Det kan spøke for ilandføringen av Castberg-oljen til Veidnes i Nordkapp kommune. (Bilde: Multiconsult)

JOHAN CASTBERG

Finnmark frykter for ilandføringen etter ny letebom

– Evig optimisme! Det er en del av grunnlaget for bosettingen her i nord.

Det er en skuffet – men fortsatt optimistisk – fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, som slår dette fast i etterkant av nyheten om at Statoil igjen har gjort et skuffende funn i Johan Castbergs nabolag.

Kalddusj

I går meldte Statoil at Kramsnø-brønnen ga skuffende resultater. Mens Statoil jaktet flere etterlengtede fat olje, ble det gjort et lite gassfunn i stedet.

Johan Castberg-prosjektet – tidligere kjent gjennom navnene på funnene Skrugard og Havis – har skapt optimisme og glede i Finnmark. Og i etterkant: En solid porsjon skuffelse.

Skrugard og Havis-funnene, som estimeres til å ligge på mellom 400 og 600 millioner fat olje, ble godt tatt i mot i store deler av det politiske Nord-Norge.

Statoil hadde for nesten nøyaktig ett år siden med seg en delegasjon nordover der de med pomp og prakt overleverte nyheten om at oljen fra feltet skulle tas i land på Veidnes i Nordkapp kommune.

Arbeidsplasser skulle bli skapt, et nytt fremtidig feltsenter i den mest spennende regionen på norsk sokkel var på vei.

Men kort tid etterpå kom kalddusjen for de optimistiske finnmarkingene. Etter at den rødgrønne regjeringen skjerpet skatteregimet på norsk sokkel, valgte Statoil å legge hele prosjektet på is, frem til de kunne finne en mer robust utbygging.

Les også: Bare usikkerheten på Sverdrup tilsvarer oljen i Goliat, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Gina Krog og Gudrun

Skuffelsen ble større

Det ble også satt i gang et utredningsarbeid for å finne ut om en offshoreløsning for oljen ville være bedre enn ilandføring.

– Vi ble veldig optimistiske da Statoil så tidlig ga signalet om ilandføring. Skuffelsen ble derfor større da Statoil ville utrede andre løsninger. Det er ingen tvil om at det for oss var et skritt i feil retning, selv om vi har forståelse for hvorfor de må gjøre det, sier Sjåstad.

– Til slutt regner jeg med at det blir tatt en beslutning ut fra fakta, og ikke fra synsing og følelser, sier han.

Han sier for øvrig at han i denne saken forsøker å se positivt på saken.

– Jeg prøver ikke å overdramatisere det at de ville utrede alternative løsninger for ilandføring. Det er et uromoment, og en viss frykt man har. Men jeg er likevel fortsatt optimist, sier fylkesordføreren.

Han hyller Statoil for jobben de til nå har gjort i nord.

– Statoil har vært med på å legge til rette for ringvirkninger i Hammerfest-området. Og all ære til dem. Statoil har virkelig oppført seg ryddig, og jeg håper de kommer til å fortsette slik.

– Samtidig: Vi er utålmodige. Vi skulle gjerne ha påvist drivverdige funn hver uke. Men det er ingen grunn til å miste trua. Nå er det stor interesse for området, det utlyses nye leteområder, og vi har sånn sett knapt begynt, sier fylkesordføreren.

Les også: Dette er de største utfordringene med oljeutvinning i Barentshavet

Ikke i tvil om utbygging

Oljeanalytiker Trond Omdal i Arctic Securities har ikke noen sterke oppfatninger om hvorvidt det bør bli en offshore-løsning eller ilandføring av Castberg-oljen.

– Det blir vel antakeligvis en offshoreløsning om ikke landanlegget får skattefritak som med Snøhvit. Men samtidig er dette mer politisk, og jeg har ikke noen sterke oppfatninger rundt dette, sier Omdal.

Han er dog sikker på at det blir en utbygging av Johan Castberg.

– Nå får vi se hvordan det blir med den femte brønnen. Jeg er uansett ikke i tvil om at dette blir bygget ut, sier han.

Siste sjanse med Drivis

Boringen av Kramsnø-brønnen var den fjerde brønnen i Statoils letekampanje rundt Johan Castberg.

Målet har vært å finne olje, men funnet som i går ble gjort var et gassfunn som tilsvarer et sted mellom 12 og 25 millioner fat oljeekvivalenter.

Også de andre brønnene i kampanjen har vært skuffende. Her har det stort sett blitt funnet gass, i tillegg til en liten porsjon olje.

Det gjenstår én brønn i kampanjen – prospektet Drivis – som Statoil og riggen West Hercules kommer til å sette i gang med når man har plugget og forlatt Kramsnø.

Les også:

Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet

Her er Statoils «subsea-dödare»

Lien vil dele ut Norges nordligste letelisenser