Solcellebransjen i Norge er i krise. Selskap etter selskap går konkurs, og vi er tiår unna å nå målet om 8 terawattimer solenergi.
Installasjonstakten synker, og de massive kostnadsreduksjonene på selve panelene gjenspeiles i liten grad i sluttprisen til forbruker. Mange peker på at insentivene har blitt redusert, særlig med innføringen av norgespris. Men kanskje er det ikke insentivene som er problemet, men måten vi tenker solenergi på.
Norgespris er ingen trussel
Panikken rundt norgespris er misforstått. Solceller ble ofte feilaktig solgt som en sikring mot de høyeste strømprisene. I realiteten inntraff de dyreste pristoppene gjerne på morgenen, kvelden eller vinterstid – tidspunkter med lav eller ingen solproduksjon. De ekstreme prisene var derfor aldri et sterkt insentiv for solceller i seg selv.
Norgespris, som gir en mer forutsigbar strømpris, er faktisk en fordel. Den gir en fastsatt besparelse (typisk 1,1 til 1,2 kroner per kWh) for all strøm du produserer og bruker selv. Problemet har vært at forbrukere har blitt prakket på altfor store anlegg, i stedet for en optimal løsning tilpasset selvkonsum, rundt 4–5 kWp. Med fokus på selvkonsum er norgespris en utmerket løsning for solceller av fornuftig skala.
Ikke tenk på taket
Solceller på taket er gårsdagens teknologi. Solcellepaneler koster nå bare noen få hundre kroner per kvadratmeter. De er billigere enn mye annet byggemateriale og bør i større grad integreres på andre flater: vegger, gjerder, garasjer og boder.
Dette løser også et annet problem: orientering. Et tak mot sør produserer mest når solen skinner mest, hvilket ofte sammenfaller med lave strømpriser grunnet høy europeisk solproduksjon. Vi bør heller installere anlegg øst-vest, gjerne vertikalt, for å produsere strøm når vi trenger det mest – på formiddag og ettermiddag. Dette maksimerer selvkonsumet. Ny teknologi, som bifacial paneler (strøm fra begge sider), er ideelt for vertikal øst-vest-orientering.
Kutt kostnadene
Over 80 prosent av kostnadene for et solcelleanlegg er relatert til andre kostnader enn komponentene – timer til montør, elektriker, søknader og diverse administrasjon. Selve komponentene er billige, og et lite anlegg koster gjerne kun 20.000 til 30.000 kroner i deler.
.png){kind=logo}
.jpg)
Den største gevinsten ligger i å gjøre solceller til plug-and-play.
Med lavspenningsanlegg basert på mikroinvertere blir solcelleinstallasjon så enkelt som å plugge inn en panelovn. I Tyskland er det på vei en egen DIN-standard for pluggbare anlegg. I Norge har NK64-komiteen signalisert at selvinstallasjon av pluggbare anlegg på en dedikert og merket kurs, tillates. Her trengs ytteligere avklaringer og tilrettelegging.
Vi må gjøre solcelleteknologien tilgjengelig for vanlige folk. La huseieren som pusser opp kjøkkenet, også kunne skru opp et solcelleanlegg på veggen og plugge det i. Hvorfor gjøre det mer komplisert og dyrere enn nødvendig?
For å få fart på solcelleutviklingen i Norge, må vi tenke nytt: Vertikale, øst-vest-vendte anlegg, basert på mikroinvertere og plug-and-play-løsninger. Få solceller til folket – det er veien til terawattimer.
Kutter strømkostnaden med fire milliarder
