SAMFERDSEL

Slik vil forskerne redusere saltingen på norske sykkelveier

Mener et veibelegg er løsningen.

Flere byer i Nederland undersøker mulighetene for å varme opp sykkelveiene for å holde is og snø unna.
Flere byer i Nederland undersøker mulighetene for å varme opp sykkelveiene for å holde is og snø unna. Bilde: Scanpix
20. jan. 2016 - 20:06

Det saltes stadig mer på norske vinterveier, og sist vinter gikk det med hele 238.990 tonn med salt på de norske veiene.

I den forbindelse jobber Vinterdriftssenteret på NTNU med en rekke prosjekter for å se på mulighetene for å redusere saltbruken.

Et av temaene forskerne har sett på her, er hvordan man kan redusere mengden salt på gang- og sykkelveier.

Studerer binding

I den forbindelse har forskere ved vinterdriftssenteret forsøkt å lære seg mer om isadhesjon.

– Enklere fortalt har vi studert hvor hardt is og snø binder seg til ulike steinmaterialer, forklarer Alex Klein-Paste, førsteamanuensis ved institutt for bygg, anlegg og transport på NTNU.

Sammen med kolleger har han lett etter steinmaterialet som naturlig har lavere binding med is og snø enn det stein i tradisjonelle asfaltdekker har.

– Men det har vist seg å være vanskelig. Vi er fremdeles på leting etter dette, og ser for tiden på mulighetene for et nytt prosjekt med en litt annen innfallsvinkel enn vi har hatt til noe, sier Klein-Paste.

Isavstøtende belegg

Ønsket til forskeren er å se på mulighetene for å utvikle et belegg man kan legge over asfalten, som forhindrer at isen binder seg til steinen.

– Om vi får startet dette prosjektet og finner et belegg som fungerer på denne måten vil vi kunne redusere saltbruken på sykkelveiene betydelig, sier han.

Og legger til:

– Vi ser i utgangspunktet for oss et vannavstøtende belegg, og ønsker å arbeide med mulighetene for å jakte på et isavstøtende belegg, sier han.

Forskere ved vinterdriftssenteret på NTNU har ikke klart å finne noen type stein med lavbinding til is og snø.
Forskere ved vinterdriftssenteret på NTNU har ikke klart å finne noen type stein med lavbinding til is og snø.

Vil ha alternativer

Kai Rune Lysbakken i Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet sier mulighetene for et vann- og isavstøtende belegg høres spennende ut.

– Vi er kjent med at det i andre land er utviklet og testet belegg som er ment å lagre og frigi salt eller andre kjemikalier i veidekket, men synes tanken om isavstøtende belegg høres veldig spennende ut, sier han.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Lysbakken viser til at de negative effektene til salt med hensyn til miljø og korrosjon er godt kjent.

– Vi får jo tilbakemeldinger om at syklistene opplever de negative sidene ved salt i form av korrosjon på sykler. Nettopp derfor er tiltak for å redusere saltbruken veldig interessant, sier han.

Men legger til at bruk av salt sammen med god mekanisk fjerning av snø og slaps kan være med på å gi gode forhold for gående og syklende.

– Salt er velegnet for å hindre glatt vei på grunn av tynn is og rim, og for å hindre oppbygging av snøsåle som kan gi glatt og ujevn vei og problemer med overgang til mildvær.

Usannsynlig med bruk på bilveier

Selv om et isavstøtende lag oppå asfalten også ville vært ideelt for å redusere saltmengdene på bilveier, mener Lysbakken det er nokså usannsynlig.

– Man har en helt annen form for slitasje på bilveiene. Piggdekk vil antagelig slite av belegget såpass raskt at det dessverre ikke ville gi stor effekt, sier han.

Men legger til at Statens Vegvesen kontinuerlig jobber med å se etter løsninger som fører til lavere salting på norske veier.

– Generelt er det mange ting man jobber med for mer optimal saltforbruk. Både å det finne mer optimale spredemetoder, bedre metoder for mekanisk fjerning av snø og slaps, hva slags salttype eller korngradering vi skal bruke og ved å fokusere på opplæring av operatører håper vi på å få ned det strekningsvise saltforbruket i fremtiden, sier han.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.