Når regjeringen legger frem langtidsplan for forsvaret senere fredag, ligger det an til at Sjøforsvaret vil få store bevilgninger.
– Det er mye som er viktig i det vi legger frem, men det blir nok fort den største satsingen. I hvert fall økonomisk fordi mesteparten av de fartøyene vi har ute, er etter hvert modne for utskifting. Og det kommer samtidig og det er veldig dyre kapasiteter vi snakker om. Så økonomisk så blir det en tung satsing på det maritime domenet, på Sjøforsvaret. Og det er i tråd med de interessene Norge har som kyst- og havnasjon, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram på Politisk kvarter på NRK fredag morgen.
Ifølge Gram betyr det også mer oppbygging og militært nærvær i Nordområdene.
– Vi har behov for å styrke nærværet, situasjonsforståelsen og evnen til å operere kontinuerlig i nord. Viktige deler av forsvaret på land er også lokalisert i Nord-Norge, i Indre Troms, Porsanger, grensevaktene og andre lokasjoner. Det kommer styrking bredt i forsvaret og det vil nå disse områdene tungt, sier Gram til NRK.
Han varsler også betydelig styrking på luftvern her til lands:
– Vi skal komme tilbake til de konkrete satsingene når vi legger frem plan, men en styrking av luftvernet vil definitivt være en del av det Ap og SV legger frem i langtidsplanen, det er det ingen som helst tvil om.
Skal sikre freden
– Grunnen til at vi ønsker å styrke det norske Forsvaret, er at vi skal være så sterke at vi sikrer freden for det norske folk, og sikre at ingen vil tulle med oss, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
Han står klar til å bla opp store milliardsummer for å ruste opp Forsvaret over hele landet. Fredag presenterer han og resten av regjeringen den nye langtidsplanen for sektoren, som skal gjelde fra 2025 til 2028.
– Erfaringen fra de siste par årene, er at Russland har angrepet ett naboland. Vi skal ha så sterkt forsvar at det ikke skal skje med oss, slår Vedum fast.
Allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai kommer det en ekstra milliardbevilgning som sikrer at Norge oppfyller Natos krav om å bruke minst to prosent av BNP på forsvar. De neste årene skal det trappes ytterligere opp.
– Vi bruker mer penger på forsikring. Det handler om å trygge Norge, og det er grunnoppgaven til en stat. Når vi har sett Putins vilje til maktbruk, så mener vi det er en plikt for en regjering å sikre vårt lands trygghet, sier Vedum til NTB.
Styrker Forsvaret med 600 milliarder
– Forsvaret skal vokse
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere varslet at bevilgningene som kommer i den nye langtidsplanen, blir de største Forsvaret har fått etter andre verdenskrig.
– Forsvaret skal vokse. Vi trenger flere soldater, men også flere ansatte og reservister, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Han gleder seg til å legge fram den nye planen klokka 11.45 på kystvaktskipet KV Bjørnøya, som for øyeblikket ligger til Kai ved Revierkaia i Oslo.
– Vi har fått mange gode råd og innspill til planen. Den vil vise en betydelig satsing på forsvaret i årene framover, sier Gram.
Varsler at flere må inn i førstegangstjeneste
Ønsker bredt forlik
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker et bredt forlik Stortinget om den nye langtidsplanen. De siste månedene har de hatt flere møter med de andre partiene på Stortinget, men legger nå fram sitt forslag alene.
Deretter venter forhandlinger i Stortinget for å sikre en bredest mulig oppslutning.
Til grunn for langtidsplanen ligger blant annet anbefalingene fra Forsvarskommisjonen, som kom i mai i fjor. Kommisjonen felte en hard dom over tilstanden i det norske Forsvaret og anbefalte at forsvarsbudsjettet økes med 30 milliarder kroner fram til og med 2026.
Deretter ønsker de en opptrappingsplan med ekstrabevilgninger på 40 milliarder kroner per år i ti år. Pengene skal i stor grad gå til innkjøp og investeringer.
Fra 2015 til 2022 hadde forsvarssektoren en budsjettvekst på 69 milliarder kroner. I 2024 er forsvarsrammen på 90,84 milliarder kroner.
Omgjør Andøya-nedleggelse
Dette vet vi:
Dette vet vi så langt om langtidsplanen for Forsvaret for 2025 – 2028:
* Tirsdag denne uken ble det klart at regjeringen vil foreslå å øke antallet vernepliktige med 50 prosent i løpet av perioden. For tiden tas det inn cirka 9000 vernepliktige i året, og antallet skal økes til 13.500. For å ta imot de nye rekruttene, skal blant annet Terningmoen leir i Elverum oppgraderes til å kunne utdanne om lag 1800 rekrutter fire ganger i året.
– Grunninvesteringene på Terningmoen anslår vi at kan bli om lag 2–3 milliarder kroner, sier Vedum.
* Onsdag ble det klart at Andøya flystasjon får en ny start. I stedet for at den legges ned, slik Stortinget vedtok i 2016, skal det brukes milliarder på å bygge opp en base for langtrekkende droner på Andøya.
– Diskusjonen om å legge Andøya ned er over. Nå skal vi bygge Andøya opp, sa finansministeren på en pressekonferanse.
* Natos toprosentmål blir nådd. I langtidsplanen skal forsvarsbudsjettet rustes opp slik at det ligger godt over Natos krav om at 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) brukes på Forsvaret. Opprinnelig planla regjeringen å nå målet innen 2026, men dette er nå framskyndet og vil skje allerede i år. En nedskrivning av BNP har gjort det over 3 milliarder kroner «billigere» for regjeringen å nå målet i år.
Dette blir Sveriges første Nato-bidrag
