Protest: Greenpeace pro­testerte mot riggen West Hercules da den lå ved verftet i Ølen. Det er denne riggen Stat­oil skal bruke i Hoop-området. (Bilde: Nick Cobbing)
Olje: De brune feltene viser tettheten av oljepartikler, hvorav det mørkeste feltet viser områder der det er mer enn 80 prosent sannsynlighet for å finne olje. Iskanten er basert på data fra mars 2011. Kilder: Sintef/Meteorologisk institutt (Bilde: TU/Elisabeth Rodrigues)

APOLLO-BRØNNEN

Utslipp fra ny Statoil-brønn kan gå rett til iskanten

Og det finnes ikke utstyr til å samle opp olje under is.

Statoil i Hoop-området

  • Statoil planlegger å bore to brønner som operatør­ i Hoop-område i 2014, i Atlantis- og Apollo-­prospektene i PL615, som ligger om lag 50 kilo­meter nord for PL537.
  • Den opprinnelige planen var å starte boring i Hoop-området i høst, etter at det var boret fire brønner ved oljefunnene Skrugard i Barentshavet. Men planene ble utsatt.
  • Tidligere i år gjorde det østerrikske selskapet OMV et funn i Hoop-området. Statoil er partner i oljefunnet Wisting Central, og de har uttalt at dette representerer en ny oljeprovins i den norske delen av Barentshavet.

Neste år skal Statoil etter planen bore den nordligste letebrønnen noensinne på norsk sokkel. Det er knyttet stor spenning til Apollo-brønnen fordi man antar at den kan åpne en helt ny petroleumsprovins i det såkalte Hoop-området i Barentshavet.

Greenpeace har fått Meteorologisk institutt til å utføre en analyse av et oljeutslipp fra denne brønnen. Og konklusjonen er at dersom det skulle skje et oljeutslipp her, kan oljen nå iskanten på to uker og naturreservatet Bjørnøya på 80 døgn.

– For stor risiko

Miljøorganisasjonen varsler kamp mot boringen.

– Dette er den mest kontroversielle Statoil-brønnen på norsk sokkel noensinne. I dette området er det store utfordringer knyttet til ekstremt vær med høye bølger, mørketid og is. Vi mener risikoen er for stor, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

I samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre understrekes det at det ikke skal åpnes for oljevirksomhet ved iskanten.

Den viktigste grunnen til det er at det ikke er mulig å fjerne oljesøl fra is. Ifølge analysen vil et oljeutslipp fra Apollo-brønnen kunne nå iskanten.

Gulowsen vil at Venstre og KrF skal kreve at regjeringen stanser boringe­n.

– Vi er glade for at den nye regjeringen viderefører det viktige prinsippet om ikke å åpne for oljeboring ved iskanten. Denne saken blir den første testen på om denne politikken vil bli utført i praksis.

– Er det mulig for regjeringen å stanse boring i lisenser som allerede er tildelt?

– Ja, regjeringen har all mulighet til å stanse den. Stat­oil har fremdeles ikke søkt om tillatelse til å bore. Myndighetene kan la være å gi tillatelse ettersom det er så stor risiko knyttet til virksomheten. I 2001 ble Hydro stanset da de skulle bore i Nordland VI. Dette området er fremdeles stengt, sier han.

Apollo: Nytt Statoil-funn kan gi Svalbard-strid med Storbritannia

Barentshavet: I 2004 var det en massiv kampanje mot boring i Barentshavet. Christian Aslund

Trussel for Bjørnøya

Gulowsen påpeker at boringen også vil utgjøre en trussel for Bjørnøya.

– Bjørnøya er et naturreservat, og økt aktivitet her kan ha negative konsekvenser for artene som lever her. Dermed strider oljeaktivitet ved Hoop-området mot formålet for vernet, sier han.

Statoil ønsker ikke å kommentere beregningene som er gjort av Meteorologisk institutt. Selskapet står fast på at boringen skal bli utført på en sikker måte.

– Jeg ønsker ikke å kommentere Greenpeace sine påstander nærmere, utover å slå fast at våre aktiviteter gjennomføres i isfrie områder og i isfrie perioder, og at de er i samsvar med tillatelse fra norske myndigheter, sier presse­talsmann Morten Eek i Statoil.

Han viser til at norske myndigheter mener det er forsvarlig med leteboring i dette området.

– Hoop-området, som Greenpeace henviser til, er områder som er åpnet av norske myndigheter etter grundige vurderinger. Myndighetene mener at aktivitetene kan gjennomføres på en forsvarlig og sikker måte. Dette handler om at vi har gode systemer og rutiner for å unngå hendelser. Og vi har systemer på plass for å håndtere en hendelse dersom noe som er svært usannsynlig skulle skje, sier Eek.

Les også: Her er den mest kontroversielle plattformen i Arktis

Olje: De brune feltene viser tettheten av oljepartikler, hvorav det mørkeste feltet viser områder der det er mer enn 80 prosent sannsynlighet for å finne olje. Iskanten er basert på data fra mars 2011.
Lang erfaringOlje: De brune feltene viser tettheten av oljepartikler, hvorav det mørkeste feltet viser områder der det er mer enn 80 prosent sannsynlighet for å finne olje. Iskanten er basert på data fra mars 2011. Kilder: Sintef/Meteorologisk institutt TU/Elisabeth Rodrigues

Lang erfaring

Han viser til at Statoil har 40-års erfaring med leting etter olje og gass på norsk sokkel, og at selskapet gradvis har gått nordover.

– I løpet av de siste 30 årene har vi boret mer enn 90 brønner i Barentshavet hvor vi har skaffet oss kunnskap og erfaring på en systematisk måte, som gjør at vi kan operere i krevende områder.

– Finnes det teknologi for å håndtere oljeutslipp i is?

– Det finnes i dag teknologi for å håndtere olje i islagte områder. Men dette er også et fagfelt hvor vi og hele bransjen investerer i forskning og kunnskapsutvikling for å ut­vikle bedre metoder. I dag gjennomfører vi ikke lete­boringer i islagte områder. Men vi investerer i forskning for å kunne fortsette den forsiktige og stegvise tilnærmingen vi har til aktiviteter i arktiske strøk, sier han.

I fjor utsatte Statoil den planlagte nordligste prøve­boringen fordi plattformen ikke var tilpasset arktiske forhold, og fordi de ikke fikk den klar raskt nok.

– Gambler

Greenpeace mener selskapet gambler med det sårbare miljøet i Arktis i sin oljejakt, og de peker på at Statoil har lisens­er alle arktiske stater rundt Polhavet, mange av dem i isfylte farvann, noe som ikke ville vært tillatt i Norge.

– Oljeboring i isfylte farvann er en sak vi i Greenpeace er svært bekymret for. Vi er derfor sterkt kritiske til at det er åpnet områder enda lenger nord enn Statoils felter Apollo og Atlantis, spesielt når vi ser hvor risikabelt dette er, sier Truls Gulowsen.

Krf er kritiske

Krf åpner for å stanse prosjekter som truer iskanten.

Men det er tvilsomt at partiet vil kreve at regjeringen stanser Statoils boring, blant annet fordi brønnen ligger mer enn 50 kilometer fra maksimal utbredelse av iskanten.

– Vi har foreslått at det ikke skal tillates oljevirksomhet i et belte på 50 kilometer fra maksimal isutbredelse. Det skal svært mye til for at man stanser utbygging av funn i områder som er åpnet for oljevirksomhet og hvor det er gitt tillatelse til leting og utvinning, sier energipolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

Les også:

Russerne og asiatene kommer

Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis

– Skrugarder er "showstoppere" for aktivitet i Arktis