Dagens kjøleteknologi er klimaverstinger – men det kan vi fikse

Nylig kunne NRK fortelle at det ble satt ny global varmerekord for august. Varmen rammer spesielt eldre og syke. Dette har også ført til økende debatt om air conditioning og kjøling, som Europa har langt mindre av enn for eksempel i USA.

Med et varmere klima er det naturlig at vi må installere mer kjøling i byggene våre. Samtidig må vi passe på at løsningene på dagens varmeutfordringer ikke samtidig forsterker morgendagens klimaproblemer.

For i takt med at behovet for kjøling øker, pågår det et teknologiskifte som fortjener mer oppmerksomhet enn det har fått.

Potente klimagasser

Historisk har de fleste kjøleanlegg vært basert på fluorholdige gasser (HFK). Disse brukes i tradisjonelle kjøleanlegg og varmepumper, og mange av dem er svært potente klimagasser. Utslipp av slike gasser tilsvarer, ifølge SSB, om lag 2 prosent av de samlede norske utslippene.

Samtidig har EU vedtatt stadig strengere begrensninger på disse gassene gjennom den nye f-gassforordningen, som også får konsekvenser i Norge gjennom EØS-avtalen. Basert på dette regelverket foregår det en gradvis utfasing av HFK-gasser.

Likevel er det store flertallet av installerte kjøleanlegg i Norge basert på HFK-gasser, og slike anlegg lekker i varierende grad potente klimagasser ut i atmosfæren.

I tillegg selges og installeres det fortsatt HFK-baserte anlegg i Norge. Selv om naturlige alternativer i økende grad dominerer markedet, installeres det altså fortsatt kjøleløsninger med en teknisk levetid på kanskje 15 til 20 år, basert på en teknologi som er på vei ut av markedet.

Hva bør gjøres?

For det første må vi prioritere hva vi kjøler. Vi kommer ikke til å kunne holde alle bygg like kjølige som før. Det er verken energimessig eller økonomisk fornuftig.

På hytta får du ta på singlet eller åpne et vindu. Men på et sykehjem kan noen få graders forskjell være avgjørende for en skrøpelig beboer. På et sykehus kan stabil temperatur være avgjørende for både pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. I slike bygg kan kjøling ikke lenger betraktes som et komforttiltak. Det er en del av samfunnets klimatilpasning.

For det andre må vi tenke over hvordan vi kjøler.

Både vi i næringen og kundene våre må ta inn over oss at HFK-gasser må erstattes med naturlige kuldemedier som CO₂, propan og ammoniakk. Vi må slutte helt å installere nye anlegg som bruker potente klimagasser som kuldemedier eller andre gasser med uønskede miljøkonsekvenser, selv i tilfeller der disse har lavere investeringskostnad i første omgang. Dersom byggeiere fortsetter å installere løsninger som snart rammes av strengere reguleringer, risikerer vi å sitte igjen med betydelig teknisk og økonomisk gjeld.

Gradvis må også de eksisterende anleggene byttes ut. Det vil nødvendigvis ta noe tid å erstatte eksisterende anlegg med nye med naturlige kuldemedier, og de gamle kuldemediene må samles forsvarlig inn. Men det er en jobb som må gjøres, både av hensyn til klimaet og fordi disse anleggene vil bli stadig vanskeligere og dyrere å holde i drift med galopperende kuldemedieavgifter og langt mindre tilgang på kuldemedier som om kort tid skal fases ut og forbys. Om få år vil anleggene ikke lenger lovlig kunne etterfylles, selv om de teknisk sett fungerer.

Anlegg med naturlige kuldemedier bør suppleres med alternative teknologier som adiabatisk kjøling, der fordamping av vann brukes til å redusere temperaturen med minimalt energiforbruk. For i tillegg til å kutte utslipp av potente klimagasser, er det selvsagt essensielt at økende kjøling gjøres mest mulig energieffektivt.

Energibruk er også et selvstendig argument for anlegg med naturlige kuldemedier, fordi disse er mer fleksible og energieffektive i bruk enn tradisjonelle HFK-baserte anlegg.

Klimavennlig kjøling fullt mulig

Et kjøleanlegg er en langsiktig investering. Når byggeiere, for eksempel en kommune som eier et sykehjem, i dag velger teknologi som skal stå til 2050 eller lenger, holder det ikke å spørre hva som er billigst å installere i 2026. De må spørre hvilke løsninger som faktisk vil være økonomisk, miljømessig og regulatorisk robuste gjennom hele levetiden. Basert på erfaring kan vi si at kjøle- og varmepumpeløsninger med naturlige kuldemedier er mer robuste, har lengre levetid og er mer energiriktige enn anlegg med potente klimagasser som skal fases ut og forbys.

I dag vektlegger eksempelvis Sykehusbygg i flere nylige anskaffelser pris 90 prosent og kvalitet 10 prosent når de anskaffer leverandører til nye sykehus. Konsekvensen kan bli løsninger som er mindre energieffektive og gir høyere driftskostnader på sikt.

Sommeren har vist oss at Europa og Norge trenger mer kjøling. Men vi trenger ikke mer av gårsdagens kjøleteknologi.

Vi trenger løsninger som beskytter de mest sårbare når temperaturen stiger, uten samtidig å gjøre klimautfordringen større. Det er fullt mulig, og det har vi som rådgivere et ansvar for å si fra om.