Moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har besluttet å stoppe videre forsøk med valg over internett.
Kortversjonen av årsaken er:
- Politisk uenighet
- Valgordningen gir i praksis ikke nok hemmelighold rundt stemmegivingen
Det har vært gjennomført slike forsøk ved valgene i 2011 og 2013.
I første runde gikk oppdraget til Evry i samarbeid med spanske Scytl. I 2013 var Scytl alene om utviklingsjobben.
Stopper pengene
– Stortinget har flere ganger diskutert saken, og det har vært politisk uenighet om forsøkene, uttaler Sanner i en pressemelding.
Regjeringen ønsker å sikre den høye tilliten som finnes til valggjennomføringen i Norge og mener at det er uheldig med politisk uenighet knyttet til selve gjennomføringen av valget, ifølge statsråden.
Departementet konkluderer med at forsøkene har gitt interessant og verdifull kunnskap og erfaring. Men det hjelper ikke så lenge det mangler et bredt politisk ønske om å innføre internettstemmegivning.
– Regjeringen har kommet frem til at det ikke hensiktsmessig å bruke penger og tid på flere forsøk, sier Sanner.
Les også: Hva skjer hvis du ikke åpner den digitale posten?
Kryptering ikke nok
Prosjektet bak forsøkene har lagt mye arbeid i at e-valget skal være hemmelig.
Prinsippene er:
- sterk og omfattende kryptering for å hindre manipulering
- mulighet til å stemme flere ganger for å redusere faren for at en velger blir påvirket av andre
Men selv om teknologien skulle bli upåklagelig god nok, strander det på folks oppfatning.
Institutt for samfunnsforskning har evaluert e-valgforsøket til Stortingsvalget i fjor høst. Rapporten viser at velgernes kunnskap om sikkerhetsmekanismene i systemet er lite kjent.
Informasjonen om mulighet til å stemme flere ganger, og at en papirstemme annulerer tidligere e-stemmer, har ikke nådd ut til folk flest.
Les også: Hele koden for e-valg skrives på nytt
Verken press eller handel
En spørreundersøkelse blant deltakere i forsøkskommunene angir at 57 prosent ikke kjente til dette.
Og opptellingen etter stortingsvalget 2013 viser at det var skarve 528 e-velgere som også avga papirstemme. Det er en andel på 0,75 prosent.
Og for de få som avga e-stemme flere ganger, handlet det ikke om å rette opp stemmen etter først å ha blitt presset. De hadde rett og slett ombestemt seg.
Kritikerne har fryktet at e-valg vil føre til økt omfang av kjøp og salg av stemmer. Mens 2 prosent opplevde slike forsøk i 2011, var andelen 1 prosent i 2013.
Omfanget er omtrent det samme som for papirvalg.
Svekket
Instituttet mener at den ekstremt lille andelen som stemmer flere ganger kan bidra til å svekke prinsippet om frie og hemmelige valg.
– Når det nå viser seg at flertallet av de stemmeberettigede faktisk ikke vet hvilken stemme som er tellende dersom de avgir flere stemmer, kan man sette spørsmål ved om prinsippet reelt opprettholdes, heter det i rapporten.
Derfor mener forskerne at myndighetene har grunn til å stoppe opp og vurdere hva som skal til for at velgerne skal få med seg de sentrale prinsippene.
Les også: 1 av 4 IT-jobber kommer til å stå ubesatt i 2030
Tilbake til urnene
Men Sanner & co. gjør mer enn å stoppe opp. Man stopper helt.
Alle skal tilbake til de fysiske valgurnene.
- Dette viser hvor viktig det er at valg gjennomføres i valglokaler der valgfunksjonærer sørger for at prinsippet om frie og hemmelige valg ivaretas, sier statsråden.
Les også:
Tre departementer skal samarbeide om å redusere mangelen på IT-kompetanse
