KARRIERE

Prisene steg mer enn lønna i fjor: Så mye tjener en ingeniør nå

Her er Nitos lønnsstatistikk for 2015.

Three men looking at folding ruler, low angle view, b&w
Three men looking at folding ruler, low angle view, b&w Bilde: James Hardy/Illustrasjon: Stein Jarle Olsen
Ina AndersenIna AndersenJournalist
12. jan. 2016 - 10:48

OM LØNNSSTATISTIKKEN

  • Nito benytter følgende lønnsbegrep i statistikken: Fastlønn/grunnlønn og faste tillegg per måned. Årslønnn er beregnet som månedslønn x12. Bonus/provisjon (tidligere resultatlønn) er ikke med i beregningene og inngår derfor bare som tilleggsinformasjon i statistikken.
  • Statistikken viser lønnsutviklingen fra 1. oktober 2014 til 1. oktober 2015.
  • Per 1. oktober 2015 var det 34.260 medlemmer i privat avtaleområde i Nito. 23.218 personer inngår i Nito's lønnsstatistikk, som utgjør en svarandel på 68 prosent.

Statistikk fra Nitos medlemmer i privat sektor viser at en gjennomsnittlig årslønn for en ingeniør per 1. oktober 2015 var 655.668 kroner.

På samme tid i fjor var gjennomsnittslønnen 648.216 kroner.  

Dette utgjør en lønnsøkning på knappe 1,1 prosent.

Ettersom konsumprisindeksen økte med 2,3 prosent i samme periode, vil det si at Nitos medlemmer i privat sektor hadde en reallønnsnedgang på 1,1 prosent fra 2014 til 2015.

Laveste på 15 år

Fra 2013 til 2014 hadde Nito-medlemmene i privat sektor en gjennomsnittlig lønnnsvekst på 2,9 prosent, langt lavere enn foregående år, og det laveste nivået etter finanskrisen.

Lønnsveksten for 2014 til 2015 er altså mer enn halvert fra det igjen.

Teknisk Ukeblad har oversikt over lønnsveksten for Nitos medlemmer fra 2001, og ingen år kommer i nærheten av å ha like dårlig lønnsvekst som i år.

Fra 2002-2003 var den gjennomsnittlige lønnsveksten på 1,5 prosent, og er det året med lavest vekst med unntak av i fjor.

Lønnsfrys og lønnskutt

Nito-president Trond Markussen sier til Teknisk Ukeblad at årets lønnsoppgjør er et resultat av de utfordringene som er i arbeidsmarkedet.

– Nedbemanninger, færre oppdrag, skiftende tider, det er klart at det gjør at arbeidsgivere er mer forsiktig i lønnsoppgjøret. Det må vi også ta innover oss, og akseptere mindre oppgjør når økonomien er dårligere, forklarer han.

Han trekker også frem at Nito i 2015 hadde flere nulloppgjør enn de pleier å ha, altså oppgjør som ikke gir tillegg i lønn.

Tall fra en medlemsundersøkelse i Nito i august i fjor viste dessuten at 14,1 prosent av medlemmene hadde gått med på lønnsfrys i 2015.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Videre har også 4,2 prosent av medlemmene gått med på lønnskutt. De aller fleste av disse med et kutt på 1-5 prosent, men det var også noen på 6-10 prosent lønnskutt.

Dette vil naturligvis også spille inn på det totale resultatet i lønnsstatistikken, fremhever Nito.

– Dermed snakker vi faktisk om en reallønnsnedgang, poengterer Markussen.

Høyere økning for identiske personer

Det er likevel ikke fullt så ille for de aller fleste medlemmene i Nito. Det er flere årsaker til det dårlige oppgjøret.

Av de medlemmene som var med i statistikken for 2013-2014 er 76 prosent også med i 2015-tallene. Lønnsveksten er langt høyere for disse personene enn gjennomsnittet, og ligger på 2,7 prosent.

Dette er over konsumprisindeksen og de aller fleste vil dermed likevel ha en økning i reallønnen.

– Hvis du ser på identiske personer i statistikken, så har disse hatt en lønnsvekst, om enn ikke veldig høy, som ligner på den man ser for en del sammenlignbare fag, påpeker Markussen.

Årsaken til at identiske personer har høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet er trolig at snittet påvirkes av at mange eldre arbeidstakere har gått ut av arbeidslivet.

– Det kan være et signal om er at flere av dem som har gått ut av arbeidslivet som følge av nedbemanninger er eldre arbeidstakere som går ut i pensjon, og som ofte er dem med høyest lønn. De helt ferske som kommer inn i arbeidslivet i stedet for vil ha lavere lønn, og det kan være en forklaring på at snittet trekkes ned, understreker Nito-presidenten.

– Ble tøffere enn ventet

Da Nito satte sine prognoser for lønnsoppgjøret i fjor i mars 2015, hadde de håp om en økning på 2,9 prosent. Snittet på 1,1 prosent ligger med andre ord langt under dette.

Markussen påpeker at for identiske personer er de likevel ikke så langt unna dette målet, med 2,7 prosents økning i snitt.

– Da vi satte prognosen hadde vi allerede fått noen signaler om det ville bli en reduksjon i petroleumsbransjen, det var allerede kommet noen indikasjoner om at det ville bli et tøft år. Men det ble nok enda tøffere enn vi hadde forventet, sier han.

Og Nito-lederen har ingen forhåpninger om at 2016 vil by på bedring.

– 2016 vil nok bli ganske likt 2015, om ikke enda tøffere.

Bonus og provisjon

4847 Nito-medlemmer, 21 prosent av dem som besvarte statistikken, hadde bonus eller provisjon i tillegg til fastlønn/grunnlønn og faste tillegg.

Bonus og provisjon utgjør i gjennomsnitt 59.376 kroner per person i året blant de som har bonus/provisjon.

Fordelt på samtlige personer som inngår i statistikken utgjør bonus og provisjon 12.396 kroner per person i året.

Bonus og provisjon er ikke inkludert i de ordinære lønnstallene.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.