Et Goliat bygget i Nordsjøen ville trolig blitt 30 prosent billigere enn det koster å bygge ut feltet i Barentshavet. Årsaken er blant annet manglende infrastruktur, store avstander og fare for is i Barentshavet. (Bilde: Eni)

Barentshavet

– Minst 30 prosent dyrere å utvinne i Barentshavet

Analyseselskap anbefaler oljeselskapene å samarbeide mer for å holde kostnadene nede.

– Vi kan bruke Goliat som eksempel: Dersom dette var et felt som skulle bygges ut i et område med etablert infrastruktur i Nordsjøen, så ville det nok kostet minst 30 prosent mindre enn det koster å bygge ut i Barentshavet, sier administrerende direktør Ole Njærheim i analyseselskapet Econ Oil & Gas til Teknisk Ukeblad.

Econ leverer prognoser for investeringer og kostnadsutvikling på norsk sokkel, og er blant annet er leverandør til Norsk olje og gass sin årlige konjunkturrapport.

Selskapet har tatt for seg noen av de operasjonelle utfordringene som finnes i Barentshavet, og de økonomiske konsekvensene av disse.

Lite infrastruktur

Det er mange fordyrende faktorer i Barentshavet som du ikke finner lenger sør, forklarer Njærheim.

Manglende infrastruktur er kanskje den mest framtredende årsaken til at prislappen på aktivitet i nord er så mye dyrere enn på de mer modne feltene på norsk sokkel.

– I Nordsjøen er ting nært. Det er masse installasjoner, båter, beredskap og eksisterende transportnett. Barentshavet er kjempestort, og det er lite aktivitet sammenlignet med Nordsjøen, og så godt som ingen infrastruktur. I praksis betyr det at operatørene må bygge opp alt selv her, påpeker han.

Les også: Dette er de største utfordringene med oljeutvinning i Barentshavet

Ingen gasstransport

Som eksempel viser han til utfordringene ved gassfunn, fordi det ikke finnes noen reelle alternativer for gasstransport.

– Fra før av finnes kun Snøhvit, som har ikke har ledig kapasitet før etter 2040. Det skaper utfordringer for nye feltutbygginger i Barentshavet. Det å bygge ny infrastruktur for gass er veldig dyrt, og det innebærer en viss risiko i dagens gassmarkeder, med usikkerhet rundt hvor mye gass som vil trenges om 20-30 år, sier Njærheim.

Her påpeker han også at det ikke er gjort noen store gassfunn siden Snøhvit, som kunne finansiert bygging av infrastruktur.

– Gassfunn må være kommersielt større for at det skal være lønnsomt å bygge dem ut i Barentshavet, enn det som er nødvendig i Nordsjøen, hvor oljeselskapene kan velge mellom flere alternativer for gass, både på norsk og engelsk side.

Store avstander

Store avstander i Barentshavet fører også til økte kostnader.

– Det tar lenger tid og koster mer penger å frakte folk og utstyr til installasjoner på oljefeltene. Du har ikke de forsyningsbasene du har lenger sør på norsk sokkel. I tillegg blir det mye dyrere å sørge for sikkerhet og beredskap. Fordi det er langt mellom aktiviteten må aktørene gjøre alt selv, poengterer Njærheim.

Klimautfordringer påvirker også kostnadsnivået. Selv om det ikke er drivis i de områdene som er åpnet for leting på norsk sokkel nå, så er kan det være fare for ising, spesielt om vinteren.

– Dette må installasjoner, rigger og fartøy kunne håndtere. De må for eksempel legge varmekabler ved alt som kan fryse. Og så er det svært spesielle klimaktiske utfordringer som gjør at det er svært få rigger som kan operere i Barentshavet, sier analytikeren.

Han nevner også spesielle regler i Barentshavet, for eksempel for miljøutslipp, som kan være fordyrende.

Les også: – Ingen problemer med kulde og is i Barentshavet

– Vil bli billigere

Oljedirektoratets beregninger av at det er nettopp i Barentshavet de største uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger, gjør at det likevel er attraktivt å operere i nord.

– Det er der det er forventet at vil finne de største ressursene framover. Nordsjøen er et modent område, og selv om de gjorde et så stort funn som Johan Sverdrup på dette tidspunktet var jo ikke forventet. Barentshavet på sin side er stort og umodent, understreker Njærheim.

Og etter som flere aktører vil operere i nordområdene framover, og mer infrastruktur bygges, vil også kostnadene gå ned.

– Det vil bli stadig billigere når aktiviteten i Barentshavet øker. Operasjoner vil bli enklere, det vil gå fortere og oljeselskapene vil få mer erfaring fra slike områder, sier analytikeren.

Samarbeid kan være nøkkelen

Og Njærheim understreker at det er mulig å få ned kostnadene i Barentshavet også i dag. Men det innebærer at oljeselskapene i større grad må samarbeide med hverandre.

– Det er gevinster å hente på samordning. Dette gjøres allerede sørøst i Barentshavet, hvor flere selskaper har gått sammen om å innhente seismikk. Dette holder nede kostnadene.

Han mener det vil være lønnsomt for selskaper i ulike lisenser å gå sammen om andre faser av operasjonene i Barentshavet også, som leting og utbygging.

– Dersom de har samordnede letekampanjer vil de for eksempel kunne gå sammen om leie av rigger, og de vil også trenge færre båter. De kan gjøre det samme ved utbygginger, ved at de som gjør funn planlegger utbygginger sammen. Da vil de kunne øke sjansene for lønnsomhet, sier Njærheim.

Analytikeren påpeker likevel at det ikke er helt enkelt å planlegge større samarbeid i Barentshavet.

– Det er snakk om store områder, og ulike områder, som vil gjøre det vanskelig å samordne. Det krever at en tenker mer langsiktig. I tillegg er det som regel ulike selskaper med eierandeler i de ulike lisensene, og her vil det være utfordringer knyttet til å samordne industrien på den mest økonomiske måten. Det er gjerne motsetninger mellom hva som gagner enkeltselskaper i enkelte lisenser.

Les også: Kartlegger havbunnen i Barentshavet med nytt superkamera

Flere med i samarbeid

Statoil kunne tirsdag melde at 16 nye selskaper har sluttet seg til det nevnte samarbeidsprosjektet for seismikkinnsamling i Barentshavet Sørøst. I alt er nå 33 selskaper med i den felles datainnsamlingen.

Barentshavet Sørøst er med i 23. konsesjonsrunde for norsk sokkel. På oppfordring fra Olje- og energidepartementet tok Norsk olje og gass initiativ til et felles prosjekt for innhenting av seismiske 3D-data fra blokkene i dette området. Statoil er operatør for innsamlingen.

10. desember gikk 17 selskaper inn i prosjektet som tidlige deltakere. Nå har 16 nye selskaper blitt med i samarbeidet, etter at OED 14. februar sendte forslag om blokker til utlysning på offentlig høring.

Samlet seismikkinnsamling vil både redusere kostnadene, og det vil sikre høy datakvalitet, fordi prosjektet kan utnytte selskapenes samlede kompetanse. En felles datainnsamling vil også redusere ulemper for fiskerinæringen.

Les også:

Finnmark frykter for ilandføringen etter ny letebom

– Dette er datoen for Goliat-overlevering

Nytt forskningssenter for oljevirksomhet i Arktis