energi

NVE: Større kraftoverskudd enn ventet de nærmeste årene

Kraftbalansen blir strammere, men strømforbruket blir ikke så høyt som tidligere anslått fram mot 2029, ifølge NVE.

Kraftbalansen blir strammere fram mot 2029, ifølge NVE.
Kraftbalansen blir strammere fram mot 2029, ifølge NVE. Arash A. Nejad
8. apr. 2025 - 07:06

Vi kommer fortsatt til å ha kraftoverskudd i Norge i normalår, selv om overskuddet blir mindre enn i dag, slår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fast i en rapport.

I fjor hadde Norge et overskudd på 18TWh. Det vil ligge på 11 TWh i 2029, ifølge prognosen.

– Det norske kraftforbruket vil nok øke i årene framover, men neppe så mye som vi tidligere trodde, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Kuttet batterifabrikker og hydrogensatsing

Forbruksveksten er justert ned med 5 TWh i forhold til forrige prognose, som gjaldt fram til 2028. Den viktigste grunnen er at en rekke store planer om hydrogen eller batteriproduksjon er nedskalert, utsatt eller avlyst.

På den andre siden vokser kraftforbruket til datasentre mer enn man trodde.

– Summen er likevel lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen, sier Lund.

– Vi har også fått et mer væravhengig kraftsystem, så vi kan få underskudd i enkeltår. Men det har vi også hatt tidligere, sier han.

Kraftforbruket vil øke med rundt 10 TWh de neste fem årene. Det som vil trekke mest strøm er:

* Elektrifisering av transportsektoren.

* Elektrifisering av sokkelen – petroleumsnæringen.

* Flere datasentre.

Nå kan Forsvaret overta redningstjenesten i Nord-Norge. En opsjonsavtale om å kjøpe flere SAR Queen-helikoptre gikk ut ved nyttår, men regjeringen har forlenget fristen ut februar.
Les også:

Forsvaret tar over redningshelikoptrene i Tromsø

Færre vil ha solceller på taket

Vi vil få mer strøm å spe på med fra vannkraft og noe mer solkraft de nærmeste årene. NVE ingen nye vindkraftanlegg i produksjon de nærmeste årene.

Solkraft vokser dessuten mye tregere enn tidligere antatt. Grunnen er at private husholdninger og mindre næringsvirksomheter har bremset opp når det gjelder å installere solcellepanel.

NVE har ikke regnet på hva slags utfall regjeringens Norgespris vil få for folks strømforbruk. Makspris-forslaget er møtt med kritikk for at det svekker folks motivasjon for å installere solceller eller drive energisparing.

– Det er en avveining mellom å gi trygghet mot høye strømpriser og energieffektivisere, sier Lund.

«For å stabilisere kraftprisen i Nord-Norge uten å kannibalisere på Nordland, vil en måtte gi konsesjoner på minst 5,5 TWh ny kraft tilsvarende anslagsvis 1.400 MW bare for å dekke Melkøya, uten rom for ny industri. NVEs egne analyser adresserer ikke denne realiteten overhodet», skriver Dirdal.
Debatt

NVE analyserer hva de selv tror – ikke hva Stortinget har vedtatt

<span>Norge ligger ikke an til å nå målet om strømsparing i bygg, og solkraftproduksjon har også bremset opp, ifølge energidirektør Kjetil Lund.</span><span> Foto: Eirik Helland Urke</span>
Norge ligger ikke an til å nå målet om strømsparing i bygg, og solkraftproduksjon har også bremset opp, ifølge energidirektør Kjetil Lund. Foto: Eirik Helland Urke

Langt etter målet om strømsparing

Det er også klart at Norge ligger betydelig etter når det gjelder målet om strømsparing i bygg, går det fram av NVEs oppsummering.

Stortinget har vedtatt at landet bør kunne kutte 10 TWh i kraftforbruk i løpet av en tiårsperiode. Her ligger vi godt under halvveis til målet – NVE anslår at vi vil ha oppnådd energisparing på 4 TWh i 2029, gitt dagens virkemiddelbruk.

– Dette har vi sagt lenge, men nå sier vi det enda tydeligere: Med dagens virkemiddelbruk er det stor avstand, sier energidirektøren.

– Det krever politikk. Strømpris og strømstøtteordninger betyr en del for motivasjonen til den enkelte, sier han.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund får inn mange søknader for tiden. Men den forespeilede økningen på 10-15 prosent er målt i effekt, ikke energi.
Kommentar

Kraftboom eller kraftmangel?: Lund og Holsether tar en ny runde i ringen 

Rekordhøy strømproduksjon i fjor

Rapporten oppsummerer også utviklingen i 2024. Hovedpunktene er:

* Kraftforbruket økte og var det høyeste siden 2021. Forbruket gikk opp i samtlige sektorer.

* Strømprisene har sunket siden energikrisen og lå i fjor på nivå med prisene før 2021.

* Norge hadde en nettoeksport på nesten 18 TWh. Det var mye nedbør i fjor, og Norge hadde rekordhøy kraftproduksjon.

* Det var nettoeksport til alle naboland, unntatt Sverige.

* Storbritannia er den største mottakeren av norsk kraft (nesten 10 TWh), deretter følger Danmark (6,5 TWh), Tyskland (5,8 TWh) og Nederland (2,9 TWh).

Brannvesenet melder om kraftig brann i Kleivi Næringspark, på grensa mellom Hol og Ål.
Les også:

100.000 liter olje gjør det krevende å slukke trafobrann i Hallingdal

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.