fungerer bra, overfor meg selv og andre? Hvordan kan jeg utvikle meg selv? Bruker jeg styrkene mine, og det jeg er naturlig god på?
– Mange kan havne i et hamsterhjul som bygger på andres forventninger, uten at de selv har et reflektert forhold til om jobben faktisk er riktig for dem. Vi trenger alle å ta en slik avsjekk en gang iblant. Gjennom å identifisere egen «purpose» og indre «drive», vil vi også legge forholdene til rette for å være i et motivert arbeidsforhold der du vil oppleve utvikling og mestring, samt utvikle egen robusthet på arbeidsplassen.
Også Brekke mener unge i arbeidslivet kan ha ekstra godt av å lære seg selvevaluering idet de starter på en karriere.
– Unge mennesker bør tenke over om det de gjør i dag fungerer opp mot ambisjonene de har. Hva er det som hindrer at de når ambisjonene?
Mener bedriftene misforstår selvledelse
Brekke har lang erfaring med ledelsesutvikling, og forteller at kursing i selvledelse har vært en trend i flere år, men hun mener at begrepet har blitt noe misforstått.
– Mange bedrifter setter opp kurs i selvledelse, men kursene handler ofte om bedriftsrelaterte ferdigheter som tidsstyring og å arbeide mer effektivt. Både effektivitet og tidsstyring er godt å kunne, men det læres lite om emner som fokus, indre dialog, emosjonshåndtering og kunnskap om hvordan hjernen vår egentlig fungerer. Vi trenger å lære om hva som påvirker egen handlinger og atferd for å utvikle robusthet og lede oss selv på en bærekraftig måte. De gir ikke gode teknikker for å bli den beste versjonen av deg selv på innsiden, sier hun.
Brekke mener følelser har vært en oversett del i selvledelseskursene.
– Vi er opplært til at vi skal jakte de gode eller positive emosjonene. Men for meg ligger det et signal om et behov bak alle emosjoner, og vi bør lære oss å håndtere alle emosjonene bedre, mener hun.
Å klare å balansere følelser, men også egne evner, er viktig innen selvledelse, mener Brekke.
– Alle har styrker, men overforbruker du styrken din, kan det bli fort bli overslag, for mye av det gode. Er jeg for eksempel veldig god på å ta raske beslutninger, men overforbruker den evnen, kan jeg oppleves for styrende. Da må jeg jobbe med å være mer tålmodig. Det handler alltid om å finne en balanse, sier hun.
Særlig viktig for teknologer og ingeniører
Rapportér på bærekraft – det gir bedre beslutninger i bedriften
Hun mener at også teknologer og ingeniører kan ha en fordel av å våge seg over på det enkelte opplever som mindre håndfast territorium.
– Ingeniører har lært mye om håndfaste og tekniske løsninger og kan kanskje overforbruke det de er naturlig gode på. Men også de vil oppleve konflikter eller ambivalente situasjoner på jobb. Da hjelper det å ha tenkt over hvordan de kan lede seg selv gjennom krevende følelser, sier hun.
– Jeg skulle selv ønske at jeg kunne alt det jeg kan nå da jeg var ung. Unge som ser viktigheten av dette tidlig i karrieren vil ha et fortrinn framfor dem som synes dette er litt for lite håndfast.
Brekke mener at selvledelse er en kontinuerlig prosess alle kan gjøre i hverdagen. Å ha fokus på å utvikle ferdigheter innen å lede seg selv er svært nyttig for alle, men kanskje ekstra prekær for studenter og dem som er nye i arbeidslivet, mener hun.
– Jeg mener selvledelse handler om å være nysgjerrig på hvilke valg du tar, og om de valgene du tar gir deg det du ønsker. Det er nye ting å bevisstgjøre seg på hele tiden.
– Selvledelse er hva du sier til deg selv, og hva du gjør med det du sier, forteller hun. Det handler altså om hvordan du omsetter den indre dialogen din til en resolutt handling.
Populære kurs hos Nito
Også Nito tilbyr selvledelseskurs slik at medlemmene kan få metoder og strategier for å lede og motivere deg selv, og på den måten lettere nå målene sine.
– Selvledelse er en viktig ferdighet å trene opp for våre medlemmer av flere grunner. Medlemmene våre har hektiske arbeidsdager hvor det er avgjørende å prioritere de oppgavene som skaper verdi. Det krever at man evner å strukturere opp arbeidsdagen og velge bort det som ikke haster eller ikke er viktig, sier Frida Charlotte Madsen Basma, rådgiver i fag- og kompetanseavdelingen i Nito.
– Selvledelse handler vel så mye om å bli bevisst egne tanker, følelser og tankegang, som er sterkt knyttet opp mot hvilke mål man tør å sette for seg selv og teamet sitt.
Nito sitt selvledelseskurs er nettbasert og kan startes når som helst. Og de er blitt veldig populære, forteller Basma.
– Det tyder på at medlemmene våre ønsker å utvikle seg personlig, og ikke bare faglig. Forhåpentligvis opplever også medlemmene at personlig og faglig utvikling er sterkt knyttet til hverandre.
Tenk nytt ved nyttår
Alexandra Bech Gjørv: Fikk Kongens gullmedalje for masteren
Farstad ved Høyskolen Kristiania mener starten av et nytt år gir en god anledning til å bli bevisst egen selvledelse.
– Det er fint å bruke januar til å finne ut hva 2023 skal by på for deg. Og tørr å utfordre deg på noe nytt. Gå litt utenfor komfortsonen. Det er sjelden at det kan gå så galt, råder han.
På den andre siden er det viktig å ikke sette seg for mange mål.
– På denne tida av året er avisene fullspekka med trender og ting man bør gjøre for å få livet bra, og det er lett å føle seg utilstrekkelig. Derfor er det viktig å tenke: Er dette noe jeg egentlig trenger? Får jeg det bedre med meg selv om jeg gjør dette? Det er ikke alltid svaret er ja. Vi må slappe av og finne noen få gode mål, i stedet for mange dårlige. Mangler du inspirasjon, søk gjerne hjelp fra kolleger, ledere eller andre som kjenner deg, og spør om tips og råd på hva du kan bli bedre på, sier Farstad.
Han lister opp fire punkt med spørsmål man bør stille seg selv for å sikre god selvledelse.
- Hvorfor vil du gjøre akkurat dette? Du må tørre å undersøke hva målet egentlig betyr for deg, og hva det vil bety å oppnå målet. Deretter må du undersøke om du har andre mål som kan konkurrere med eller ødelegge for dette målet.
- Hva skal til for å nå målet? Hva innebærer det? Hva trenger du for å nå målet? Og er det realistisk at du får det til?
- Hvor skal du være til sommeren eller påske? Lag en plan for målet gjennom året, og sett kortere intervaller for å få oversikt over egen fremgang. Man har behov for mestring og anerkjennelse underveis. Og det er et psykologisk triks som gir motivasjon og glede å se at man mestrer og at ting går som planlagt. Det man mestrer, får man lyst til å gjøre enda mer av.
- Ting er alltid morsommere å gjøre sammen med andre, gjerne med noen du liker og som betyr noe for deg. Tilhørighetskomponenten skaper en sosial forpliktelse og motivasjon til å nå målet.
Umulig å nå utslippsmål uten bussbatterier fra Kina
