Forsvaret vil ikke oppgi antallet missiler på lager, men NRKs kilder viser at beholdningen er svært lav. Hvis Norge blir angrepet og kampflyene skal slåss i lufta mot fiendtlige jagerfly, er det ikke nok slike missiler til å bevæpne alle flyene samtidig, skriver kringkasteren.
Det er mellomdistanse luft-til-luft-missilene Amraam det skal være mangel på. Disse ble bestilt i 2022, men som følge av krigen i Ukraina er leveringstiden lang.
Ifølge Forsvarsmateriell har Norge bestilt flere hundre av det nye og oppgraderte Amraam 120D-missilet, som skal ha bedre motor og styringssystem enn forgjengeren.
– Vi har sendt inn behovet for flere våpen, og de er satt i bestilling. Så er vi i samme situasjon som stort sett alle andre i Nato. Det er lange leveringstider, fordi det er store behov primært i Ukraina, sier Rolf Folland, tidligere sjef for Luftforsvaret, til NRK. Han ble intervjuet av kanalen mens han fortsatt var sjef for Luftforsvaret.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen svarer at det er en akseptert risiko.
– Dette var en dypp i beredskap som var godt kjent, både i forsvaret og politisk. I overgangen mellom et gammelt system og et mye mer moderne og nytt system. Så det har vært en akseptert risiko, svarer forsvarssjefen til NRK.
TU meldte i august at amerikanske myndigheter har godkjent et potensielt salg av Amraam-ER for 4,3 milliarder kroner, men disse skal etter planen brukes i bakkebasert luftvern.
Norge har også hatt et skrikende behov for mer luftvern, har TU tidligere meldt. Også luftvernbatteriet Nasams bruker en variant av det aktuelle Amraam-missilet.
F-16 er operativ i Ukraina: «Ingen tvil» om at svenske Gripen er bedre egnet