HOUSTON: På verdens største samling for oljeindustriens operatører og leverandører er det en setning som går igjen: Vi må tenke nytt.
Nå er det ikke lenger konkurranse om produksjon og nye ressurser som er temaet. Nå skal det samarbeides, standardiseres og effektiviseres.
Fallet i oljeprisen har en god side: Hele bransjen er innstilt på endring.
Den klamrer seg riktignok fortsatt til mantraet om at verden vil trenge mer energi, les: olje og gass, i flere generasjoner framover.
Men nå tar selv toppsjefene i de største selskapene selvkritikk. Til tross for at oljeprisen alltid har vært labil, innrømmes det at man har vært naiv i sin tro på kontinuerlig vekst.
Seier for miljøet
Den krigen om oljemarkedet som nå pågår ved at Saudi-Arabia pøser ut olje har endret hele konkurransesituasjonen, slik skiferolje og skifergass har gjort det i noen år.
Nå er det plutselig ikke lenger lønnsomt å utvinne olje og gass på den amerikanske landsbygda. Det betyr krise for alle selskapene som er involvert med boring og produksjon, men en seier for miljøkampen.
Frackingmetoden med innsprøyting av uhorvelige mengder grunnvann og kjemikalier, nedslitt infrastruktur, eksplosjoner, ulykker og økende kriminalitet, har ført til varige miljøskader på amerikanske lokalsamfunn.
Skal man dømme etter oppslutningen om OTC, er det ingen krise. Der har skopusserne fortsatt en innbringende uke med å gjenskape glansen i dollarmillionærenes skinnsko.
Til tross for at shuttlebussene kjøres kontinuerlig, er det køer overalt på enorme utstillingsområder - med NRG Stadium som midtpunkt. Noen tonn med biff går med til å fore gjester fra hele verden og støynivået tilsier at det her er stort faglig engasjement om produktutvikling og ny teknologi.
Les også: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut
Dystre utsikter
Men går du opp en etasje for å høre på toppsjefene Technip, GE Oil & Gas, FMC Technologies og brasilianske Luis Arajuo som leder Aker Solutions, blir virkelighetsbildet noe mer dystert.
De tar selvkritikk for silotenkning, mangel på innovasjon, mangel på standardisering og samarbeid.
Nå har alle store selskaper sine forbedringsprogrammer hvor man skal jobbe tettere opp mot leverandørene for å finne fram til ny og mer effektiv teknologi og strømlinjeforme sine egne organisasjoner.
Om olje- og gassproduksjon på landjorda er et skrekkens eksempel på naturinngrep med bruk av giftige kjemikalier og ødeleggelser av vannreservoar, foregår det en fantastisk spennende utvikling under vann.
Der ligger de teknologiske utfordringene, men også kostnadsøkningene.
Tusen milliarder
En undersøkelse fra J. Westwood beregner at investeringene på subsea hardware kan nå nærmere tusen milliarder fram til 2018. Dette er mer enn 80 prosent av det som er blitt investert de siste fem årene.
Kostnadsøkningene skyldes ikke bare teknologiske utfordringer, men like mye krav til utstyr og service, over-engineering, dårlig prosjektledelse og mangel på kompetanse.
Nå ønsker toppsjefene å samarbeide mer med hverandre, forenkle og standardisere, men også innovere og utvikle ny teknologi.
Derfor vil det garantert bli langt flere samarbeidsavtaler framover, slik vi allerede har sett at Statoil gjør med Schlumberger og GE. Like sannsynlig vil det komme flere oppkjøp slik Shell gjorde med BG Group.
Installasjonene av subsea gasskompresjons-anleggene på Gullfaks og Åsgard er et eksempel på teknologisamarbeid mellom store oljeservicebedrifter og Statoil.
Disse vil redusere kostnadene, redusere utslippene og øke effektiviteten.
Les også: Kjemikaliefritt alternativ til fracking vinner internasjonal teknologipris
Strammer til
Statoil har hittil hatt ca. 80 prosent av markedet i Nordsjøen. Når de strammer til på alle sine excel-ark, rammer det nesten alle norske bedrifter med tilknytning til offshorebransjen.
Dette oppleves tøft, men flere leverandører Teknisk Ukeblad har snakket med, gir likevel Statoil ros for å gjøre dette på en konstruktiv måte. Selskapet kapper ikke hånda av leverandørene, men inviterer til diskusjon for at de sammen skal finne mer kostnadseffektive løsninger.
Norske teknologibedrifter nyter stor respekt på OTC. De er kjent for å levere god kvalitet og for å tenke innovativt. Flere av selskapene har fått priser.
"Spotlight on new technology Award" for mindre selskaper gikk i år til Fishbones i Stavanger – for deres nye Dreamliner-teknologi som kan erstatte fracking og bruk av giftige kjemikalier utover det som ligger i borestrømmen.
WiSub fikk pris for sin løsning som gir overføring av strøm og data trådløst gjennom bruk av induksjon og mikrobølger - via et system som har fått navnet Maelstrom.
Les også: Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris
OneSubsea som eies av gigantene Schlumberger og Cameron etter oppkjøpet av Framo Engineering, fikk hovedpris for verdens første våtgass kompressor som skal installeres på Gullfaks.
Tar selvkritikk
Hovedinntrykket fra OTC i år er at hele oljeindustrien er inne i en dyp selverkjennelse av at de har levd altfor høyt på en urealistisk oljepris i altfor mange år siden før finanskrisen.
I tillegg utfordres de av EU og politiske klimakrav om å kutte utslipp. Her ligger Statoil og GE i forkant med sin orientering også mot fornybare energikilder som havvind.
I Houston denne uka har jeg ikke sett en eneste Tesla på veiene, bare i et kjøpesenter. Elbiler er et fyord her.
I denne byen som er blitt USAs fjerde største, er alt lagt til rette for at store SUV-er kan dundre inn og ut av byen. Folk oppholder seg mest i kjøpesentre over og under bakkenivå.
Det er egentlig et trist syn som også byens styrende organer nå arbeider med å endre.
Et par flotte parker er ikke tilstrekkelig for å hamle opp med sterkt økende forurensning og trafikkaos.
Så ja, Houston har ikke bare et problem, men mange, selv om byen fortsatt oppleves som et mekka for alle som vil tjene penger i oljeindustrien.
Kan hende har OTC nådd sin topp. For den andre hovedkonklusjonen etter årets messe er denne: 2016 blir verre.
Les også: «Bak kulissene foregår et høyt spill om oljeprisen»
