Strategien må anerkjenne at norsk olje- og gassnæring fortsatt vil ha en rolle i flere tiår fremover, men at denne rollen må kombineres med en offensiv satsing på fornybar energi og karbonhåndtering. Dette handler ikke om konkurrerende sektorer, men om å legge til rette for at offshore-kompetanse og kapasitet, infrastruktur og kraftsystemer integreres for å redusere utslipp og gi ny verdiskapning.
Med hensyn til verdiskapning handler det om å sikre stabile rammevilkår, investeringer og arbeidsplasser. Strategien må sørge for at investeringene styrker norsk leverandørindustri og fremmer teknologi som kan eksporteres globalt – enten det gjelder elektrifisering, flytende havvind eller CO2-lagring.
Fra et miljø- og klimaperspektiv handler det om å bruke denne omstillingen til å redusere utslipp, beskytte natur og bygge en energifremtid basert på fornybare kilder. En strategi som kombinerer utslippskutt, elektrifisering og utbygging av flytende havvind vil være et viktig bidrag.
Det er kostnadene som er den store utfordringen for flytende havvind, ikke aksept i befolkningen eller tilgang til areal. Det aller meste av tilgjengelig havareal har vanndyp over 50 meter. Det gjelder i verden og i Norge. DNVs rapport «Energy Transition Outlook» for 2025 peker på at markedskreftene alene ikke er nok til å drive kostnadene ned raskt nok – industrien trenger et løft i etterspørselen for å bygge volum, lære og standardisere. Men da kan også kostnadene bli redusert raskt.
Norsk sokkel er i endring
Sokkeldirektoratets ressursrapport (2024) viser at oljeproduksjonen kan komme til å reduseres betydelig allerede før 2040. Som et eksempel var britisk produksjon på topp i 1999 og ble redusert med 50 prosent på 15 år. Det kan bli et tilsvarende mønster på norsk sokkel: Rask nedgang i produksjon, men med en betydelig haleproduksjon til 2050 og kanskje lenger. For å sikre effektiv ressursutnyttelse skal mindre funn knyttes opp mot eksisterende infrastruktur, slik at investeringer og utslipp holdes nede.
Lave CO2-utslipp er avhengig av elektrisk kraft uten utslipp. Til forskjell fra bunnfast havvind kan flytende havvind etableres der det er mest hensiktsmessig å legge offshorekabler og dermed bidra til fleksibel kraftforsyning og regional balansering. Levetiden for kraftproduksjon til havs vil normalt være lenger enn for olje- og gassfelt, og planlegging av et nettverk av kraft- og kommunikasjonskabler kan gi stordriftsfordeler over tid.
Nye studier peker på hvordan slike løsninger kan realiseres i praksis. Sintef beskriver i artikkelen «Wind-powered offshore energy hubs supplying offshore oil and gas installations» hvordan flytende havvind kan være med på å skape fleksible energiknutepunkter på sokkelen. Oxford Energy diskuterer behov for et mer helhetlig regulatorisk rammeverk i sin analyse «Offshore oil and gas infrastructure electrification and offshore wind: a legal exploration». Teknologiske, regulatoriske og politiske virkemidler må utvikles i sammenheng for å realisere lave utslipp og høy energisikkerhet.
Industriell utvikling og nordisk samarbeid
Offshore-erfaring og leverandørindustri gir muligheter for Norge som må utnyttes gjennom forutsigbar politikk og tilstrekkelig utbyggingstakt. Samtidig vil utvikling av industriell produksjonskapasitet for flytende havvind være krevende. Norge kan søke et nært samarbeid med Sverige, som har tung erfaring innen industriell produksjon, materialteknologi og automatisering.
Et slikt samarbeid kan kombinere norsk offshore- og energi-kompetanse med svensk industriell kapasitet og samtidig bidra til å styrke verdikjeder i begge land. En koordinert nordisk satsing – der Danmark bidrar med erfaring fra havvindutbygging, Sverige med industriell produksjon og Norge med offshore teknologi og CO2-håndtering – kan danne grunnlaget for en komplett verdikjede for havbasert energi. Felles satsing kan øke sannsynlighet for suksess og redusere risiko.
Strategisk betydning
Europa vil i mange år fortsatt trenge olje og særlig gass. Med lave utslipp på ny produksjon og utvikling av CO2-lagring på norsk sokkel kan norsk energi være et bedre alternativ enn mange andre kilder.
Bellona har pekt på at det ikke er mulig å klare seg uten olje og gass i overskuelig fremtid og at karbonfangst og lagring (CCS) må utvikles raskt. Produksjon uten utslipp øker sannsynligheten for at nye utbygginger blir vedtatt. Ved å kombinere produksjon med lave utslipp, elektrifisering og CO2-injeksjon kan norsk sokkel sette en standard internasjonalt for hvordan energiomstilling og industriell videreutvikling kan forenes.
Byggindustrien kan alene bryte 1,5-gradersmålet
