Flytende havvind er en ny teknologi i rivende utvikling. I høst ble det første flytende havvindprosjektet i Frankrike installert, basert på helt nye løsninger som kan medføre merkbare kutt i kostnader.
Provence Grand Large-prosjektet (PGL) ble installert på hundre meters dyp utenfor Marseilles i oktober. Frankrike sluttet seg dermed til Norge, Portugal og Storbritannia på den eksklusive listen over europeiske land med en flytende vindpark utenfor kysten. PGL er et kommersielt prosjekt som i løpet av kort tid vil forsyne 45.000 innbyggere i Marseilles-regionen med strøm fra flytende havvind.
Sammenlignet med bunnfast havvind er flytende havvind fortsatt en ny teknologi med relativt høye produksjonskostnader. Etter hvert som det kommer stadig flere flytende havvindprosjekter, forventes kostnadene å falle kraftig i årene som kommer – faktisk med så mye som to tredeler innen 2050, ifølge DNV.
Med Utsira Nord-prosjektet kommer Norge til å være blant pionerene i kommersialiseringen av en ny global fornybarnæring. Også en rekke andre land har planer for nye flytende havvindparker, og for hvert prosjekt forventes innovasjon og kostnadsreduksjoner. For å drive fram ønsket innovasjon trenger bransjen flere prosjekter, mer konkurranse og mer testing av ulike konsepter.
Norsk spesialkompetanse
EDF Renewables, sammen med Haugesund-baserte Deep Wind Offshore og et bredt spekter av norske leverandører og kompetansemiljøer, er blant dem som er rede til å søke om konsesjon på Utsira Nord.
Det vil i så fall ikke være første gang samarbeid over landegrensene blir viktig for et flytende havvindprosjekt. Norsk spesialkompetanse spilte en viktig rolle i prosjektlogistikken da Provence Grand Large-prosjektet ble montert ved havnen og senere installert på dypt vann. Det norske selskapet BOA Offshore sto for sjøsetting av fundamentene, og Solstad-fartøyet Normand Installer installerte inter array-kablene etter at turbinene hadde blitt montert og slept ut til parken.
Parken består av tre Siemens Gamesa 8,4 MW-turbiner med en rotordiameter på 154 meter og en høyde på 174 meter. Turbinene er montert på 2800 tonn tunge stålflytere av typen Tension Leg Platform. Det er første gang slike flytende fundamenter tas i bruk i en kommersiell vindpark. Den høye spenningen i fortøyningslinene sikrer stor stabilitet. Fundamentene kan dermed bygges med mindre bruk av materialer. Stabiliteten er faktisk så god at at turbinprodusentene ga PGL de samme ytelsesgarantiene som de vanligvis gir for bunnfaste turbiner – garantier de ikke tidligere har gitt for flytende havvind.
Skraper ikke mot havbunnen
Hver flytende havvindturbin er utstyrt med seks fortøyningsliner som hver er koblet til havbunnen med tre ankere. Den høye spenningen gjør at linene ikke skraper mot havbunnen og forstyrrer naturmiljøet. Den oppspente løsningen bidrar også til å skape et mindre fotavtrykk for installasjonen, slik at havvindparken blir mindre begrensende for andre havbrukere, for eksempel fiskere.
Siden flytende turbiner krever kabler som kan følge dønningenes bevegelser, ble det for første gang tatt i bruk en 66 kV dynamisk kabel. Kabelgrensesnittet har et nytt hurtigfrakoblingssystem som gjør det mulig med raskere vedlikehold og dermed redusert produksjonstap som følge av nedetid.
I PGL-prosjektet testes et automatisert radarsystem for å overvåke fugl og deres bevegelsesmønster. Radarsystemet vil snart bli flyttet ut til havvindparken, slik at man i detalj kan følge fuglers bevegelser og begrense mulige skader.
Ja, Norge kan bli ledende
Kappløpet om å finne de gode og kommersialiserbare løsningene innen flytende havvind er med andre ord i full gang. For Norge er Utsira Nord-utlysningen viktig fordi prosjektet vil kunne spille på landets spesialkompetanse knyttet til energi og maritim virksomhet offshore. At BOA Offshore og Solstad var viktige bidragsytere til PGL-prosjektet, viser nettopp hvor aktuell norsk kompetanse kan være når verden skal skalere opp og kommersialisere flytende havvind.
Vårt syn er at norsk kompetanse og norske leverandører kan bli ledende i fremtidens flytende havvindnæring. Nå krysser vi fingrene for at Norge griper muligheten til å bli ledende innen flytende havvind og at tildelingen av Utsira Nord blir avgjort i løpet av 2024.
Fornybar-topp: – Vil bli en lønnsom næring uten behov for subsidier
