Snøhetta Oslo, Dr.techn. Olav Olsen og Reinertsen har med støtte fra forskningsrådet brukt offshore plattformteknologi i en ny type bro. (Bilde: Illustrasjon: Snøhetta)

BRUBYGGING

«Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer

En kunstig sjøbunn skal gjøre at bru og senketunnel får nødvendig forankring uten feste i reell sjøbunn ved dype fjordkrysninger.

Teknologien er hentet fra offshore olje- og gassindustri, og er tenkt å brukes på de lengste fjordkryssingene langs Ferjefri E39.

Kunstig sjøbunn

Brukonseptet, utarbeidet av Reinertsen, Dr.techn. Olav Olsen AS og Snøhetta, er en videreføring av mulighetsstudien "Ferjefri E39" utført av Statens vegvesen, og videreutvikles i samarbeid med forskningsrådet.

Krysningen består av flytebro inn mot de to landsidene og en senketunnel midtfjords, hvor senketunnelen gjør at skipstrafikk inn og ut av fjorden ikke vil bli forhindret.

– I forbindelse med fjordkrysningen har vi foreslått et nytt forankringssystem for flytebroer uten direkte forankring i sjøbunnen, forklarer Morten Bjerkås, prosjekteier i Reinertsen AS.

Den "kunstige sjøbunnen" består av forspente rør på kryss av fjorden på 30 meters vanndyp som er forankret inn i fjellkammer på hver landside.

Les også: Denne brua blir den første av sin sort

Krysningen løsningen er utviklet for består av flytebro inn mot de to landsidene og en senketunnel midtfjords. Senketunnelen gjør at skipstrafikk inn og ut av fjorden ikke vil bli forhindret. Illustrasjon: Snøhetta
Illustrasjonen viser hvordan den kunstige sjøbunnen er tenkt å holde senketunnelen på plass. Snøhetta

Offshoreteknologi

Ideen med forankringssystemet kommer fra offshoreindustrien hvor flytende plattformer, forankret med strekkstagteknologi, har vist seg å være kosteffektive på dypvannsfelt.

– Vertikale strekkstag er blant annet benyttet på oljeplattformen Heidrun. Teknologien der minner veldig om den vi ønsker å bruke til bruer, forklarer Olav Weider, administrerende direktør i Dr.techn. Olav Olsen.

Han sier forankrinssystemet tidligere aldri har blitt brukt på bruer.

– Så vidt jeg vet er det første gangen kunstig havbunn er foreslått brukt til bru og senketunnel sier Weider.

Les også: Denne tunnelen skulle ta fem år å bore...

Kan brukes overalt

Det bekreftes av prosjektleder Marit Reiso i Reinertsen.

– Kunstig sjøbunn er ikke brukt på bruteknologi før, sier hun.

Derfor har Reinertsen allerede tatt patent på ideen.

Reiso mener at kunstig sjøbunn kan være løsningen på dype fjordkryssinger over hele landet.

– Når du skal gå over veldig dype og lange fjordkryssinger trenger du avstiving for materialbevegelse, det får du med en kunstig sjøbunn på 30 meters dyp. Den kunstige sjøbunnen vil absorbere belastningene for bru og senketunnel i form av miljølaster slik en normal sjøbunn ville gjort dersom fjorden ikke var så dyp, forklarer hun.

Ideen med kunstig sjøbunn kommer fra offshore olje- og gassindustrien og er ikke tidligere foreslått brukt til bruer. Illustrasjon: Snøhetta

Undersøker hva konseptet tåler

For strukturintegritet og sikkerhetskrav skal konseptet nå valideres mot forsøk for å se hvor store miljølaster det tåler.

– Prosjektet er inne i en fase hvor det skal utarbeides og gjennomføres fysiske eksperiment for å studere innvirkningen bølger, strøm og vind vil ha på ulike komponent-tverrsnitt relevant for fjordkrysningen, sier Reiso.

Les også:

Denne kan bli åtte ganger så lang som dagens verdensrekord

Disse gigantbruene skal gjøre fjordene fergefrie

Dette er et alternativ til Bastøferga