Polen og Litauen vil erstatte kull med vindkraft. Satser stort på havvind i Østersjøen

Havvind er i ferd med å bli en av de viktigste energikildene i Europa. Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia bygger hva de klarer. Nå oppgraderer også Storbritannia sine utbyggingsmål. 14. november uttalte statsminister Boris Johnson at han oppgraderer målet fra 30 gigawatt (GW) til 40 GW innen 2030.

De britiske sosialdemokratene, Labour og Jeremy Corbyn vil ha enda mer, og har programfestet 52 GW innen 2030.

– Folk er lei kull

Men nå kommer østeuropeiske land etter.

– Dette vil bli en viktig energikilde for Polen, fastslår Janusz Gajowiecki som er president for den polske vindkraftforeningen (PWEA).

TU møter ham på Wind Europe sin store havvindkonferanse i København, der den polske delegasjonen har fått stor oppmerksomhet.

Polen har allerede utpekt flere områder der det skal bygges havvind, og regler for hvordan bransjen skal reguleres er ventet neste år.

Gajowiecki peker på at store deler av den energien som forbrukes i Polen i dag kommer fra kull. Regjeringens plan er å fase ut nesten halvparten av den i løpet av en tjueårsperiode. Landet har allerede 6 GW med utbygd vindenergi på land. Den første offshore-parken er ventet å være ferdigstilt i løpet av 2025.

– Folk er lei av kullkraften, sier Gajowiecki.

– Folk er lei av røyken fra pipene og forurensningen som legger seg over byene. Polen har noen av de mest forurensede byene i Europa, og mye av årsaken er kullkraften, sier han. Han viser til en spørreundersøkelse der 79 prosent av befolkningen svarte at de mener offshore vindkraft er en god måte å produsere elektrisitet på. Til sammenlikning mente bare 12 prosent av innbyggerne det samme om kullkraften.

Lager ny havvind-lov

Polens offisielle mål er å bygge ut 8 GW med havvind innen 2040. Gajowiecki tror det vil bli mer:

– Vi tror det kan bli et sted mellom 14 og 15 GW. Men alt avhenger av hva som nå kommer fra regjeringen på reguleringssiden, sier han.

Ved siden av ham sitter kollega Kamila Tarnacka som er visepresident i organisasjonen. Hun mener Polen vil få et støtteregime for havvind som likner det Storbritannia har.

Storbritannias støttesystem omtales som Contract for Difference (CFD) og går ut på å gi utbyggerne av vindkraft en garantert minstepris for kraften de leverer. Prisen fastsettes gjennom et auksjonssystem der de som kan bygge ut parken til lavest fastpris får kontrakt på å bygge den ut.

Da Equinor og SSE Renewables ble tildelt kontrakten for å bygge ut Creyke Beck A på Doggerbank, vant de anbudet med en pris på 39.650 britiske pund per MWh (2012-priser). Justert for konsumprisindeks og norske valutapriser, utgjør det i dag en pris på rundt 55 øre per kWh (per 27.11.2019). Det er langt under de vanlige kraftprisene i Storbritannia i dag.

– Jeg tror vi får samme system i Polen. Det ligger an til en ordning etter britisk modell med Contract for Difference og auksjoner, sier Kamilla Tarnacka til TU.

Vil ha mer norsk samarbeid

Selv om Polen enda ikke har bygd noen offshore vindkraftverk er landet sterkt involvert i utbyggingene i Nordsjøen. Polske verft leverer understell og såkalte monopiles som er hva tårn og turbiner festes på. Ifølge PWEA, den polske vindkraftsammenslutningen, vil en utbygging av 6 GW havvind kunne skape 77.000 nye jobber i Polen og bidra med 140 milliarder kroner i bruttonasjonalprodukt innen 2040.

Men møter de ikke vindkraften motstand fra kullindustrien?

– Nei. De spiller absolutt på lag med oss nå, sier Gajowoecki.

– Energiselskapene ser at kullkraft hører fortiden til og ønsker å samarbeide med fornybarindustrien, sier han.

Et av selskapene som har etablert seg i Polen er norske Equinor. I 2018 sikret selskapet seg halvparten av rettighetene til tre store utbyggingsprosjekt sammen med sin polske partner Polenergia.

– Vi er godt fornøyd med å styrke vår tilstedeværelse i Polen, og fortsette samarbeidet med Polenergia, som er et energiselskap med erfaring og innsikt i det polske energimarkedet, uttalte direktør for Strategi og forretningsutvikling i Nye energiløsninger i Equinor, Jens Økland da Equinor gikk inn i den siste av de tre lisensene i 2018.

Den største av Equinors lisenser er Baltyk I som er planlagt 81 kilometer fra Leba, der sjøen er mellom 25 og 35 meter dyp. Equinor eier også 50 prosent av Baltyk II og Baltyk III. Gajowiecki og Tarnacka i PWEA sier Baltyk III antakelig er det første parken som vil bli bygd ut.

– Polenergia har allerede signert en nettilknytningsavtale for Baltyk III. Om reguleringen er på plass i 2020, er det ventet en investeringsbeslutning i løpet av 2021. Da kan lisensen være ferdig utbygd i 2025, sier Tarnacka.

Gajowiecki sier han er veldig glad for å ha Equinor mer på laget.

– Vi liker Equinor. De har erfaring fra prosjekter i flere land rundt Nordsjøen. De gir oss stor kunnskap og vi vil gjerne samarbeide mer med Norge på energiområdet, sier den polske vindkraftsjefen.

I tillegg til Equinor har tyske RWE sikret seg retten til å bygge ut hele fire havvind-prosjekter i Polen med en kombinert størrelse på 1,5 GW. Danske Ørsted er i samtaler med Polska Grupa Energetyczna (PGE) om å kjøpe seg inn i flere andre lisenser.

Også i Litauen

Også nabolandet Litauen har planer om å bygge ut havvind. Under havvindkonferansen her i København uttalte Litauens energiminister, Žygimantas Vaičiūnas, at landet ville bygge 700 MW med havvind innen 2030.

– Det er veldig tydelig at våre klimamål for 2030 ikke er mulig å nå uten offshore vind, uttalte Vaičiūnas under en av sesjonene tirsdag.

Landets mål er å ha 45 prosent fornybar elektrisitet innen 2030. Det vil gi 7 terrawattimer (TWh) strøm, opp fra dagens 1,3 TWh med fornybar strøm. I 2050 er målet å ha 80 prosent fornybar strøm.

Etter mange år med avhengighet av russisk gass, ønsker Litauen å bli energiuavhengig av Russland. Litauen jobber sammen med Polen for å få til en ny undersjøisk kabel på 700 MW som kan knytte de to landene sammen.

Mer enn 3 GW med havvind kan bygges ut i Litauens havområder, ifølge en studie fra Klaipėda universitetet, utført på oppdrag av Litauens energidepartement.