Bergensstudentene besøkte i mars skolen de har brukt de siste to årene på å realisere. (Bilde: Prosjekt Uganda)

PROSJEKT UGANDA

Norske ingeniørstudenter bygger skole i Uganda

Valgte en praktisk tilnærming til bacheloroppgaven.

Prosjekt Uganda

  • Prosjektet er en del av bacheloroppgaven til de fem byggingeniørstudentene Olle Nyberg, Øyvind Steine, Eirik Bjørnestad, Inge André Larsen og Magnus Knutsen.
  • Studentene studerer ved Høyskolen i Bergen.
  • Oppgaven går ut på bygging av en skole i Uganda.
  • Studentene har samlet inn penger, hovedsakelig fra ingeniørbedrifter.
  • De har nå samlet inn tilsammen 436.009 kroner.
  • Veldedighetsorganisasjonen Chime har vært med og hjulpet studentene å gjennomføre prosjektet.
  • Se mer om prosjektet på www.prosjektuganda.no

I nesten to år har byggingeniørstudenter fra Høyskolen i Bergen jobbet med planene om å bygge en skole i Uganda.

De har samlet inn over 400.000 kroner, de har prosjektert og planlagt.

I mars dro de ned for å se prosjektet realiseres.

Les også: De leverer tak basert på mål fra Google Earth

Fra oppgave til bygg

– Ideen begynte da jeg startet å tenke på bacheloroppgaven min. Jeg ville gjøre noe mere enn å skrive en teoretisk oppgave og kom frem til at jeg ønsket å bygge et bygg i et u-land, forteller byggingeniørstudent Olle Nyberg.

Ved hjelp av den veldedige organisasjonen Chime og en gruppe medstudenter begynte arbeidet med ideen, som videreutviklet seg til en skole i Uganda.

– Vi støtte raskt på en del utfordringer. For å bygge i Uganda må man eie en tomt, der kan man ikke gjøre om man ikke kommer fra Uganda. Heldigvis hadde Chime flere samarbeidspartnere i Uganda allerede, og fant en løsning på dette, forteller Nyberg.

Les også:  Brusflasker og kokosnøtter gir bedre hus i u-land

Lokale materialer og arbeidere

I dag er hovedbygget til skolen i ferd med å ferdigstilles. Studentene har valgt å benytte seg av lokale materialer og lokale arbeidere til byggingen av skolen.

– Vi har valgt å bruke materialer arbeiderne kjenner for å unngå komplikasjoner, støtte lokale bedrifter og for å unngå høye priser ved import fra andre land, forklarer Nyberg.

Lettvegger og ikke-bærende konstruksjoner i skolen består av teglstein. Nyberg forteller at teglstein ikke er benyttet til de bærende konstruksjonene fordi kvaliteten på steinen varierer for mye.

– Kvaliteten er ikke tilstrekkelig med tanke på jordskjelv, sier han.

Som bærende konstruksjoner har studentene dermed valgt et skjelettsystem av betongbjelker og søyler.

Les også: Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år

Studentene har valgt å bruke lokale arbeidere og materialer i byggingen av skolen i Uganda. Prosjekt Uganda

Utfordrende materialer

Uganda kjennetegnes av store nedbørsmengder og høye temperaturer. Så ved valg av materialer har studentene hatt mange hensyn å ta.

– Helst skulle vi hatt et tak av palmeblader, men det får man ikke lov til av lokale myndigheter. Da mener de man går tilbake i utviklingen av landsbyen. Vi må derfor ha blikk, som kan være utfordrende når monsunregnet setter i gang. Det blir utrolig bråkete. Derfor har vi valgt å støpe himlingen i betong, forklarer Nyberg.

På grunn av den sterke solen har studentene i tillegg vært nøye med plasseringen av skolen.

– Vi har valg å plassere skolebyggene langs en øst-vestlig akse for å redusere eksponeringen av sol, sier Nyberg.

Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål

Uenigheter om HMS

Målet er at skolen skal romme opp til 200 barn. Bergensstudentene har dermed vært veldig opptatt av byggenes sikkerhet.

– Siden området er jordskjelvsutsatt har vi valgt å konstruere et relativt tett søyle- og bjelkesystem, sier Nyberg.

Noe den lokale prosjektlederen ikke ser poenget i.

– Prosjektlederen mener de ekstra søylene for å sikre bygget under jordskjelv er sløsing av tid og penger, og at vi heller burde hatt fokus på å bygge skolen så stor som mulig. Arbeiderne der nede har et veldig ulikt syn på sikkerhet og HMS enn hva vi er vant med her i Norge, forteller Nyberg.

Les også: Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget

Hovedbygg og toalett skal være ferdigbygget i løpet av sommeren. Prosjekt Uganda

Støtte fra ingeniørbedrifter

Den største utfordringen studentene har møtt på, er imidlertid ikke uenigheter om hvordan ting gjøres på i Afrika kontra i Norge.

– Den største utfordringen har vært å samle inn nok penger til skolen. Da vi startet trodde vi det var mulig å samle inn 470.000 kroner i løpet av noen måneder ved å søke på ulike legater og fond. Det gikk ikke. Så vi gikk over til å søke støtte fra bedrifter, sier Nyberg.

Så langt har de fått inn 436.009 kroner.

– Støtten kommer hovedsakelig fra ingeniørbedrifter. Rambøll og Veidekke er nok de som har hjulpet oss mest.

Nå som byggingen er langt på vei, og studentene nærmer seg fristen på den teoretiske oppgaven, er målet at konseptet de har utvikles kan gjøres om til en standard, og benyttes til skolebygg andre steder i Øst-Afrika.

– Konseptet vil ligge på våre og Chime sine nettsider, og kunne lastes ned og benyttes av alle som måtte ønske det, avslutter Nyberg.

Les også

Behovstyrt ventilasjon og lysstyring sparer inn flere hundre tusen i året

– Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig

Ny teknologi gir 25 prosent lettere gipsplater