Denne konsesjonsrunden, som er en såkalt TFO-runde (tildeling i forhåndsdefinerte områder), omfatter mesteparten av de tilgjengelige områdene på sokkelen i Nordsjøen og Norskehavet, og en stor del av Barentshavet sør.
33 av tillatelsene er for områder i Nordsjøen, 19 for Norskehavet og kun én for Barentshavet. Til sammen 21 selskaper søkte på konsesjonene før søknadsfristen gikk ut 3. september.
Det er delt ut litt færre tillatelser enn det ble i fjor, da det gikk ut hele 62 nye tillatelser.
Energiminister Terje Aasland (Ap) kom med kunngjøringen om TFO-tillatelsene under det lukkede Olje- og energipolitisk seminar som Norsk Petroleumsforening holder hvert år.
Gisp fra salen
Åtte leteblokker i Norskehavet og 68 leteblokker i Barentshavet foreslås lagt til i tildelingen i forhåndsdefinerte områder (TFO) for olje- og gassvirksomhet i neste runde.
Energidepartementet sender tirsdag ut forslaget til årets runde på høring. Høringsfristen er 25. februar.
– Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk for å utvikle næringen videre, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.
Han kunngjorde antallet leteblokker på seminaret i Sandefjord, til et lite gisp fra salen.
TFO-området omfatter i dag størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og en stor del av Barentshavet sør. Nå vil departementet utvide til en større del av Norskehavet og Barentshavet.
Departementet vil gjennomføre TFO 2025 i tråd med vanlig tidsplan, skriver de. Det vil si utlysing første halvår med søknadsfrist i tredje kvartal og tildeling i januar 2026. Men først skal det altså gjennomføres en høring.
_logo.svg.png){kind=logo}
Sterke reaksjoner
MDGs partileder Arild Hermstad kaller tildelingen av nye leteblokker for olje og gass en «klimapolitisk skrekkfilm for oss og barna våre».
– At Regjeringen i dag tildeler rekordmange nye oljeblokker er ren faktafornektelse. Regjeringen har i virkeligheten ingen troverdig klimapolitikk, sier Hermstad i en kommentar.
Han fortsetter med å si at regjeringen ikke bryr «en døyt» om skogbrannene som herjer i California og at ekstremværet øker.
– Regjeringen løper Listhaugs ærend, når de gjennom disse tildelingene låser Norge fast til et feil spor i en verden som skal gjennom store endringer, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt.
– Enda en gang ser vi regjeringen lukke øynene for global oppvarming, ekstremvær og naturødeleggelser, og fortsette med mer oljeleting. Dette begynner å bli pinlig, sier Lars Haltbrekken i SV.
Klimaaktivister var i år som i fjor også på plass i Sandefjord for å demonstrere mot tildelingen. Blant dem den svenske profilen Greta Thunberg og den internasjonale miljøbevegelsen Extinction Rebellion (XR).
– Dette er en av de fremste møteplassene for oljelobbyister og politikere. Vi befinner oss i en raskt eskalerende klimakrise som truer alt vi er og alt vi elsker, sier Thunberg til NRK.
Aktivistene forsøkt blant annet å blokkere inngangsdørene for at deltakerne på seminaret ikke skulle kommer inn.
Forsinker omstilling
Naturvernforbundet peker på et notat fra Menon Economics, utarbeidet i sammenheng med rapporten fra Klimautvalget 2050. Det viser at det i snitt nesten tar 20 år fra lisenstildeling til produksjonsstart på et olje- eller gassfelt.
Forbundet viser til at lisenser tildelt i 2025 altså vil kunne forventes å komme i gang med produksjon på 2040-tallet, og produsere lenge etter 2050, året der verden skal ha netto null utslipp.
– Hvor lenge skal regjeringen forsinke omstillingen på bekostning av industri og næringsliv? spør Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.
Han viser til at Europa skal kvitte seg med olje og gass før noen av disse lisensene kommer i produksjon.
