Lønnsoppgjøret 2021

Onsdag møtes NHO og LO: Steile fronter ved innspurten til lønnsoppgjøret

Frontene er hardere enn vanlig før vårens lønnsoppgjør. Med pandemien som bakteppe blir oppgjøret ekstra krevende, tror arbeidslivsforsker.

Konstituert LO-leder Peggy Hessen Følsvik stiller til lønnsforhandlinger med krav om at kjøpekraften opprettholdes og at lavtlønte får et ekstra tillegg.
Konstituert LO-leder Peggy Hessen Følsvik stiller til lønnsforhandlinger med krav om at kjøpekraften opprettholdes og at lavtlønte får et ekstra tillegg. (Foto: NTB)

Frontene er hardere enn vanlig før vårens lønnsoppgjør. Med pandemien som bakteppe blir oppgjøret ekstra krevende, tror arbeidslivsforsker.

– Spørsmålet er om frontene er hardere. Og det er de nok, sier arbeidslivsforsker Kristine Nergaard ved Fafo til NTB.

Onsdag går startskuddet for innspurten i lønnsoppgjøret. Da møtes NHO og LO for formelt å overlevere sine krav til hverandre.

Det er allerede kjent at partene står langt fra hverandre i år. NHO går til forhandlingsbordet med krav om at rammen for årets lønnsoppgjør ikke overstiger 2,2 prosent, som er anslått lønnsvekst hos Norges handelspartnere. Ettersom den anslåtte prisstigningen er på 2,8 prosent, tar NHO i realiteten til orde for en reallønnsnedgang.

LO krever på sin side at kjøpekraften opprettholdes, og at lavtlønte får et ekstra løft.

Kravoverleveringen skulle egentlig ha skjedd 15. mars, men måtte utsettes fordi LO-leder Hans-Christian Gabrielsen døde uventet. Partene har frist på seg til midnatt natt til lørdag på å bli enige.

Les også

– Krevende forhandlinger

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun er lønn det skal forhandles om. Vanligvis går slike oppgjør nokså fredelig for seg, men i år kan det bli ekstra krevende, ikke minst fordi koronapandemien har rammet næringslivet så ulikt, mener Nergaard.

– Det kommer til å bli en dragkamp om både rammen og lavlønnstilleggene, sier arbeidslivsforskeren, som er temmelig sikker på at oppgjøret vil ende hos riksmekleren.

I mellomoppgjørene blir lavtlønte som regel sikret et ekstra tillegg. De siste årene har dette vært gitt til folk med en snittlønn på 90 prosent av industriarbeiderlønn, men i år krever NHO at innslagspunktet settes lavere. Det vil medføre at færre faller innunder ordningen.

– NHO har vært veldig klare på at det er lite penger å hente, mens LO har en klar ambisjon om likelønns- og lavlønnsprofil. De vil nok ikke kjøpe argumentet om at folk i serverings- og renholdsbransjen ikke skal ha mer penger, men peke på at folk vil stå i kø på utestedene til høsten. Så LO er nok ikke veldig innstilt på dette, sier Nergaard.

Frontfagsmodellen en utfordring

Blant offentlig ansatte, som lærere og sykepleiere, har det allerede vært murret kraftig over at lønnsforskjellene øker. I fjor var det bare offentlig sektor som forholdt seg til rammen på 1,7 prosent som ble forhandlet fram, mens privat sektor endte til dels langt over.

Utfordringen er at det offentlige har små muligheter til å gi lønnstillegg som er større enn rammen, påpeker Nergaard.

– Det vil være veldig vanskelig for både staten som arbeidsgiver og KS å gå utenom det som er avtalt for frontfaget. Det vil føre til kraftig politisk diskusjon og vil sette hele modellen for norsk lønnsdannelse i spill, sier hun og peker på at da vil også industriarbeiderne kreve mer lønn.

– På lengre sikt kan det få konsekvenser for økonomien, som svekket konkurranseevne og tapte arbeidsplasser i industrien, sier hun.

Heller ikke streikevåpenet er mye verdt i årets oppgjør.

– Sykepleierne og andre helsearbeidere vet jo at det er umulig å gjennomføre en stor streik akkurat nå. I år kan vi være helt sikre på at den straks vil havne i lønnsnemnd, sier Nergaard.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå