Johan Petter Barlindhaug i North Energy vil bruke Bjørnøya som beredskapsstasjon i Barentshavet. Store avstander kan gjøre det vanskelig med større redningsoperasjoner fra land. (Bilde: NTB Scanpix)

BJØRNØYA

– Skal du ha en redningsaksjon der oppe, nytter det ikke med helikopter fra land

North Energy-sjefen vil ha Bjørnøya som beredskapsstasjon i Barentshavet.

Når oljeaktiviteten tar seg opp i Barentshavet, spesielt i de nordligere delene som Hoop-området, 300 kilometer nord for Hammerfest, vil de store avstandene til fastlandet og til andre installasjoner kunne by på problemer

– Beste løsning

Spesielt vil det være utfordringer knyttet til beredskap, fordi rekkevidden til helikopterne vil kunne komme til kort ved større operasjoner.

Et alternativ som kan styrke beredskapen betydelig er å bruke Bjørnøya som en beredskapsstasjon.

Johan Petter Barlindhaug, styreleder i oljeselskapet North Energy, har også tidligere frontet ideen om å bruke øya.

Han tror det er en løsning som vil tvinge seg fram, og mener spørsmålet ikke handler om Bjørnøya skal brukes til et slikt formål, men hvem som skal betale for det.

– Skal du ha større aktivitet der oppe, så må vi ha en beredskapssituasjon som gjør det sikkert for folk. Da er Bjørnøya den beste løsningen, sier Barlindhaug til Teknisk Ukeblad.

Les også: Utslipp fra ny Statoil-brønn kan gå rett til iskanten

Styreleder i North Energy, Johan Petter Barlindhaug, mener området på Bjørnøya som ikke er fredet, bør brukes som en beredskapsstasjon for oljefeltene i Barentshavet. Tore Stensvold

– Ruste opp til en sikkerhets-hub

Bjørnøya er en del av Svalbard, og ligger mellom det norske fastlandet og Spitsbergen. Hele øya er et fredet naturreservat, med unntak av et område rundt den Meteorologiske stasjonen som holder til her.

Formålet med naturreservatet er å bevare en av de største sjøfuglkoloniene i Nord-Atlanteren, og ivareta det unike, intakte økosystemet på øya.

– Det er et stort område rundt værvarslingsstasjonen som er regulert til å bruke til formål som en beredskapsstasjon vil være. Så det er ikke snakk om å bruke et fredet område. Og det er ikke så mye som skal til, for å ruste opp dette området til en sikkerhets-hub, forklarer Barlindhaug.

Han mener det som skal til er en oppgradering av landingsfasilitetene, i tillegg til en hangar til helikopter og et hus som kan ta imot folk etter en eventuell ulykke, med utstyr til å kunn gi noe medisinsk assistanse.

– Dette er en liten investering, som vil gi stor forbedring i sikkerhet og trygghet for folk som jobber i Barentshavet, påpeker han.

Les også: Her er den mest kontroversielle plattformen i Arktis

For langt fra land

– Hvor aktuelt er det å ta i bruk Bjørnøya?

– Jeg mener det er svært aktuelt. Skal vi ha aktivitet der oppe over lenger perioder, og vi begynner å rette oppmerksomheten mot sikkerhet, så er jeg overbevist om at dette er noe som vil tvinge seg fram, understreker Barlindhaug. 

Han mener det ikke vil være akseptabelt med en så stor usikkerhet som avstandene i Barentshavet vil føre til.

– Skal du sette i gang en redningsaksjon der oppe, så nytter det ikke å fly med helikopter fra land. Helikopterne vil bare såvidt ha rekkevidde til å fly inn og ut så langt nord. I en redningsoperasjon er normen at det tar to-tre minutter å hente opp én person fra sjøen, og helikopterne kan ta rundt 20 personer. Det bruker de tre kvarter til en time på, og det vil de ikke ha nok drivstoff til – om de skal komme fra land, forklarer han.

– Hvem skal ta regningen

Barlindhaug er ikke i tvil om at en sikkerhetsstasjon på Bjørnøya er det beste alternativet, for å gjøre beredskapen god nok i Barentshavet.

Han mener den største problemstillingen handler om hvem som skal betale for opprustningen av øya, ikke om det skal gjennomføres.

– Spørsmålet er om oljeselskapene skal bekoste sin egen beredskap, eller om dette er en regning som staten burde ta. Bjørnøya er viktig for andre aktiviteter i Barentshavet også, som fiske og skipstrafikk, poengterer han.

Les også: – Minst 30 prosent dyrere å utvinne i Barentshavet

– Registrerer at øya er der

Geir Seljeseth, samfunnskontakt for Nord-Norge i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, er heller ikke avvisende til tanken om å bruke Bjørnøya, men poengterer likevel at de ikke vil låse seg fast til en løsning.

– Vi registrerer at Bjørnøya ligger der den ligger, og at den har et område som er regulert til næringsformål. Og i en beredskapssammenheng må vi snakke om de mulighetene vi har til enhver tid, sier han til Teknisk Ukeblad.

Seljeseth påpeker at bruk av øya er noe som må diskuteres med det selskapet som styrer Bjørnøya og myndighetene.

– Jeg er helt sikker på at vår næring kan finne en god løsning sammen med myndighetene.

– Flere år fram i tid

Seljeseth vil ikke være med på at å bruke Bjørnøya er det eneste reelle alternativet for å sikre god beredskap i Barentshavet.

– Vi kan ikke låse oss fast til én løsning. Vi må bruke klokskap for å finne gode løsninger, og det vil være flere mulige svar på denne problemstillingen, sier han.

Han ønsker ikke å komme med eksempler på hva slags alternative muligheter som finnes, men viser til at dette er en utfordring som ligger flere år fram i tid.

– Vi kan ikke løse problemer før det er behov for det. Vi vil finne løsninger når det er gjort funn som medfører behov for sikre og gode operasjoner der også, understreker han.

Les også:

Dette er de største utfordringene med oljeutvinning i Barentshavet

– Ingen problemer med kulde og is i Barentshavet

Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen