KARRIERE

Se hvor mye ingeniørutdanningene får

Får kanskje råd til en robot.

Dette er noe av utstyret ved elektro på Høgskolen i Østfold. Nå ønsker de seg en ny robot.
Dette er noe av utstyret ved elektro på Høgskolen i Østfold. Nå ønsker de seg en ny robot. Bilde: Espen Zachariassen
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
9. okt. 2012 - 10:56
Vis mer

Regjeringen gir ingeniørutdanningene Ingeniørstudentene skal få bedre utstyr . Potten skal fordeles ut fra antallet studenter i teknologi- og ingeniørfag.

Da Teknisk Ukeblad i mai lagde reportasjen om ingeniørstudentene som Ingeniørstudentene må bruke utstyr fra 60-tallet , var Høgskolen i Østfold et av stedene vi besøkte.

Høgskolen har nå fått 500.000 til vitenskapelig utstyr.

Nå får de kanskje råd til en robot, som står på ønskelisten til elektro.

Les også: Ingeniørstudiet regnes som «billig»

Ønsker robot

Even Arntsen, høyskolelektor i elektro på Høgskolen i Østfold, har ønskelisten klar:

– Vi ønsker oss automatiseringsutstyr, kanskje en liten robot. Vi fikk for ikke lenge siden tilbud på en brukt robot til 100 000 kroner, sier Arntsen.

Ellers ønsker de å oppgradere utstyr til overflatemontering.

– I dag har vi råd til å holde liv i enkle instrumenter, men vi savner større ting av profesjonell art, sier Arntsen.

Han understreker at dette bare er ønsker, og at høyskolen må fordele midlene internt.

– Vi er glade for at vi har fått mer penger, selv om 500.000 ikke er mye når man skal oppgradere utstyr. Det sier seg selv når kostnadene på en del utstyr er i millionklassen, sier rektor Hans Andreas Blom ved Høgskolen i Østfold.

NTNU får fem millioner

– Vi har en lang liste over ting vi trenger, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes.

Med fem millioner får NTNU den største andelen av regjeringens engangsbevilgning til vitenskapelig utstyr. Likevel er ikke NTNU-rektoren veldig fornøyd.

Han refser regjeringen for kreativ bokføring:

Årsaken er at bevilgningen til vitenskapelig utstyr og stipendiater er finansiert med et trekk i basisbevilgningen på totalt 50 millioner i sektoren, av dette trekkes sju millioner fra NTNU, ifølge utdanningsinstitusjonen.

– Dette er triksing med tall. Og kutt i basisbevilgningen er det siste sektoren trenger: handlingsrommet er trangt nok fra før, sier Digernes.

Hvis du får kutt på syv og får igjen fem, så ser det ikke så bra ut.

Les også: Studentene savner labutstyr

– Stemoderlig behandlet

– Regjeringen skal ha for initiativet. Det betyr at de ser det samme som oss: Ingeniørutdanningene er blitt stemoderlig behandlet og sliter med gammelt utstyr, sier NITOs nye president Trond Markussen.

Han mener bevilgningen er for liten til å gi det løftet som er nødvendig.

– 27 mill er i seg selv stort. Men når du skal dele det på alle som har et behov, så blir det en utfordring, mener NITO-presidenten.

NITO ønsker at ingeniørutdanningene skal flyttes fra nest nederste finansieringskategori (E) og til nest øverste kategori (B), for å sikre en finansiering som tar hensyn til at ingeniørutdanningene er utstyrskrevende.

– Når du kommer inn på enkelte av labene på flere undervisningsinstitusjoner, er det som å mimre fra gamle dager. Det er ikke slik i arbeidslivet, sier NITO-presidenten. 

Les også:

Norske universiteter dårligst i Norden

Disse ingeniørene trues på jobb

Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden

Slik beholder du ingeniører fra utlandet  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.